Til Stortinget
Det er ingen generell bestemmelse i Grunnloven om borgernes likhet
for loven, om kravet om saklige og upersonlige avgjørelser og om
grunnleggende krav til rettssikkerheten i prosessen i forvaltningen og
ved domstolene. Enkelte bestemmelser springer ut av en likhetstankegang,
andre har prosessuell betydning (for eksempel §§ 88, 96 og 99).
Men i motsetning til det som gjelder i mange andre land, gir ikke den
norske grunnloven generelle bestemmelser om forsvarlig forvaltning
og om rettssikkerhetsgarantier.
Både i forvaltningsretten og i reglene om domstolsprosessen gir
lovgivningen regler som skal sikre at møtet med forvaltningen og
eventuelt rettergangen er betryggende og rettferdig. Reglene skal
sikre at den enkelte behandles med verdighet og bidra til at resultatet
blir mest mulig riktig. Det er prinsipielt viktig å grunnlovsfeste
kjernen i disse kravene, både for å sikre den høyere motstandskraft
mot politisk endring og gi en den synlige retning for utviklingen
i lovgivningen som grunnlovsfesting kan gi. I gitte situasjoner,
for eksempel når lovgivningen måtte ha oversett viktige krav eller
kommet etter utviklingen i våre forventninger til samfunnet, vil
slike grunnlovsbestemmelser også kunne få direkte anvendelse ved domstolene.
Forslagsstillerne ønsker å styrke borgernes rettigheter ved å
grunnlovsfeste at alle er like for loven og at alle som opptrer
på vegne av det offentlige, derfor skal opptre saklig og upartisk.
Forslagsstillerne ser dette som så sentralt i det norske retts-
og forvaltningssystemet at det bør kodifiseres i Grunnloven. Det
samme gjelder retten til uten ugrunnet opphold å få sin sak endelig
avgjort av en domstol eller et annet uavhengig organ.
Disse rettighetene er så sentrale at de snarest må grunnlovsfestes,
uavhengig av hva som ellers skjer i arbeidet med en mer generell
modernisering av Grunnloven.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 100 a Ny skal lyde:
Alternativ 1:
Alle er like for loven. Alle som opptrer på vegne av det offentlige,
skal opptre saklig og upartisk. Enhver har rett til å få sin sak
behandlet uten ugrunnet opphold og til å få sine rettigheter eller
plikter endelig fastsatt av en domstol eller et annet uavhengig
organ.
Nærmere bestemmelser om retten til å bli hørt, til å få begrunnelse
for avgjørelser som går en imot, og til å søke å få dem endret,
gis ved lov.
Alternativ 2:
Alle ere lige for Loven. Alle, der optræde paa Vegne af det Offentlige,
skulle optræde saglig og upartisk. Enhver har Ret til at faa sin
Sag behandlet uden ubegrundet Ophold og til at faa sine Rettigheder eller
Pligter endelig fastsatte af en Domstol eller et andet uafhængigt
Organ.
Nærmere Bestemmelser om Retten til at blive hørt, til at faa
Begrundelse for Afgjørelser der gaar en imod, og til at søge at
faa dem ændrede, gives ved Lov.
Odd Einar Dørum | Gunnvald Ludvigsen |
Referert i Stortingets møte 30. september 2008.
"Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg."
Thorbjørn Jagland | Signe Øye |
president | sekretær |
30. september 2008