Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje om språklig fornyelse av Grunnloven, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen våren 2012. I Innst. 276 S (2011–2012) uttalte en samlet komité:

«Komiteen deler forslagsstillernes syn på at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret.»

Flertallet i komiteen gikk likevel imot å vedta Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) slik det forelå. Forslaget ble heller ikke vedtatt av Stortinget, men i forbindelse med behandlingen av forslaget ble det fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utarbeidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal endre realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i jubileumsåret 2014.»

Som følge av dette oppnevnte Stortingets presidentskap 31. mai 2012 et utvalg for utarbeidelse av nye tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk (Grunnlovsspråkutvalget), ledet av professor og dekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver. Utvalget besto for øvrig av to filologer fra Språkrådet og ytterligere to jurister.

Grunnlovsspråkutvalget avga 17. september 2012 rapport til Stortingets presidentskap (Dokument 19 (2011–2012)). Rapporten inneholder moderniserte versjoner av de enkelte paragrafene i Grunnloven, på både bokmål og nynorsk. I tråd med utvalgets mandat har utvalget lagt vekt på at de nye grunnlovstekstene skulle formuleres «i et mest mulig forståelig språk etter gjeldende rettskrivingsnormer», samtidig som dette «i minst mulig grad skal berøre meningsinnholdet i de enkelte bestemmelsene». Der det har vist seg vanskelig å forene disse to retningslinjene, har utvalget foreslått alternative formuleringer av enkelte bestemmelser. I rapporten er det grundig redegjort for utvalgets vurderinger og anbefalinger vedrørende hver enkelt grunnlovsparagraf.

I rapporten har utvalget også utformet ett samlet forslag til oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven, med én bokmålstekst og én nynorsktekst. Til slutt i forslaget er det tatt inn en rekke alternative forslag til formulering av enkelte bestemmelser (paragrafer, ledd eller punktumer). Utvalget uttaler om dette oppsettet (rapporten s. 7):

«Utvalget har tenkt seg at det ved behandlingen av forslaget i neste periode først voteres over det helhetlige primærforslaget. Hvis de to nye grunnlovstekstene blir vedtatt, kan det så voteres over alternativene. Hvis et alternativ til en bestemmelse blir vedtatt, vil det erstatte den tilsvarende bestemmelsen i den teksten som ble vedtatt like før. Utvalgets forslag er satt opp etter denne tankegangen.»

Forslagsstillerne er enige i at Grunnloven bør moderniseres språklig for at det skal bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret. Og dersom grunnlovsteksten skal moderniseres, må dette gjøres på begge de to offisielle målformene i Norge, bokmål og nynorsk. Det ville i dag være urimelig om en modernisert grunnlov bare skulle foreligge på én av de offisielle målformene i Norge.

Forslagsstillerne slutter seg for øvrig til Grunnlovsspråkutvalgets vurderinger, og viser til Dokument 19 (2011–2012). Forslagsstillerne viser også til Stortingets forutsetning om at det bør tilstrebes å få vedtatt de to nye tekstversjonene av Grunnloven i jubileumsåret 2014.

Etter forslagsstillernes mening kan det være hensiktsmessig om det presiseres i begge de to nye grunnlovstekstene at Grunnloven er vedtatt på både bokmål og nynorsk og at de to tekstversjonene er likestilte. Forslagsstillerne har derfor tilføyd et forslag om at dette tas inn som ny § 113, jf. alternativ 34 i grunnlovsforslaget.