Utvidelse
av demokratiet
Med grunnlovfesting
av borgerforslag ønsker forslagsstiller å utvide demokratiet ved
å bringe inn et element av direkte folkelig deltakelse i landets
øverste folkevalgte organ, innenfor ordnede og håndterbare rammer.
Forslaget er at befolkningen skal kunne fremme foreslag stortingsbeslutninger
i form av borgerforslag, som så behandles i Stortinget, dersom gitte
vilkår om tilkjennegitt støtte for forslaget, utforming og innlevering med
mer er oppfylt.
De nærmere vilkårene
for at et borgerforslag skal behandles, fastsettes av Stortinget.
Vilkårene vil i hovedtrekk gå ut på hvor stor andel av befolkningen
med stemmerett i stortingsvalg som må tilkjennegi sin støtte til
forslaget, hvilke formmessige krav som stilles til forslaget, spesifisering
av prosedyre for innlevering og hvilke tidsrammer som må overholdes
for at et borgerforslag skal behandles i Stortinget. Representantforslag
om en prøveordning som gir folk mulighet til å stille borgerforslag
til behandling i Stortinget, Dokument 8:171 S (2018–2019), fremsatt
19. juni 2019, går nærmere inn på problemstillinger knyttet til
vilkårene for behandling av borgerforslag. Ut over dette må borgerforslaget
tilfredsstille de samme krav til form og innhold som forslag til
stortingsbeslutning fremmet av stortingsrepresentanter.
Den norske Grunnloven
av 1814 dannet et grunnlag for det norske demokratiet. I medhold
av Grunnloven § 66 regulerer Stortinget sin virksomhet i Stortingets forretningsorden.
Verken Grunnloven eller Stortingets forretningsorden er til hinder
for at andre enn stortingsrepresentanter og regjeringen kan sende
forslag om stortingsbeslutninger til Stortinget som Stortinget kan vedta
å ta opp til behandling, men det er ikke etablert noen egne, formelle
rammer for hvordan Stortinget skal håndtere slike forslag.