3.2.2.2 Anbefalinger fra KS
KS har siden 1987 kommet med anbefalinger
om folkevalgtes arbeidsvilkår, herunder gjennom heftet «Økonomiske
vilkår for folkevalgte» fra og med 1995. Heftet er revidert flere
ganger.
I andre utgave av «Økonomiske vilkår
for folkevalgte», som ble publisert i 1999, framgår det i innledningen til
kapittelet om godtgjøring at for mange folkevalgte var:
«politisk
innsats en form for samfunnsengasjement som uten store problemer
kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. I slike tilfeller
ville det være tilfredsstillende å ha økonomiske ordninger som sikrer
dekning av utgifter som vervet medfører, og dekning av eventuelle
tap i arbeidsinntekt. Men når den politiske virksomheten medfører
omfattende tap av arbeidsinntekt, eller det oppstår konflikter i
forhold til yrkesengasjement, trengs det økonomiske ordninger av
en helt annen dimensjon. Som et reelt alternativ til lønnet arbeid
må det ytes godtgjøring. I enkelte tilfeller vil arbeidet som ombud
være så belastende at folkevalgte frikjøpes, dvs. at den enkelte
folkevalgte gis en totalgodtgjøring for de vervene vedkommende er
valgt til.»
I 1999-utgaven er det et eget kapittel
om godtgjøring for spesielle verv. Dette omfatter en veiledning
for ordfører eller folkevalgte på mer enn halv tid. Det er her vist
til at godtgjøringen til ordføreren skal regnes ut i forhold til
et bestemt lønnstrinn i det kommunale lønnsregulativet, og at godtgjøringen
til andre folkevalgte skal fastsettes i forhold til godtgjøringen
til ordfører. Det framgår at styret i KS har anbefalt at ordførerens godtgjøring
knyttes til administrasjonssjefens lønn, men at kommunestyret kan
vedta at den til enhver tid automatisk skal svare til en bestemt
andel av et lønnstrinn i lønnsregulativet. Det framgår av veilederen
at styret i KS på et møte 7. desember 1995 behandlet sak om «Økonomiske
vilkår for ordførere eller folkevalgte på mer enn halv tid», og
at styret fattet følgende vedtak:
«Styret
anbefaler at kommuner/ fylkeskommuner for å trygge de folkevalgte
i sammenheng med sykdom, ferier, pensjon og forsikringer drøfter
spørsmål om innføring av sykelønn, feriepenger, pensjonsordning
og forsikring for folkevalgte.»
Styret anbefalte også innføring av ettergodtgjøring til
ordførere og andre folkevalgte på mer enn halv tid.
KS kom med sin tredje utgave av «Økonomiske
vilkår for folkevalgte» i 2003. Her er det også tatt inn veiledning om
godtgjøring for spesielle verv. I denne utgaven er det gitt veiledning
for ordfører eller folkevalgte på mer enn en tredjedels tid (mot
halv tid i 1999). Det vises her blant annet til at godtgjøring til
ordførere fastsettes på ulike måter. Det vanligste er at ordførers
godtgjøring følger rådmannens lønn, men flere og flere har gått
bort fra denne ordningen. Det har blant annet sammenheng med at mange
rådmenn har resultatlønn, noe som vil være vanskelig å overføre
direkte på ordføreren. Det er også vist til at ordførers godtgjøring
også kan følge et bestemt lønnstrinn, og at dette kan videreføres
ved at det fastsettes en fast sum dersom lønnstrinn er avskaffet.
Det er også pekt på at noen kommuner følger stortingsrepresentantenes lønn
eller fastsetter godtgjøring til en fast årssum. KS peker på at
hensikten uansett er at ordfører skal ha en viss forutsigbarhet
i sine økonomiske vilkår.
I fjerde utgave av KS sine anbefalinger,
som kom i 2011, er det også tatt utgangspunkt i ordfører eller folkevalgt
på mer enn en tredjedels tid. Her framkommer det at det har skjedd
en utvikling i hvordan ordførernes godtgjøring fastsettes:
«Det vanligste
er at ordførerens godtgjøring følger stortingsrepresentantenes lønn.
Ved en undersøkelse foretatt av KS i april 2011 svarte 138 av 258
at deres godtgjørelse var relatert til stortingsrepresentantenes
lønn. 89 av ordførerne vist til rådmannens lønn. Dette er en klar
nedgang i de senere årene. Dette har sammenheng med at mange rådmenn
har resultatlønn, noe som vanskelig kan overføres på ordførerne.
Ved å følge stortingsrepresentantenes lønn innfører man en slags
automatikk i lønnsutviklingen for ordfører. Noen steder brukes også
prosentsats av stortingsrepresentantenes lønn avhengig av hel eller
deltid for ordfører. Det er også slik i store kommuner at relasjonen
kan være knyttet til statsråds lønn eller prosentandel av denne.
Dette gjelder også for fylkesråd og byråd.
Atter andre igjen fastsetter godtgjørelsen
til en årlig sum som skal reflektere det arbeidet ordfører vil utføre hvert
år i perioden. Denne kan reguleres etter samtaler med formannskapet
eller spesielle utvalg, gjerne de folkevalgte representantene i
administrasjonsutvalget.
Hensikten med alle former for fastsettelse
av godtgjøringen er at ordfører har en viss forutsigbarhet i sine økonomiske
vilkår.»
I 2011 er det også tatt inn bestemmelser
om ettergodtgjøring eller etterlønn. Det vises til at som del av
arbeidet med å styrke arbeidsvilkårene for de folkevalgte har KS
tilrådd at de som har verv på mer enn halv tid, gis en ettergodtgjøring
når valgperioden utløper. Det vises til at mange kommuner allerede
har innført en ordning med etterlønn for folkevalgte. Det refereres
til en undersøkelse i 2009 der 57,5 prosent svarte at de hadde etterlønn,
mens 34,8 prosent ikke hadde det.