Stortinget har gjennom
grunnlovsendringene etter stat–kirke-forliket i 2008 og gjennom
arbeidet med en ny felles lov for tros- og livssynssamfunn tatt
flere viktige skritt i riktig retning når det gjelder å avvikle
statskirkeordningen i Norge. Men det gjenstår å fullføre skillet mellom
stat og kirke og sikre reell likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn.
Grunnloven § 6, vedtatt
i 2012, er nærmest identisk med den danske grunnlov av 1849 og er,
sammen med § 2 første ledd og kongens bekjennelsesplikt i § 4, med på
å befeste inntrykket av at det moderne Norge fortsatt holder seg
med en statskirkeordning.
Den norske kirke
ble for første gang skrevet inn i Grunnloven i 2012, som Norges
folkekirke, og paragrafen slår fast at kirkens ordning skal fastsettes
ved lov. Det er vanskelig å hevde at vi ikke fortsatt har en statskirkeordning
så lenge disse formuleringer står i Grunnloven:
«Den norske kirke,
en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes
som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes
ved Lov.»
–
«Den norske kyrkja,
ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja
og blir stødd som det av staten. Nærare føresegner om kyrkjeskipnaden
blir fastsette i lov.»
Samtidig
slås prinsippet om likebehandling fast i samme paragraf. Det er
uvegerlig en spenning mellom å gi Den norske kirke en særstilling
og å realisere likebehandlingsprinsippet. FNs spesialrapportør for
tros- og livssynsfrihet, Ahmed Shaheed, minner om statenes ansvar
for å opptre som en upartisk garantist for alle innbyggeres tros-
og livssynsfrihet, og advarer mot å innføre et hierarki som gir
en religiøs tradisjon en særlig privilegert stilling i forhold til
andre.
§§ 2, 4 og 16 medfører
også at Norge fikk kritikk fra FNs menneskerettighetskomité da staten
i 2018 redegjorde for sin oppfyllelse av FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter. Komiteen kritiserte Den norske kirkes og
kristne verdiers særstilling, og pekte på at begge deler utfordrer
den likeverdige retten til tros- og livssynsfrihet konvensjonen
skal sikre. Komiteen uttrykte videre bekymring over at trosfriheten
ikke var hjemlet i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. § 16
står i dag under kapittel B. Om den utøvende makt, kongen og den
kongelige familie og om religionen/B. Om den utøvande makta, om
kongen og den kongelege familien og om religionen. Det logiske ville
være å flytte paragrafen som hjemler tros- og livssynsfrihet, til
kapittelet som omhandler menneskerettighetene.
Etter at menneskerettighetene
ble tatt inn i et eget kapittel i Grunnloven i 2014, blir det mer
påfallende hvor lite særstillingen til Den norske kirke passer inn
i en moderne grunnlov. Det er dermed på tide å gjøre de nødvendige
endringene for å fullføre skillet mellom stat og kirke.