Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 46 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i medlemslandene. PACE består av totalt 306 medlemmer og 306 varamedlemmer fordelt på ti fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner og tre årlige møter i den faste komité. PACE har fem politiske grupper: 1) Group of the European People’s Party (EPP/CD), 2) Socialists, Democrats and Greens Group (SOC), 3) European Conservatives Group and Democratic Alliance (EC/DA), 4) Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og 5) Group of the United European Left (UEL). Forsamlingens president velges for ett år med sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og til Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Den deltar også aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT).

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedsaker i 2022

2022 har vært et år med dramatiske endringer for PACE og Europarådet. For første gang i historien ble et medlemsland ekskludert fra organisasjonen. Selv om den spente situasjonen med Russlands opprustning på grensen til Ukraina var tydelig allerede under januarsesjonen, valgte forsamlingen likevel å godkjenne Russlands akkreditiver for 2022. Betydningen av å ha en overnasjonal arena for paneuropeisk dialog og hensynet til sivilt samfunn var sentrale argumenter for dette.

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar snudde imidlertid forsamlingen. Med et så grovt brudd både på folkeretten og på Europarådets grunnleggende verdier og prinsipper var det ikke lenger mulig å ha Russland som medlemsstat. PACE gjennomførte en ekstraordinær sesjon 14.–15. mars og vedtok – på grunnlag av en rapport som delegasjonsleder Ingjerd Schou var saksordfører for – å anbefale at ministerkomiteen skulle ekskludere Russland som medlem av Europarådet. Eksklusjon ble vedtatt av ministerkomiteen allerede dagen etter, og Europarådet gikk 16. mars fra 47 til 46 medlemmer.

Både de humanitære, menneskerettslige og rettsstatlige aspektene ved Russlands angrepskrig i Ukraina har dominert agendaen i så godt som alle PACEs møter siden invasjonen. Invasjonen har også avstedkommet brede diskusjoner om sikkerhetssituasjonen i Europa og hvordan demokratiene i Europa kan sikres. Et annet aktuelt spørsmål i PACE gjennom året var hvordan man kan støtte demokratisk opposisjon og sivilt samfunn i Russland og Belarus.

Krigen i Ukraina har også ført til en debatt om Europarådets framtid. På sesjonen i april ble det vedtatt å igjen foreslå for ministerkomiteen å arrangere et fjerde europarådstoppmøte for stats- og regjeringssjefer, med det formål å få medlemsstatene til å snu den negative utviklingen innenfor demokrati og menneskerettigheter i dagens Europa. Målet for toppmøtet, som ministerkomiteen har besluttet at skal finne sted i Reykjavik i mai 2023, vil være å få medlemslandene til å på nytt slutte opp om, og igjen forplikte seg til, Europarådets grunnleggende verdier, dvs. menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper.

Etterdønningene av covid-19-pandemien preget også PACE i 2022. Den første delsesjonen i januar ble gjennomført i hybridformat, men i løpet av våren ble alle restriksjoner opphevet og man gikk tilbake til kun fysiske møter både i plenum, i byrået og i komiteene. Under pandemien ble det tatt initiativ til mange rapporter om hvordan covid-19-situasjonen påvirket menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i medlemslandene. Flere av disse ble behandlet i løpet av året. Blant temaene var effektiv vaksinering og bekjempelse av myter antivaksinebevegelsen bygget på, og hvordan pandemirestriksjonene hadde virket inn på sivilt samfunn og innsatte i fengsel.

Delegasjonens planer for 2023

Norge fortsetter i 2023 som medlem i byrået og vil ha én av 20 visepresidenter i PACE. Delegasjonsleder Ingjerd Schou ivaretar dette vervet. Lise Christoffersen (A) vil gå i gang med arbeidet som rapportør for Aserbajdsjan.

Konvensjonsbasert multilateralt samarbeid og grunnleggende verdier som menneskerettigheter, rettsstat og demokrati er utfordret og svekket i mange europeiske land. Et viktig tema for PACE og Stortingets delegasjon i 2023, spesielt fram mot toppmøtet i mai, vil være hvordan man kan bidra til å snu denne trenden.

Oslo, den 25. januar 2023