Norges styreform er arvelig monarkisk. Det innebærer at det formelle
statsoverhodet innehas av en person som har arvet denne posisjonen
og ikke er gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står kongen
over det folkevalgte parlamentet.
Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter er en anakronisme
i demokratiske samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært
styre og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. Sist, men
ikke minst, en overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet
på den demokratiseringen som startet i 1814, og som var sluttført
da Stortinget fratok kongen, ved unionsoppløsningen, de siste restene
av formell makt.
Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i verden. Forslagsstillerne
ønsker å endre Grunnloven, slik at også Norge får et statsoverhode
som er valgt – en president, som erstatter for dagens kongehus.
Derfor foreslås konkrete endringer i Grunnloven, slik at Norge kan
endre sin formelle styreform fra arvelig monarkisk til republikansk.
Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også Norge
får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil si en president.
Et sentralt spørsmål er hva slags republikk som skal innføres. Blant
de mest sentrale spørsmålene er hvilken makt en president skal ha,
sett i forhold til makten til regjering og storting, og hvordan
presidenten skal velges. Andre spørsmål er blant annet hvem som
er valgbar som president, hvor lenge en president kan sitte og hvor mange
ganger på rad man kan velges som president. I tillegg kommer spørsmål
om hva som skjer med dagens medlemmer av kongehuset, og en rekke
formelle og praktiske spørsmål.
Forslagsstillerne vil derfor i tillegg til grunnlovsforslaget
fremme et representantforslag med forslag om at Stortinget ber regjeringen
utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform
i Norge, og legge vurderinger av de ulike alternativene fram for
Stortinget slik at de foreligger i god tid før Stortingets behandling
i neste valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget om innføring
av republikk. Dersom et slikt representantforslag blir vedtatt og
utredningen gjennomføres, vil Stortinget ha et godt grunnlag for
å kunne ta stilling til sentrale spørsmål knyttet til republikk
som statsform innen grunnlovsforslaget her skal opp til behandling
i løpet av de tre første sesjonene i neste stortingsperiode.
Endring av styreformen for den norske staten er av stor viktighet
for folket og landet. Innføring av republikk som ny styreform bør
derfor bare gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja
til dette ved en folkeavstemning der valget står mellom å innføre
republikk, eller fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform.
En slik folkeavstemning har ikke vært avholdt tidligere, selv
om det er en vanlig påstand at folkeavstemningen i 1905 omhandlet
valg av statsform. Beslutningen om en folkeavstemning i 1905 ble
fattet av Stortinget, og hadde følgende ordlyd:
«Stortinget bemyndiger regjeringen til at optage forhandlinger
med prins Carl af Danmark om at modtage valg som Norges konge under
forudsætning af, at det norske folk tiltræder denne stortingets
beslutning gjennem flertallet af de afgivne stemmer ved en folkeafstemning
iverksat i det væsentlige efter de samme regler, som kom til anvendelse
ved folkeafstemningen 13. august 1905.»
Senere ble dette fulgt opp med en folkeavstemning om folket ville
ha den foreslåtte prinsen til konge, eller ikke. Avstemningen var
ikke et spørsmål om hvilken statsform landet skulle ha, men om den
kommende kong Haakon skulle bli konge eller ikke. Det følgende er
spørsmålet folket fikk stemme ja eller nei til:
«Er den stemmeberettigede enig i Stortingets bemyndigelse til
regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg velge
til Norges konge, svarer han: ’ja’, er han ikke enig svarer han:
’nei’.»
Selv om mange av de som stemte, og diskusjonene den gang, hadde
statsform som tema, er det på det rene at Norge ikke har hatt en
folkeavstemning om statsform.
Det er naturlig at styreformen avgjøres av folkeavstemning. En
slik folkeavstemning bør gjennomføres etter at Stortinget har vedtatt
de nødvendige grunnlovsendringene for innføring av republikk som styreform.
For at folkeavstemningen skal få betydning, må grunnlovsendringene
gjøres betinget av at de får tilslutning i den etterfølgende folkeavstemningen.
Forslagsstillerne har derfor tatt inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse
om at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom innføring av
republikk som styreform i Norge får flertall ved en etterfølgende
folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar
i året etter at en slik folkeavstemning avholdes, for å gi noe tid
til praktiske forberedelser for iverksettelse av den nye styreformen.
Det foreslås også å sette som betingelse at en slik folkeavstemning
avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode, slik at det grunnlovsvedtaket
Stortinget eventuelt fatter i neste periode ikke kan «vekkes til
live» ved en folkeavstemning i en senere periode.
Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om å innføre republikk
som ny styreform blir dermed:
1. Stortinget vedtar å iverksette
en utredning av ulike alternativer for innføring av republikk, og fremme
forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform.
2. Stortinget vedtar hovedpunktene for hva slags republikk
Norge bør ha.
3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som styreform
vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter at innføring
av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning
om dette.
4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.