forslag:
I
Lovens tittel skal lyde:
Norges rikes grunnlov
–
Noregs rikes grunnlov
§ 1 skal lyde:
Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.
–
Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og
uavhendeleg republikk.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
B. Om den utøvende makt
–
B. Om den utøvande makta
§ 3 skal lyde:
Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten.
Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov.
–
Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten.
Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i lov.
§§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
Regjeringen skal bestå av en statsminister og
minst syv andre medlemmer. Alle regjeringens medlemmer skal være
stemmeberettigede norske borgere.
Regjeringen fordeler gjøremålene blant sine
medlemmer slik den finner det tjenlig. Til å delta i regjeringsmøter
ved siden av de faste medlemmer kan regjeringen i særlige tilfeller
tilkalle andre norske borgere, men ikke presidenten eller medlemmer
av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken
må ikke på samme tid være medlemmer av regjeringen.
–
I regjeringa skal det vere ein statsminister
og minst sju andre medlemmer. Alle medlemmene av regjeringa skal
vere røysteføre norske borgarar.
Regjeringa fordeler gjeremåla mellom medlemmene
slik ho meiner det er tenleg. Til å vere med på regjeringsmøte ved
sida av dei faste medlemmene kan regjeringa i særlege høve kalle
inn andre norske borgarar, men ikkje presidenten eller medlemmer
av Stortinget.
Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må
ikkje samstundes vere medlemmer av regjeringa.
§ 13 skal lyde:
Regjeringens saker avgjøres ved stemmegivning. Ved
stemmelikhet har statsministeren eller, i dennes fravær, den første
av de tilstedeværende statsråder to stemmer.
–
Sakene til regjeringa blir avgjorde med røysting.
Står røystene likt, har statsministeren eller, om han er borte, den
fyrste av statsrådane som er til stades, to røyster.
§ 14 skal lyde:
Regjeringen kan utnevne statssekretærer til
å bistå regjeringens medlemmer i utførelsen av deres gjøremål utenfor
regjeringsmøtene. Den enkelte statssekretær handler på vegne av
det medlem av regjeringen som hun eller han er knyttet til, i den
utstrekning dette medlem bestemmer.
–
Regjeringa kan utnemne statssekretærar til å
hjelpe medlemmene av regjeringa med gjeremåla deira utanfor regjeringsmøta.
Kvar statssekretær handlar på vegner av den medlemmen av regjeringa
som ho eller han er knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
§ 15 skal lyde:
Ethvert medlem av regjeringen har plikt til
å fratre sitt embete etter at Stortinget har fattet vedtak om mistillit
til vedkommende alene eller til den samlede regjering.
Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit,
kan det bare utføres gjøremål som er nødvendige for en forsvarlig
embetsførsel.
–
Kvar medlem av regjeringa har plikt til å gå
av etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til vedkommande
åleine eller til heile regjeringa.
Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit,
kan det berre utførast slike gjeremål som trengst for forsvarleg embetsførsle.
I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd gjøres følgende
endringer:
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål
og med «regjeringa» på nynorsk.
§ 20 første ledd skal lyde:
Regjeringen har i regjeringsmøte rett til å
benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta
regjeringens nåde eller underkaste seg den idømte straff.
–
Regjeringa har i regjeringsmøte rett til å gje
forbrytarar nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å
ta imot nåden frå regjeringa eller ta den idømde straffa.
§ 21 skal lyde:
Regjeringen velger og utnevner alle sivile og
militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen.
–
Regjeringa vel og utnemner alle sivile og militære embetsmenn.
Dei har plikt til å vere lydige og tru mot konstitusjonen.
§ 22 første ledd første og annet punktum
skal lyde:
Statsministeren, de øvrige medlemmer av regjeringen
og statssekretærene kan uten dom avskjediges av regjeringen. Det
samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved regjeringens kontorer
eller i utenrikstjenesten, sivile overøvrighetspersoner, sjefer
for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger
og høystbefalende på krigsskip.
–
Statsministeren, dei andre medlemmene av regjeringa
og statssekretærane kan utan dom avsetjast av regjeringa. Det same
gjeld for dei embetsmennene som er tilsette ved regjeringskontora
eller i utanrikstenesta, sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for
regiment og andre militære korps, kommandantar på festningar og
høgstbefalande på krigsskip.
§ 23 første ledd skal lyde:
Regjeringen kan dele ut ordener til hvem den
vil, til belønning for utmerkede fortjenester, som må kunngjøres
offentlig. Regjeringen kan ikke tildele annen rang eller tittel
enn den et embete medfører. Ordenen fritar ingen for statsborgernes
felles plikter og byrder og gir heller ikke fortrinnsrett til statlige
embeter. Embetsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel
og rang de hadde i embetet. Dette gjelder ikke regjeringens medlemmer
eller statssekretærene.
–
Regjeringa kan gje ordenar til kven ho vil,
til påskjøning for framifrå gagnsverk, som må kunngjerast offentleg.
Regjeringa kan ikkje tildele annan rang og tittel enn den eit embete
fører med seg. Ordenen fritek ingen for dei plikter og bører som
er sams for statsborgarane, og gjev heller ikkje førerett til statlege
embete. Embetsmenn som får avskil i nåde, får ha den tittelen og
rangen dei hadde i embetet. Dette gjeld ikkje medlemmene av regjeringa
eller statssekretærane.
§ 24 oppheves.
§ 25 første ledd første punktum skal lyde:
Regjeringen har høyeste befaling over rikets
forsvarsmakt.
–
Regjeringa har høgste befalinga over forsvarsmakta til
riket.
§ 26 første ledd skal lyde:
Regjeringen har rett til å sammenkalle tropper,
begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve
folkerettslige avtaler og sende og motta sendemenn.
–
Regjeringa har rett til å kalle saman troppar,
byrje krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie opp folkerettslege
avtaler og sende og ta imot sendemenn.
§ 27 skal lyde:
Alle regjeringens medlemmer skal møte i regjeringsmøter
når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas der når
ikke over halvparten av medlemmene er til stede.
–
Alle medlemmene av regjeringa skal møte i regjeringsmøte
når dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må takast der når
ikkje over helvta av medlemmene er til stades.
§ 28 skal lyde:
Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige saker
skal foredras i regjeringsmøte av det medlem av regjeringen hvis
fagområde de tilhører. Hun eller han skal ekspedere sakene i overensstemmelse
med regjeringens beslutning.
–
Tilrådingar om embetsutnemningar og andre viktige
saker skal målberast i regjeringsmøte av den medlemmen av regjeringa
som har det fagområdet dei høyrer til. Ho eller han skal ekspedere
sakene i samsvar med avgjerda til regjeringa.
§ 29 skal lyde:
Hindrer lovlig forfall et medlem av regjeringen
fra å møte og foredra de saker som tilhører hennes eller hans fagområde,
skal disse saker foredras av et annet medlem, som regjeringen konstituerer
til det.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at
ikke flere enn halvparten av det bestemte antall medlemmer er til
stede, skal så mange andre personer som nødvendig konstitueres til
å delta i regjeringsmøtet.
–
Hindrar lovleg forfall ein medlem frå å møte
og målbere saker som høyrer til hennar eller hans fagområde, skal
sakene målberast av ein annan medlem, som regjeringa konstituerer
til det.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at
ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på medlemmer er til
stades, skal så mange andre personar som naudsynt konstituerast
til å vere med på regjeringsmøtet.
§ 30 skal lyde:
I regjeringsmøtet føres det protokoll over alle
de saker som behandles der. De diplomatiske saker som regjeringen
beslutter å hemmeligholde, føres inn i en egen protokoll. Det samme
gjelder de militære kommandosaker som regjeringen beslutter å hemmeligholde.
Enhver som deltar i regjeringsmøte, har plikt
til å si sin mening med frimodighet. Mener noe medlem av regjeringen
at regjeringens beslutning strider mot statsformen eller landets
lover, har hun eller han plikt til å gjøre kraftige motforestillinger
og tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke har protestert
på denne måte, anses for å ha vært enig i regjeringens beslutning
og er ansvarlig for det, slik som det siden blir bestemt, og kan
av Stortinget settes under tiltale for Riksretten.
–
I regjeringsmøtet blir det ført protokoll over
alle saker som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som regjeringa
vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein særskild protokoll.
Det same gjeld dei militære kommandosakene som regjeringa vedtek
å halde løynde.
Kvar den som er med på regjeringsmøte, har plikt
til å seie si meining med frimod. Meiner nokon medlem av regjeringa
at avgjerda til regjeringa strir mot statsforma eller lovene i landet,
har ho eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og skrive si
meining i protokollen. Den som ikkje har protestert såleis, blir
rekna for å ha vore samd i avgjerda til regjeringa og er ansvarleg
for det, slik som det sidan blir fastsett, og Stortinget kan setje
vedkommande under tiltale for Riksretten.
§ 31 skal lyde:
Alle regjeringens beslutninger utferdiges i
dens navn og undertegnes av statsministeren eller, om statsministeren
ikke har vært til stede, av det første av regjeringsmøtets tilstedeværende
medlemmer.
–
Alle avgjerdene til regjeringa blir utferda
i namnet til regjeringa og blir underskrivne av statsministeren
eller, om statsministeren ikkje var til stades i regjeringsmøtet,
av den fyrste av dei medlemmene som var det.
§§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44,
45, 46, 47 og 48 oppheves.
§ 62 skal lyde:
De tjenestemenn som er ansatt ved regjeringens kontorer,
bortsett fra statssekretærer og politiske rådgivere, kan ikke stille
til valg. Heller ikke Høyesteretts medlemmer, tjenestemenn som er
ansatt i utenrikstjenesten, eller tjenestemenn ansatt ved presidentens
kontor, kan stille til valg.
Regjeringens medlemmer, presidenten, statssekretærer
og politiske rådgivere ved regjeringens eller presidentens kontorer
kan ikke møte som representanter på Stortinget.
–
Tenestemenn som er tilsette ved regjeringskontora, bortsett
frå statssekretærar og politiske rådgjevarar, kan ikkje stille til
val. Heller ikkje medlemmene av Høgsterett, tenestemenn som er tilsette
i utanrikstenesta, og tenestemenn som er tilsette ved kontoret til
presidenten, kan stille til val.
Medlemmer av regjeringa, presidenten, statssekretærane
og politiske rådgjevarar ved regjeringas eller presidentens kontor
kan ikkje møte som representantar på Stortinget.
I § 67 strykes «Kongeriket».
§ 68 første punktum skal lyde:
Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets
hovedstad den første hverdag i oktober måned hvert år, med mindre
regjeringen eller presidenten på grunn av usedvanlige omstendigheter,
så som fiendtlig angrep eller smittsom sykdom, velger en annen by
i riket.
–
Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden
den fyrste kvardagen i oktober kvart år, om ikkje regjeringa eller
presidenten på grunn av usedvanlege omstende, så som fiendsleg åtak
eller smittsam sjukdom, vel ein annan by i riket.
§ 69 skal lyde:
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles
av regjeringen dersom den mener det er nødvendig.
–
Når Stortinget ikkje er samla, kan regjeringa
kalle det saman dersom ho meiner det trengst.
§ 74 første ledd skal lyde:
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner
statsministeren eller den statsministeren utpeker til det, forhandlingene
med en tale om rikets tilstand og de forhold som hun eller han især
ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot.
–
Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar
statsministeren eller den statsministeren set til det, forhandlingane
med ei tale om tilstanden i riket og dei emna ho eller han særleg
vil gjere Stortinget merksam på.
§ 74 annet ledd skal lyde:
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har
statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer rett til å møte
i Stortinget og på lik linje med Stortingets medlemmer delta i forhandlingene
når de holdes for åpne dører, men uten å avgi stemme. I de saker
som behandles for lukkede dører, gjelder dette bare når Stortinget tillater
det.
–
Når forhandlingane i Stortinget er opna, har
statsministeren og dei andre medlemmene av regjeringa rett til å
møte i Stortinget og til liks med medlemmene der ta del i forhandlingane
når dei blir haldne for opne dører, men utan å røyste. I saker som
blir behandla for stengde dører, gjeld dette berre når Stortinget
gjev løyve til det.
§ 75 bokstav e oppheves.
§ 75 bokstav f blir bokstav e og skal lyde:
–
I § 75 bokstav g, som blir bokstav f, gjøres
følgende endring:
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål
og med «regjeringa» på nynorsk.
§ 75 bokstav h blir bokstav g og skal lyde:
–
§ 75 nåværende bokstav i til m blir § 75
bokstav h til l.
§ 76 første ledd skal lyde:
Alternativ 1:
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget,
enten av en stortingsrepresentant eller av regjeringen ved et av dens
medlemmer.
–
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget,
anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein av
medlemmene.
Alternativ 2:
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget,
enten av en stortingsrepresentant, av presidenten eller av regjeringen
ved et av dens medlemmer.
–
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget,
anten av ein stortingsrepresentant, av presidenten eller av regjeringa
ved ein av medlemmene.
§ 77 skal lyde:
Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak
to ganger etter hverandre, sendes det til regjeringen med anmodning
om dens sanksjon.
–
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to
gonger på rad, går vedtaket til regjeringa med oppmoding om sanksjon.
§ 78 skal lyde:
Godtar regjeringen lovvedtaket, forsyner statsministeren
det med sin underskrift, og dermed blir det til lov. Godtar regjeringen
det ikke, sendes det tilbake til Stortinget med den erklæring at
regjeringen for tiden ikke finner det tjenlig å sanksjonere det.
I så tilfelle kan ikke det storting som da er samlet, legge dette
vedtak frem for regjeringen igjen.
–
Godtek regjeringa lovvedtaket, skriv statsministeren
under, og dermed blir det til lov. Godtek regjeringa det ikkje,
blir det sendt attende til Stortinget med dei orda at regjeringa
for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall
kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket
fram for regjeringa att.
§ 79 skal lyde:
Når to storting med ett valg og minst to storting imellom
har fattet det samme lovvedtak uforandret uten at Stortinget i mellomtiden
har fattet noe avvikende endelig lovvedtak, og det da forelegges
regjeringen, så blir det til lov selv om regjeringen ikke gir sin
sanksjon før Stortinget adskilles.
–
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom
har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida
har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram
for regjeringa, så blir det til lov endå om regjeringa ikkje gjev
sanksjon før Stortinget skilst.
§ 80 tredje ledd skal lyde:
Innen denne tid meddeler statsministeren regjeringens
beslutning om de lovvedtak som ikke allerede er avgjort (jf. §§
77 til 79), ved enten å stadfeste dem eller å forkaste dem. Alle
de som ikke uttrykkelig er blitt godkjent, anses for å være forkastet.
–
Innan den tid kunngjer statsministeren for Stortinget
avgjerda til regjeringa om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde
(jf. §§ 77 til 79), med anten å stadfeste eller å forkaste dei.
Alle dei som ikkje uttrykkeleg blir godkjende, blir rekna som forkasta.
§ 81 skal lyde:
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i
regjeringens navn, under Norges rikes segl og med følgende ord: «Den
norske regjering kunngjør at vi er blitt forelagt Stortingets vedtak
av dato sålydende: (her følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester
dette vedtaket som lov, under vår hånd og rikets segl.»
–
Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir
utferda i namnet til regjeringa, under Noregs rikssegl og med desse
orda: «Den norske regjeringa kunngjer at Stortinget har lagt føre
oss eit vedtak dagsett dato som lyder slik: (her kjem vedtaket).
Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under vår hand
og riksseglet.»
§ 82 annet punktum skal lyde:
Alternativ 1:
Intet medlem av regjeringen må legge frem uriktige eller
villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.
–
Ingen medlemmer av regjeringa må leggje fram urette
eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan.
Alternativ 2:
Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikke legge
frem uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller
dets organer.
–
Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikkje leggje
fram urette eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit
stortingsorgan.
§ 86 første ledd skal lyde:
Riksretten dømmer i første og siste instans
i de saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen,
Høyesterett eller Stortinget, eller presidenten, for straffbart
eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle
plikter.
–
Riksretten dømmer i fyrste og siste instans
i dei sakene som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa,
Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten, for eit strafflagt
eller anna rettsstridig tilhøve når dei har brote sine konstitusjonelle
plikter.
§ 86 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Presidenten, medlemmer av regjeringen og medlemmer
av Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten.
–
Presidenten, medlemmer av regjeringa og medlemmer
av Stortinget kan ikkje veljast til medlem av Riksretten.
§ 90 første ledd første punktum skal lyde:
Dommere utnevnes av regjeringen etter innstilling fra
et uavhengig råd.
–
Dommarar blir utnemnde av regjeringa etter tilråding
frå eit uavhengig råd.
§ 121 skal lyde:
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes på første, annet eller
tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres. Men det tilkommer
først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å
bestemme om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En
slik endring må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper,
men bare angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer
denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være
enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte,
skal underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes
regjeringen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Norges rikes
grunnlov.
–
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov
bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast.
Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter
neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik
endring må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til regjeringa til kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes
grunnlov.
II
Vedtak I trer i kraft 1. januar året etter at
innføring av republikk som styreform i Norge har fått flertall ved en
folkeavstemning. Slik folkeavstemning må avholdes innen 31. september
2030.
III
De som på tidspunktet nevnt under II første
punktum er regjeringsmedlemmer, får fra da av myndighet, rettigheter
og plikter som medlem av regjeringen etter den endrede grunnloven
og myndighet, rettigheter og plikter som i eller i medhold av lov
er tillagt regjeringsmedlemmer eller statsråder. Myndighet, rettigheter
eller plikter som i eller i medhold av lov er tillagt kongen, skal
fra da av tillegges regjeringen. Myndighet, rettigheter eller plikter
som i eller i medhold av lov er tillagt Kongen i statsråd, skal
fra da av tillegges regjeringen i regjeringsmøte.