Generelt

NATOs parlamentariske forsamling er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. NATO PA er ikke en del av NATO og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen. Forsamlingen er likevel et viktig bindeledd mellom NATO og medlemslandenes parlamenter. Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen resolusjoner (anbefalinger) rettet til Det nordatlantiske råd (NAC) og til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler vanligvis under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på forsamlingens resolusjoner.

NATOs 30 medlemsland er representert i NATO PA, i tillegg til 15 assosierte land og 8 nasjonale observatørdelegasjoner. I tillegg har Europaparlamentet, OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) observatørstatus i NATO PA.

NATO PA møtes til en høst- og en vårsesjon, der høstsesjonen – «årlig sesjon» – er forsamlingens viktigste årlige arrangement. I tillegg organiseres det en rekke studiereiser og konferanser. Gjennom arbeidet i NATO PA får medlemmene innsikt i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål og det transatlantiske samarbeidet som alliansen er bygget på. Kunnskapen kommer Stortinget til nytte gjennom arbeid i komiteer og i debatter.

Hovedsaker i 2022

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar satte sterkt preg på NATO PAs arbeid i 2022. Invasjonen ble unisont og massivt fordømt av forsamlingen. Under det årlige vårmøtet i NATO PAs Standing Committee i Athen i april ble det vedtatt to ekstraordinære deklarasjoner om saken – én om solidaritet med Ukraina og én om hvordan man bør håndtere trusselen fra Russland. Gjennom resten av året tok NATO PA gjentatte ganger til orde for å øke leveransene av militært materiell til Ukraina og styrke sanksjonene mot Russland, inkludert ved å fase ut energiimport fra landet.

NATO PA hadde også tett kontakt med ukrainske myndigheter og parlamentarikere etter Russlands invasjon. Både president Zelenskyj og parlamentsformann Stefantsjuk holdt taler til NATO PA via videolink ved ulike anledninger, og den ukrainske assosierte delegasjonen var svært aktiv i å legge frem sine synspunkter for NATO PA. Ukraine-NATO Interparliamentary Council (UNIC), som er en del av NATO PA, gjennomførte også et dagsbesøk til Vest-Ukraina 17. mai. Nestleder i den norske delegasjonen, Sverre Myrli (A), deltok.

NATOs tilpasning til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og globalt ble også bredt diskutert. Et nytt strategisk konsept, som beskriver hvordan alliansen skal svare på de nye utfordringene som har oppstått, ble vedtatt under toppmøtet i Madrid i juni. Under toppmøtet ble det også bestemt at NATO skal styrke sin tilstedeværelse i Øst-Europa kraftig, og alliansen legger nå økt vekt både på cybersikkerhet og sivil samfunnssikkerhet mer generelt. Dette var beslutninger NATO PA uttrykte sin støtte til.

NATO PAs president frem til november 2022, amerikanske Gerald Connolly, deltok og talte på NATO-toppmøtet i Madrid. Et hovedbudskap fra Connolly var at det er helt avgjørende at alliansens medlemsland er tro mot demokratiske verdier i en verden der autoritære krefter er på fremmarsj. NATO PAs forslag om å etablere et senter for demokratisk motstandskraft i NATO-hovedkvarteret har nå støtte fra 29 av 30 medlemsland. Connolly tok også til orde for at NATO raskt må implementere sitt avskrekkings- og forsvarskonsept, særlig i alliansens østlige medlemsland. Samtidig understreket han at alliansen også må håndtere andre utfordringer og trusler, herunder terrortrusselen, spredning av masseødeleggelsesvåpen, ustabilitet i sør og implikasjonene av klimaendringer.

Prosessen for å gjøre Sverige og Finland til fullverdige medlemmer av NATO var også et sentralt tema for NATO PA i 2022. Under NATO-toppmøtet i Madrid i juni ble alliansens 30 medlemsland enige om å invitere Sverige og Finland inn i alliansen. For at landene skal bli fullverdige medlemmer, må imidlertid alle parlamentene i NATO-landene ratifisere dette vedtaket. Ved utgangen av året var det kun ratifikasjoner fra Ungarn og Tyrkia som manglet. Under høstsesjonen i Madrid sluttet hele NATO PA seg til at det nå må gå raskt med å få ferdigratifisert de svenske og finske medlemskapssøknadene. I sin tale til forsamlingen understreket også generalsekretær Jens Stoltenberg at tiden nå var inne for dette. Delegasjonsleder Trond Helleland (H) uttalte at et samlet Norden i NATO vil styrke både NATOs og Norges sikkerhet.

Under høstsesjonen i Madrid ble den franske konservative senatoren Joëlle Garriaud-Maylam valgt til ny president i NATO PA for de to neste årene. Medlem av Stortingets delegasjon, Lubna Boby Jaffery (A), ble valgt til posisjonen som en av tre viseformenn i underkomiteen for transisjon og utvikling i Economics and Security Committee.

Den norske delegasjonen deltok aktivt på NATO PAs hovedaktiviteter, herunder på vårsesjonen i Vilnius, høstsesjonen i Madrid og NATO PAs årlige Transatlantisk forum i Washington D.C. I tillegg deltok enkeltmedlemmer på en rekke komitéreiser i regi av sine respektive fagkomiteer.

Delegasjonens planer for 2023

Stortingets delegasjon til NATO PA vil være vertskap for det årlige vårmøtet i Standing Committee, som vil finne sted i stortingssalen 26. mars 2023 med ca. 100 deltakere. Det forventes også bred deltakelse fra den norske delegasjonen på vårsesjonen i Luxembourg i mai og høstsesjonen i København i oktober. I tillegg forventes også aktiv deltakelse fra den norske delegasjonen på flere fagkomitéreiser i det kommende året.

Oslo, den 25. januar 2023