Antallet søknader økte betydelig i 2025. Dette kommer i tillegg til økningen som fant sted i årene fra 2020. Økningen antas å ha sammenheng med ulike tiltak som Statens sivilrettsforvaltning iverksatte for å gjøre ordningen mer kjent, jf. Stortingsvedtak 111 (2020-2021) av 26. november 2020. Medieomtale kan også ha bidratt til økt kjennskap om ordningen, og en digitalisert og forbedret søknadsprosess har gjort det enklere å søke.

Søknadene inneholder gjennomgående mange påstandsgrunnlag og krever derfor omfattende behandling. De fleste saker gjelder «tapt barndom», som er ressurskrevende å behandle fordi det ofte rettes kritikk mot flere offentlige instanser, i ulike kommuner, over forholdsvis lange tidsperioder, gjerne hele barndommen. I tillegg har søkerne over tid blitt yngre, og nyere saker inneholder vesentlig mer dokumentasjon enn eldre saker. Dette gjelder særlig saker om skoleverket og – i enda større grad – barnevernet.

Utviklingen i saksbehandlingstid vil avhenge av at ressurssituasjonen i sentrale faginstanser er tilpasset saksinngangen. Gitt dagens nivå av søknader og uendret tilfang av ressurser, forventes det at saksbehandlingstiden vil øke. Fordi saksbehandlingstiden er lang, vil endringer i saksinnkomst først gi utslag på saksbehandlingstiden etter noen år.