Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen om endring i § 57 (endring av valgdistriktene i Norge)
Innhold
Forslagsstiller fremmer med dette forslag om endring av § 57 i Grunnloven om endring av valgdistriktene i Norge.
I Grunnloven er det slått fast at det er 169 medlemmer av Stortinget og at disse fordeles i 19 valgdistrikter (dagens fylker) basert på areal og folketall, og med ett utjevningsmandat per fylke. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har vedtatt å slå seg sammen til ett fylke, og det kan bli flere fylkessammenslåinger framover. Forslagsstilleren mener at Stortinget bør følge opp med en justering av Grunnloven § 57 som gjør det mulig å ta hensyn til den nye fylkesstrukturen.
Forslagsstilleren fremmer flere alternative forslag, slik at Stortinget om ønskelig skal ha mulighet til å justere antall valgdistrikter fram mot stortingsvalget 2021.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
57 annet og tredje ledd skal lyde:
Alternativ 1:
Riket inndeles i 18 valgdistrikter.
151 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 18 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 18 valdistrikt.
151 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 18 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 2:
Riket inndeles i 17 valgdistrikter.
152 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 17 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 17 valdistrikt.
152 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 17 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 3:
Riket inndeles i 16 valgdistrikter.
153 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 16 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 16 valdistrikt.
153 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 16 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 4:
Riket inndeles i 15 valgdistrikter.
154 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 15 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 15 valdistrikt.
154 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 15 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 5:
Riket inndeles i 14 valgdistrikter.
155 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 14 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 14 valdistrikt.
155 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 14 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 6:
Riket inndeles i 13 valgdistrikter.
156 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 13 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 13 valdistrikt.
156 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 13 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 7:
Riket inndeles i 12 valgdistrikter.
157 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 12 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 12 valdistrikt.
157 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 12 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 8:
Riket inndeles i 11 valgdistrikter.
158 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 11 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 11 valdistrikt.
158 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 11 som utjamningsrepresentantar.
Alternativ 9:
Riket inndeles i 10 valgdistrikter.
159 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter og 10 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 10 valdistrikt.
159 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar og 10 som utjamningsrepresentantar.
Snorre Serigstad Valen |
Referert i Stortingets møte 30. september 2016.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg.»
Olemic Thommessen |
president |