Presidiet

Presidiet behandlet et medlemsforslag fra den finske og islandske delegasjonen om å styrke finsk og islandsk posisjon i Nordisk råd, herunder gjøre språkene til offisielle arbeidsspråk i arbeidsordningen (A 1685/presidiet). Presidiets betenkning var å gå inn for å styrke språkenes stilling ved at medlemsforslag kan leveres inn på alle språk, og at protokollene skal oversettes, og ved å gi sekretariatet i oppdrag å utrede hvordan man kan forenkle møtestruktur og møtedokumenter med tanke på språk. Presidiet gikk ikke inn for å endre arbeidsordningen. Under behandlingen av saken på sesjonen var det en lengre debatt, og det ble fremsatt flere alternative forslag uten at det ble enighet om spørsmålet. Plenum vedtok punktene om å styrke finsk og islandsk stilling, men å utsette vedtak om endring i arbeidsordningen til Nordisk råds 70. sesjon.

Presidiet hadde gjennom året behandlet et forslag om å gjøre Færøyene til fullverdig medlem av Nordisk råd og Nordisk ministerråd og omfattet av alle nordiske avtaler og konvensjoner (A 1704/presidiet). På sesjonen fremførte Michael Tetzschner (H) presidiets syn på at rådet ikke kunne gå videre med forslaget, da saken gjelder en internasjonal konvensjon rådet ikke har mandat til å endre, fordi saken vedgår en intern og pågående prosess mellom Danmark og Færøyene. Endelig beslutning i saken ble utsatt i påvente av avklaringer rundt prosessen mellom Danmark og Færøyene.

Plenum godkjente presidiets forslag til ny internasjonal strategi for 2018–2022 (A 1740/presidiet) og oppfordret Ministerrådet til å styrke fredsformidling som et nordisk varemerke (A 1698/presidiet).

Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget har arbeidet lenge med å se på hvorvidt det er mulig å finne en løsning for at de nominerte bøkene til Nordisk råds litteraturpris og barne- og ungdomslitteraturpris kan bli oversatt til alle de nordiske språk. Under sesjonen ble det vedtatt en rekommandasjon (A 1705/kultur) om å øke budsjettet til nordisk oversettingsarbeid, samt at disse midlene skulle øremerkes oversettelse av vinnerne av de to litteraturprisene. Jorodd Asphjell (A)var talsperson for forslaget. I sitt innlegg minnet han om at formålet med prisene er å øke interessen for nordisk kultur, og at det er liten sjanse for at bøkene leses i de andre nordiske land om de ikke oversettes. Han påpekte også at det brukes mye ressurser på Nordisk råds priser, og derfor er det viktig at bøkene blir lest.

Etter forslag fra utvalget vedtok også sesjonen en rekommandasjon (A 1720/kultur) om å utrede muligheten for å avskaffe geoblokkering mellom de nordiske landenes digitale tv-tjenester. I lys av endrede medievaner og økt bruk av strømmetjenester mener utvalget at det her er et stort potensial for å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Utvalget mener at geoblokkering er et grensehinder og en barriere for kulturell utveksling mellom de nordiske land. Samtidig viser de forståelse for at det er komplekse juridiske og økonomiske hensyn som må ivaretas, og det er bakgrunnen for at de ønsker en utredning om hva som kreves for å få dette til.

Det pågår et arbeid i EU som søker å øke tilgangen til europeiske digitale tjenester, men utvalget mener Norden bør være en foregangsregion. Jorodd Asphjell deltok i debatten med et innlegg hvor han fremhevet viktigheten av at de nordiske borgerne kan se hverandres tv-programmer. Han nevnte også at spørsmålet om geoblokkering var blitt stilt statsminister Erna Solberg under sesjonens spørretime.

Nordisk råd mottok et ministerrådsforslag (B 316/kultur) om å forlenge de nordiske utdannings- og forskningsministrenes program Nordplus med fem år (2018–2022). Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring og støtter prosjekt, nettverk og aktiviteter i Norden og de baltiske land. I tillegg til en forlengelse foreslo også Ministerrådet et par strategiske endringer, da basert på en evaluering gjort i 2015. Forslaget ble behandlet i utvalget, som utarbeidet en rekommandasjon som støttet både forlengelsen og endringene.

Utvalget for et bærekraftig Norden

Ålands samarbeidsminister Nina Fellmann redegjorde for oppfølgingen og implementeringen av Nordisk ministerråds strategi for bærekraftig utvikling for 2016–2017 (dokument 15/2017). Frank Bakke-Jensen redegjorde for et nytt ministerforslag om et nordisk program for implementeringen av Agenda 2030. Bakke-Jensen opplyste at dette er første gang Ministerrådet legger frem et programforslag med en klar oppgave om å implementere både bærekraftstrategien og Agenda 2030. Programforslaget har vært på en omfattende høringsrunde, og Bakke-Jensen takket også Nordisk råd for samarbeidet. Norunn Tveiten Benestad (H) deltok i Nordisk råds arbeidsgruppe for å se på hvordan rådet kan medvirke til å realisere ambisjonene i FNs 2030-mål, og var fornøyd med at arbeidet nå blir forankret i organisasjonen og i utvalgene. Benestad understreket at de nordiske landene har bidratt til å definere satsingsområder og verdigrunnlag i FNs mål, og at det dermed blir viktig å synliggjøre egen innsats i oppfølgingen. Benestad trakk også frem et godt eksempel på hvordan lokalsamfunn kan bidra aktivt, og henviste til Askers nye kommuneplan, der FNs 2030-mål er rammeverk. Rådet vedtok samtid et presidieforslag om Nordisk råds arbeid med Agenda 2030 (A 1730/presidiet).

Finlands samarbeidsminister Anne Berner la frem Nordisk ministerråds arktiske samarbeidsprogram for 2018–2021 (B 319/presidiet). Programmet har fokus på befolkningen i Arktis, vekst, miljø og partnerskap. Et utvalgsforslag om sjøfartssikkerhet i arktiske havområder, ble fremmet på vegne av Utvalget for et bærekraftig Norden. Forslaget tar for seg samarbeid med IMO om Polar Code, som styrer mye av trafikken i polare strøk, forbud mot tungolje og kartlegging og styrking av redningsressurser i Norden. Under debatten ble det blant annet understreket at det ikke holder med Ministerrådets prosjekter, men at rådet ønsker et tettere samarbeid og nordisk lederskap innenfor Arktisk råd og innenfor FNs maritime organisasjon IMO.

Et medlemsforslag om å forsterke forbrukernes rolle i kampen mot klimaforandringene (A 1710/bærekreftig) og et utvalgsforslag om sjøfartsikkerhet i arktiske havområder (A 1721/bærekraftig) ble også vedtatt.

Utvalget for vekst og utvikling

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie presenterte det nye samarbeidsprogrammet for arbeidslivssektoren. Et viktig grunnlag for arbeidet med samarbeidsprogrammet har vært Poul Nielsons strategiske gjennomlysning på arbeidslivsområdet. Tema som arbeidslivets fremtidige kompetansebehov, arbeidsmiljø og problemstillinger knyttet til delingsøkonomi tas videre. Integrering av flyktninger og funksjonshemmede i arbeidslivet har også fått en mer fremtredende plass i det nye programmet.

Utvalget for vekst og utvikling la frem sin betenkning om medlemsforslag om digitalisering i Norden (A 1725/tillväxt). Utvalget bifalt opprettelsen av et ad-hocministerråd for digitalisering og understreket at utbyggingen av et 5G-nettverk i Norden også må komme distriktene til gode.

Utvalget for velferd i Norden

Forslaget om et nordisk medborgerskap ble lagt frem av Anna-Maja Henriksson (Svenska Folkpartiet) på vegne av Utvalget for velferd i Norden. Hensikten med forslaget er at nordiske borgere smidig skal kunne leve, arbeide, studere og flytte innad i Norden ved hjelp av nye digitale løsninger og felles e-ID. Ketil Kjenseth (V) mente at en felles e-ID og e-signatur vil være et godt skritt fremover med å fjerne digitale fartsdumper landene imellom, i en tid der sterke krefter arbeider for strengere grensekontroll og dermed mindre nordisk samhandel. Bente Stein Mathisen (H) mente at forslaget var fremtidsrettet, og viste til at EUs forordning om e-ID og tjenester til bruk ved elektroniske transaksjoner allerede slår fast at landene skal akseptere elektronisk ID som er utstedt i andre EU-land, på linje med det man selv utsteder. Pilotstudier som er gjennomført i Sverige og Norge, viser at dette er vellykket. Forslaget fikk bred støtte og ble godkjent.

Under sesjonens debatt om flyktninger og migrasjon ble innstilling om et styrket nordisk samarbeid for å verne flyktninger og asylretten (A 1694/velferd) behandlet. Forslagsstillerne ønsket blant annet å fjerne grensekontrollen mellom de nordiske land for å verne om den nordiske passfriheten og at de nordiske land skal samarbeide med FN om å ta imot flyktninger og dermed øke sikkerheten rundt asylretten. I tillegg ble det foreslått et nordisk samarbeid om familiegjenforening av flyktninger. Utvalgets talsperson Karen Klint (Venstre, Midtengruppen) hadde stor sympati for intensjonene i forslaget, men viste til at utvalgets flertall ikke ønsket å støtte forslagene slik de forelå. Bente Stein Mathisen (H) mente det er viktig å verne om asylretten og de internasjonale avtalene som de nordiske landene har forpliktet seg til. Stein Mathisen var i sitt innlegg opptatt av å fremme nordisk erfaringsutveksling når det gjelder mottak og integrering av enslige mindreårige flyktninger, som utvalget hadde jobbet mye med. Solfrid Lerbrekk (SV) siterte statsminister Erna Solbergs uttalelse om viktigheten av Europeisk samarbeid om folkeretten og forvaltningen av den. Lerbrekk mente at Norden, som verdens mest integrerte region, burde gå foran ved å vise hvordan et sånt samarbeid burde og kunne fungere. Forslaget ble nedstemt.

Den grønlandske samarbeidsminister Agatha Fontain redegjorde for oppfølgingen av Nordisk ministerråds tverrsektorielle strategi for barn og unge i Norden 2016–2022 (Dokument 9/2017). Fontain opplyste om Ministerrådets mange aktiviteter, samt at de fleste sektorene i Ministerrådet hadde integrert barn og unge i sine samarbeidsprogrammer, strategier og handlingsplaner. Ketil Kjenseth (V) sa i sitt innlegg at det er viktig at innsatsen for barn og unge kommer tidlig og er samordnet, og la frem ønsket om mer forskning på barn og unges psykiske helse og bruk av sosiale medier. Kjenseth trakk frem eksempler fra Norge som f.eks. helsesøster på Snapchat – Helsesista – og tjenesten Slettmeg for å komme bort fra sosiale medier.

Norges barne- og likestillingsminister Solveig Horne redegjorde for Ministerrådets samarbeid om politikken for personer med funksjonsnedsettelser (Dokument 10/2017). Horne takket Nordisk råd for godt samarbeid og viste til at handlingsplanen hadde vært viktig, gitt struktur og bidratt til gode prioriteringer. Horne viste til at flere deler av Nordisk ministerråds organisasjon må ta sektoransvar i arbeidet med funksjonshindre, og at Ministerrådet kan bli bedre til å dele kunnskap om oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Horne la til at det snart vil bli lagt frem en ny handlingsplan, der Nordens velferdssenter vil få mandat til å følge opp arbeidet. I debatten som fulgte, tok Jorodd Asphjell (A) opp en henvendelse fra De nordiske hørselshemmedes organisasjoner om de utfordringene de har med å kunne delta aktivt i samfunnet når det gjelder kulturopplevelser, idrettsopplevelser, oversettelse av det som skjer fra parlamentet på tv osv. Asphjell stilte spørsmål om Ministerrådet vil støtte organisasjonenes ønske om en nordisk konferanse i 2018 for å sette søkelyset på utfordringene de har. Horne viste til at det nordiske funksjonshindersamarbeidet de siste årene har konsentrert seg om mer overordnede temaer, og mente at hørselshemmedes situasjon kunne være en del av en konferanse med et bredere perspektiv.

Solveig Horne redegjorde for Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for likestilling (Dokument 11/2017), der hun trakk frem bl.a. Ministerrådets prosjekt som har sett på hvordan de nordiske landene implementerer forpliktelser for å forebygge vold i nære relasjoner, og hvilken beskyttelse og støtte som gis til utsatte. Horne nevnte også pågående og kommende tiltak som går på arbeid for å fjerne hatefulle ytringer, prosjekter med fokus på likestilling og med fokus på maskulinitet og mannsroller, integrering av kvinner med innvandringsbakgrunn. Horne takket for innspill fra velferdsutvalget om å involvere funksjonsnedsettelse, kjønn og LHBTI-perspektivet som diskrimineringsgrunnlag i likestillingsarbeidet, og viste til at det er igangsatt noe arbeid på området.

Statsråd Bent Høie la frem Nordisk ministerråds redegjørelse for helsesamarbeidet i 2017 (Dokument 12/2017) Høie viste blant annet til at det er etablert en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling om legemiddelpriser og -refusjoner, og at det er igangsatt et treårig prioriteringsprosjekt om forskningssamarbeid og helsedata samt nordisk samarbeid om økende resistens mot antimikrobakterielle legemidler. Statsråden opplyste at de nordiske landenes samarbeid om pasientsikkerhet ville fortsette gjennom arbeidet med en ny revisjon av avtalen om et felles nordisk arbeidsmarked for visse helsepersonellgrupper og veterinærer (Arjeplogavtalen), og at det legges opp til at en ny revidert avtale skulle signeres i begynnelsen av 2018. Høie orienterte også om arbeidet med et nordisk utdanningstilbud knyttet til smittevern ved Göteborgs universitet.

Bente Stein Mathisen (H) var velferdsutvalgets talsperson og la i sitt innlegg vekt på at arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier må fortsette, og likedan at det nordiske helsearbeidet om sjeldne diagnoser bør videreutvikles. Stein Mathisen ønsket fortsatt innsats omkring barn og unges psykiske helse og at det blir avsatt midler til et tredje toppmøte om psykisk helse i 2019.

Kontrollsaker

Rasmus Ling (Miljøpartiet) holdt kontrollkomiteens redegjørelse for plenum. Han opplyste at komiteen i september besøkte Nordisk kultursenter i Nuuk, Grønland, og at med dette besøket har komiteen besøkt alle de nordiske institusjonene. Komiteen slo fast at kultursenteret gjør et godt arbeid, men noterte seg at kvaliteten på prosjektsøknader til senteret har delvis lav kvalitet. Komiteen noterte seg også at antall aktivitetsmål i tildelingsbrevet fra Nordisk ministerråd på 54 virket noe høyt for en virksomhet på fire personer, noe komiteen spilte inn til generalsekretæren i Ministerrådet. Det ble også påpekt at det var vanskelig for komiteen å evaluere samlet nordisk nytte av virksomheten basert på aktivitetsmål.

Ling redegjorde også for den årlige granskningsstudien komiteen gjennomfører. I 2017 ble Nordisk journalistsenter evaluert. Konsulentfirmaet Lunicore utførte rapporten på vegne av kontrollkomiteen. Rekommandasjonene til Nordisk ministerråd som følge av evalueringen var blant annet: Journalistsenteret bør få tydeligere mål for sin virksomhet fra Ministerrådet, det bør være økt nordisk fokus i kursinnholdet og bredere nordisk deltakelse og tydeligere gjengivelse av hvilke tiltak midlene fra Ministerrådet brukes til.

Ling sa kontrollkomiteen har gjennomgått årsrapportene fra alle de nordiske institusjonene, uten å finne større anmerkninger i disse. Komiteen har også gått igjennom revisjonsrapporter for Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond, samtlige uten merknader.