3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 14. oktober 2016 følgende delegasjon til Nordisk råd:

• Stortingsrepresentant Sonja Mandt

• Stortingsrepresentant Knut Storberget

• Stortingsrepresentant Ruth Grung

• Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

• Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard

• Stortingsrepresentant Irene Johansen

• Stortingsrepresentant Kåre Simensen

• Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

• Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

• Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde

• Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

• Stortingsrepresentant Bengt Morten Wenstøb

• Stortingsrepresentant Sylvi Graham

• Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

• Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad

• Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

• Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

• Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

• Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

• Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Ved delegasjonens konstituering 27. oktober 2016 ble stortingsrepresentant Sonja Mandt og stortingsrepresentant Michael Tetzschner valgt til henholdsvis leder og nestleder.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

• Stortingsrepresentant Sonja Mandt

• Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

• Stortingsrepresentant Ruth Grung

• Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

• Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

• Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

• Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

• Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

På rådets 68. sesjon i København ble fordeling for 2017 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (15 medlemmer)

• Sonja Mandt (A)

• Michael Tetzschner (H)

• Rigmor Andersen Eide (KrF)

Utvalget for et holdbart Norden (18 medlemmer)

Irene Johansen (A)

Knut Storberget (A)

Sylvi Graham (H)

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden (18 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A), leder

André N. Skjelstad (V)

Norunn Tveiten Benestad (H)

Utvalget for velferd i Norden (18 medlemmer)

Kåre Simensen (A)

Bengt Morten Wenstøb (H)

Bente Stein Mathisen (H), leder

Sivert Bjørnstad (FrP)

Ulf Leirstein (FrP)

Utvalget for vekst og utvikling i Norden (18 medlemmer)

Gunvor Eldegard (A)

Ruth Grung (A)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Heidi Nordby Lunde (H)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV), nestleder

Oskar J. Grimstad (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Ruth Grung (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Michael Tetzschner (H)

3.2 Møter i delegasjonen

I perioden 2. halvår 2016–1. halvår 2017 har delegasjonen holdt 7 møter, herav to møter i delegasjonens arbeidsutvalg.

Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 27. oktober 2016. Delegasjonen valgte Sonja Mandt (A) og Michael Tetzschner (H) til henholdsvis leder og nestleder. Til delegasjonens arbeidsutvalg ble i tillegg til disse to valgt: Ruth Grung (A), Sivert Bjørnstad (FrP), Rigmor Andersen Eide (KrF), Per Olaf Lundteigen (Sp), André N. Skjelstad (V) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Samarbeidsminister Elisabeth Vik Aspaker redegjorde for saker som stod på ministerrådets dagsorden, og særskilt om de prioriteringer Norge vil ha for sitt formannskap i 2017. Medlem av Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, ga en statusrapport fra arbeidet med å fjerne grensehindringer.

Stortingspresident Olemic Thommessen redegjorde for parlamentspresidentenes nordiske samarbeid og opplyste samtidig at Stortinget vil markere Finlands 100-års jubileum som selvstendig stat med et bredt anlagt seminar om Finland. Avslutningsvis redegjorde generalsekretær Espen Stedje fra Foreningen Norden om saker som stod på foreningens dagsorden.

Til delegasjonsmøtet 24. november 2016 var professor Haldor Byrkjeflot invitert for å gi en presentasjon av Universitetets forskningsprogram om Norden. Delegasjonen diskuterte avvikling og oppfølging av Nordisk råds sesjon 2016 i København. Videre svarte delegasjonen positivt på en henvendelse fra Bærum bibliotek om fortsatt samarbeid med biblioteket om presentasjon av de norske kandidatene til Nordisk råds litteraturpris i 2016 og besluttet å gi et tilskudd på kr 30 000 til et slikt arrangement.

På delegasjonsmøtet den 19. januar 2017 orienterte Norges samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen om starten på det norske formannskapsåret i Nordisk ministerråd. Den store kultursatsingen utenfor Norden – «Nordic Matters» som skal vare gjennom hele 2017 – har allerede blitt åpnet. Videre viste Frank Bakke-Jensen til de tre pilarene som utgjør kjernen i formannskapsprogrammet: a) Norden i omstilling, b) Norden i Europa og c) Norden i verden.

På AU-møtet den 23. februar 2017 ble det minnet om at Norge skal lede samarbeidet i Nordisk råd (norsk president og visepresident) i 2018, og at det skal utarbeides et program for året. AU diskuterte hvilken hovedretning et slikt program burde ha, og kom med flere innspill. De to andre sakene som stod på dagsordenen, var hvilken holdning delegasjonen skulle ha til forslaget om å gjøre finsk og islandsk til arbeidsspråk i det nordiske samarbeidet, samt Nordisk råds presidents forslag om å avholde en plenumsdebatt om arbeidet,med å fjerne nordiske grensehindre.

Delegasjonen fortsatte diskusjonen om innholdet i programmet for Nordisk råd i 2018 på sitt neste møte den 30. mars 2017. Dessuten ble man enige om en høringsuttalelse som konkluderte med et nei til å gjøre finsk og islandsk til arbeidsspråk i Nordisk råd. Delegasjonen besluttet videre å sende en søknad om leie av hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett til Nordisk råds prisutdeling 2018.

På delegasjonsmøtet den 8. juni 2017 orienterte samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen om budsjettforslaget for 2018 og status for det norske formannskapet i 2017. Det ble også en diskusjon omkring frekvensen på stortingsmeldingen om nordisk samarbeid. Delegasjonen var enig i at den kommende stortingsmeldingen og behandlingen av denne kan utsettes til våren 2018. Flertallet ga imidlertid ikke støtte til Bakke-Jensens forslag om at stortingsmeldingen om nordisk samarbeid blir toårig.

På møtet den 15. juni diskuterte og omarbeidet arbeidsutvalget et foreliggende utkast til Nordisk råds presidentprogram for 2018, som deretter ble sendt delegasjonens medlemmer til godkjenning.

3.3 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet

Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i Stortinget og dets fagkomiteer.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har anmodet stortingspresidenten om å henvende seg til fagkomiteene, vedlagt vedtak fra sesjonen og relevante utdrag fra den norske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. I brev av 19. desember 2016 til de relevante komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteene kunne gjennomgå Nordisk råds vedtak og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddele Stortingets delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.

Arbeids- og sosialkomiteen understreker i sitt svar at komiteen ser det som svært viktig at det nordiske samarbeidet er forankret i Stortinget. Komiteens medlemmer som er medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk råd har løpende orientert komiteen om saker i Nordisk råd, som har vært av interesse for komiteens arbeid. Komiteen er derfor godt kjent med vedtak som er fattet og som er relevante for komiteen.

Energi- og miljøkomiteen meddeler at komiteen behandler mange saker der utfordringene kan være sammenfallende mellom de nordiske landene. Dette gjelder bl.a. globale klimaspørsmål og klimaforhandlingene fram mot klimaavtalen i Paris i 2015. På klimamøtene i Paris i 2015 og i Marrakech i 2016 har energi- og miljøkomiteens representanter hatt direkte kontakt med de andre nordiske landene. Det ble der arrangert felles møter mellom alle de nordiske landene og bl.a. afrikanske og søramerikanske land i løpet av disse klimaforhandlingene.

Energi- og miljøkomiteen har i mai–juni 2017 behandlet regjeringens forslag til klimalov, som fastsetter nasjonale utslippsmål i 2030 og 2050. I arbeidet med klimaloven ble det sett på erfaringer fra bl.a. Sverige og den svenske klimaloven. Komiteen har videre behandlet endringer i lov om elsertifikatsystemet, hvor avtalen mellom Norge og Sverige er sentral.

Komiteen har ellers i sesjonen behandlet saker knyttet til det nordiske samarbeidet.

Næringskomiteen behandler en rekke saker med konsekvens og betydning for det nordiske samarbeidet. Et sterkt nordisk samarbeid finnes innen regelutforming, rettslikhet og ikke minst næringspolitiske standarder og normer. Økt handel i Norden er avhengig av færrest mulig grensehindre og god kommunikasjon landene imellom. Komiteen ser det som svært viktig at arbeidet i Grensehinderrådet fortsetter med samme styrke. Komiteen støtter formannskapsprogrammet som presiserer at:

«Som ledd i satsingen på nordisk omstilling og konkurransekraft vil arbeidet med grensehindre bli prioritert høyt under det norske formannskapet. Å fjerne grensehindre skaper arbeidsplasser, styrker konkurranse-kraften og bidrar til vekst.»

I Nordisk råds Samarbeidsprogram for fiskeri-, jordbruks-, skogbruks- og næringsmiddelområdet 2017–2020 (Rek 5/2016) anmodes landene om flere tiltak som både regjeringen og Stortinget har satt på dagsordenen i sitt arbeid med bl.a. stortingsmeldinger om jord- og skogbruk (2016/2017) i jordbruksoppgjørsbehandling i Stortinget, private forslag og budsjettbehandling.

Komiteen viser til Nordisk råds rekommandasjoner og påpeker at komiteen og Stortinget har vektlagt å prioritere innsatsen mot spredning av antibiotisk resistens i jordbruket, jf. innsatsområdet One Health, sunne dyr og dyrevelferd. Videre legges det vekt på økt motstandskraft og mindre klimapåvirkning i primærproduksjon, oppfølgning av utredningen om klimaendringene og primærproduksjonen i Norden fra 2014, forsuringen av havmiljøet og problemene med forvaltningen av felles fiskebestander. Man er helt på linje med rekommandasjonen om å inkludere, under innsatsområdet bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser, tiltak som kan bidra til å redusere akvakulturens negative innvirkning på biologisk mangfold.

Komiteen har til behandling en stortingsmelding om reiseliv og opplyser at man vil ta hensyn til Nordisk råds anbefalinger, bl.a. forsøk på å kvantifisere merverdien av et systematisk nordisk samarbeid på turismeområdet.

Kommunal- og forvaltingskomiteen er gjort kjent med vedtakene i Nordisk råd i 2016 og de delene av det norske formannskapsprogrammet som er relevante for komiteen.

Av relevans for dette kan det nevnes at fire komitémedlemmer besøkte Sverige i april 2017 og møtte politikere og andre aktører på både nasjonalt og lokalt nivå. Tematikken for denne reisen var innvandring og integrering.

Komiteen har ellers i sesjonen ikke behandlet saker knyttet direkte til det nordiske samarbeidet.