Denne årsrapporten beskriver arbeidet i Stortingets delegasjon
til Nordisk råd i 2023. I Nordisk råd inngår parlamentene i Danmark,
Finland, Island, Sverige, Norge og de selvstyrte områdene Færøyene,
Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952 har målet vært å enes
om felles løsninger som har positiv effekt for innbyggerne i Norden.
Det nordiske samarbeidet er omfattende og dekker en rekke ulike
samfunnsområder, blant annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon,
likestilling og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes
samarbeidsorgan, som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet
har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region
innen 2030.
Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd i
2023. Den norske delegasjonen utarbeidet et program for presidentskapsåret
med tre satsingsområder: Et trygt, grønt og ungt Norden. De tre
temaene har vært førende for både arbeidet i Nordisk råds utvalg
og debattene på sesjonene, i tillegg til en rekke andre arrangementer
og møter i løpet av året.
Russlands angrepskrig i Ukraina fortsatte å
prege Nordisk råd i 2023. Krigen har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske
arkitekturen i Norden ved at Finland har blitt medlem av NATO og
Sverige vil følge etter. Sikkerhets- og forsvarsspørsmål har derfor
vært høyt på Nordisk råds agenda gjennom hele året. Den endrede sikkerhetspolitiske
situasjonen har også aktualisert spørsmålet om behovet for en revisjon
av Helsingforsavtalen, som regulerer det nordiske samarbeidet. Nordisk
råd har nedsatt en arbeidsgruppe som er i gang med å vurdere dette
spørsmålet og vil levere sin rapport innen sesjonen i Reykjavik
høsten 2024.
Oslo, den 23. januar 2024
|
Jorodd Asphjell
|
|
delegasjonsleder
|