Høyesteretts vurdering
Høyesterett har tolket forholdet mellom Grunnloven
§ 26 andre ledd og § 115 to ganger: i betenkning av 23. mars 2021
om Stortingets samtykke til EUs fjerde jernbanepakke og i høyesterettsdom
av 31. oktober 2023 om Stortingets samtykke til EUs tredje energimarkedspakke
(«ACER-dommen»).
I begge saker baserte Høyesterett seg på et
premiss om at den konkrete myndighetsavståelsen kunne behandles
med simpelt flertall dersom den var «lite inngripende», og la avgjørende
vekt på at Stortinget har utviklet en praksis for å bruke § 26 andre
ledd på denne måten, i stedet for den høyere terskelen i § 115.
Jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad
Eriksen har skarpt kritisert Høyesteretts vurdering i begge saker
og har uttalt at Grunnloven § 115 nå står uten mening. Holmøyvik
og Eriksen viser forståelse for at Høyesterett nødig vil overstyre
hvordan Stortinget velger å behandle sine saker, men mener at å
legge vekt på Stortingets praksis over Grunnlovens ordlyd resulterer
i sirkelargumentasjon: Stortingets praksis er i samsvar med Grunnloven,
fordi den er Stortingets praksis. I en kronikk i Aftenposten 2. november
2023 skrev professorene at:
«Konsekvensen av Høyesteretts grunnlovstolkning i
Acer-dommen er en uheldig rettstilstand.
Dommen bekrefter en grunnlovstolkning som skaper
uklarhet om reglene for myndighetsoverføring.
Systemet i Grunnloven var ment å være enkelt:
Dersom det var snakk om myndighetsoverføring, skulle dette vedtas
med kvalifisert flertall uavhengig av om myndighetsoverføringen
var liten eller stor.»
Høyesteretts godkjenning av slik tolkning av
§ 26 andre ledd betyr at regjeringen i proposisjoner til Stortinget
kan fortsette å argumentere for at en overføring av myndighet er
«lite inngripende», og dermed at et flertall i Stortinget kan tilslutte
seg å votere over saken med kun krav om simpelt flertall, uten at
mindretallsvernet eller terskelen for grunnlovsendring som ligger
nedfelt i § 115, blir ivaretatt. Denne forståelsen åpner også for overføring
av myndighet som enkeltvis kan vurderes som lite inngripende, men
som i sum blir stor, noe som etter forslagsstillernes syn vil kunne
være i strid med Grunnlovens ånd.