Skal
rettsstaten bli politikk?
I en rekke land er
utnevning av dommere politikk, og utnevnelse av nye dommere til
Høyesterett spiller eksempelvis en stor rolle i amerikansk politikk
generelt, og i amerikanske presidentvalg spesielt. Kontroll over rettsapparatet
er en prioritert oppgave for regjeringer i ikke-demokratiske stater,
og vi har de senere år sett en utvikling der også regjeringer i
europeiske, demokratiske stater har tatt en sterkere kontroll over
rettssystemet og utnevnelser til domstolene.
Det finnes heldigvis
ingen eksempler fra norsk historie der regjeringer har misbrukt
sin makt og ikke fulgt innstillingsrådets anbefalinger. At norske
regjeringer så langt ikke har tatt seg til rette og åpnet for rene
politiske ansettelser, skyldes ren kutyme og ingen rettslige eller konstitusjonelle
skranker. Dette gjør systemet sårbart. Erfaringer fra andre land
viser at domstolene gjerne er en av de første institusjonene som
angripes når demokratiet forvitrer.
Stortinget har de
senere år løftet en rekke grunnleggende menneskerettigheter opp
til grunnlovs rang. Dommerne som skal være disse rettighetenes portvoktere,
bør ha den samme tillit. I dag kan en ny regjering fritt utnevne
dommere som kan undergrave både demokratiet og rettsstaten. Forslagsstilleren
mener at det er behov for at Stortinget, som lovgivende makt og
i rollen som et sistelinjeforsvar mot udemokratiske strømninger,
gir sin tilslutning før regjeringen utnevner nye dommere til Høyesterett,
og at dette stadfestes i Grunnloven.