I Nordisk råd inngår
parlamentene i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge og de selvstyrte
områdene Færøyene, Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952
har målet vært å enes om felles løsninger som har tydelig positiv
effekt for innbyggerne i Norden. Dette regionale samarbeidet er
svært omfattende og dekker en rekke ulike samfunnsområder, blant
annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling
og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan,
som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet har som visjon
at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region
frem mot år 2030.
Denne årsrapporten beskriver
arbeidet i Nordisk råd i 2021. Danmark ledet rådets arbeid i 2021
under overskriften: «I pandemiens fotspor – hva kan vi lære?» Det
danske presidentskapet prioriterte fire hovedtemaer: nordisk forsvars-
og beredskapssamarbeid, nordisk klimainnsats, unges språkforståelse
og turismesamarbeid. Det skulle vise seg at 2021, i likhet med 2020,
ble sterkt preget av koronapandemien. Det var derfor ikke bare lærdommer
fra koronapandemien som var i fokus – i like stor grad handlet det
om den løpende håndteringen av pandemien og konsekvensene den fikk
for nordisk samarbeid og nordiske borgere.
Et mål for det nordiske
samarbeidet er at innbyggere i Norden kan leve, reise, flytte og
arbeide uhindret av landegrensene. Det arbeides derfor kontinuerlig
for å bygge ned grensehindre. Smitteverntiltak i de nordiske landene
med reiserestriksjoner og stengte grenser medførte i 2021 mange
nye grensehindringer for nordiske innbyggere.
I Nordisk råds utvalg,
presidium og plenum var grensehindringer og koronapandemiens konsekvenser sentrale
temaer gjennom året. En rekke medlemsforslag ble fremmet med bakgrunn
i koronasituasjonen, bl. a. om beredskapssamarbeid, vaksineproduksjon
og fri bevegelse over grensene. I tillegg til drøftingene i Nordisk råd
deltok den norske delegasjonen ved to anledninger på digitale møter
i regi av den svenske delegasjonen, der koronasituasjonen og konsekvensene
for grenseboerne var tema. Det nordiske samarbeidet ga en plattform
for dialog om krevende spørsmål mellom parlamentarikere og ministre
fra de nordiske land. Svært ulike oppfatninger blant nordiske politikere
om nødvendigheten og konsekvensene av smitteverntiltakene som ble
innført, ble tydeliggjort i de ulike foraene der dette ble drøftet. Det
var imidlertid stor vilje til å finne løsninger og ta lærdom av
håndteringen til fremtidige kriser.
Koronapandemien preget
også møteformen gjennom hele 2021. Frem til november ble alle møter
avholdt digitalt, også temasesjonen med plenumsmøte. Dette var første
gang plenumsdebatt og voteringer ble gjennomført digitalt i Nordisk
råd. Den årlige hovedsesjonen kunne imidlertid gjennomføres fysisk
i København 1.–4. november, der en nyvalgt norsk delegasjon tok
aktivt del i arbeidet i partigruppene, utvalgene og debattene i
plenum.
På tross av at koronapandemien
har preget arbeidet, har også en rekke andre saker vært på dagsordenen. Omtalen
av utvalgene og presidiets arbeid i denne årsrapporten viser bredden
i forslag og initiativer i Nordisk råd i 2021.
Oslo,
den 4. februar 2022
|
Jorodd Asphjell
|
|
delegasjonsleder
|