Søk

Innhold

1. Innledning

Norden er en av verdens mest integrerte regioner, og det nordiske samarbeidet har lange og gode tradisjoner. Tilliten og samholdet gir Norden spesielle forutsetninger og fordeler. Nordisk råd arbeider for å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Et sterkt Norden i et sterkt Europa er et overordnet mål for arbeidet. Samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret.

Nordisk råd har en bred agenda og deltar aktivt i ulike regionale parlamentariske samarbeidsorganer i Nordens nærområder. Det gjelder Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen, og i partnerskapene i Den nordlige dimensjon.

Nordisk råd fremmer årlig en rekke forslag til Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer som det tas stilling til og gis tilbakemelding om til rådet. Nordisk råd behandler og uttaler seg også om budsjett og andre forslag fra Nordisk ministerråd.

Stortinget har en aktiv delegasjon i Nordisk råd som setter sitt preg på utvalgsmøter, deltakelse i konferanser og sesjonene. To av utvalgslederne i 2017 kommer fra Norge.

Nordisk råd avholdt sin årlige sesjon i oktober 2016 i København. Hovedtema for sesjonen var nordisk samarbeid om FNs bærekraftsmål. I tillegg ble grensehindre og samarbeid om integrasjon av flyktninger og innvandrere debattert. Den utenriks- og forsvarspolitiske debatten var sterkt preget av urolighetene i verden med vekt på situasjonen i Ukraina og Tyrkia, krigen i Syria og Brexit.

Under det innledende toppmøtet med de nordiske lands statsministre ble det konstatert at FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og løse klimakrisen innen 2030. De nordiske landene er allerede grønne foregangsland og pådrivere og har et særskilt ansvar for at målene implementeres, både i Norden og i verden. Nordisk råd har fulgt opp dette arbeidet i en egen arbeidsgruppe under norsk ledelse.

Under sesjonen presenterte det norske formannskapet i Nordisk ministerråd og det finske formannskapet i Nordisk råd for 2017 sine respektive program. Det ble avviklet en spørretime, denne gang med de nordiske arbeidsministrene, og et stort antall medlemsforslag ble presentert. De nordiske lands parlamentspresidenter deltok som gjester ved sesjonen.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har i året som er gått, vært opptatt av å videreføre arbeidet med å fjerne grensehindringer og har i dialogen med den norske samarbeidsministeren gitt uttrykk for at det konstruktive arbeidet i Grensehinderrådet må fortsette. I april presenterte de nordiske parlamentarikerne tolv konkrete forslag til nye nordiske initiativer i kampen mot antibiotikaresistens. Andre saker som er diskutert i Nordisk råd det siste året, er bl.a. forbud mot mikroplast i kosmetikk, pant på plastposer, fellesnordiske initiativer på integrasjonsområdet, felles nordisk elektronisk ID og en nordisk TV-seriepris.

Nordisk råd valgte president og visepresident fra den finske delegasjonen til å lede arbeidet i 2017. Det finske formannskapet har satt fokus på Norden og dannelse, Norden og ren energi samt Norden og nettverksarbeid. Norden skal spille en større rolle som forbilde og fredsmekler i den urolige tiden vi lever i, og spille en mer aktiv rolle i EU-samarbeidet.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd prioriterer arbeidet med et godt naboskap i hele regionen, fra VestNorden til Østersjøregionen og til parlamentariske organer i nord og i Arktis. Nordisk samarbeid med EU står også høyt på dagsordenen. Norden er naboregion til Russland, og det er naturlig at de nordiske landene følger utviklingen i øst med uro. Det er likevel enighet om å holde kanalene åpne på det parlamentariske nivået, og medlemmer av Dumaen og Føderasjonsrådet ble invitert til Nordisk råds sesjon i København.

I september 2017 ble det arrangert en rundebordskonferanse i Helsingfor som nordisk forsvarssamarbeid med deltakelse fra nordiske parlamentarikere og den finske forsvarsministeren. Arrangementet var i regi av den finske delegasjonen. Møtet var en direkte oppfølging av tilsvarende møter i Danmark i 2016, Sverige i 2015 og Norge i 2014. Tema for møtet i Helsingfors var «Nordisk forsvarssamarbeid – en ny visjon for NORDEFCO?». I debatten ble det pekt på at grunnlaget og behovet for et styrket forsvarssamarbeid er til stede, men at Norden trenger større sikkerhetspolitisk tyngde bak samarbeidet. Bedre felles krisehåndtering i nærområdene er en riktig vei å gå.

Arbeidet med å reformere Nordisk råd er videreført, og fra 2016 er antall fagutvalg redusert fra fem til fire. Målet er økt politisering av rådets arbeid blant annet ved å tillegge partigruppene et større ansvar. De koordinerte partigruppe-, presidie- og utvalgsmøtene i januar legges til formannskapslandet i Nordisk ministerråd for å bedre dialogen med ministerrådet, og aprilmøtene skal avsluttes med en ekstra, men mindre omfattende sesjon for å sikre aktualitet og utvidet mulighet for plenumsbehandling av saker.

Oslo, 27. september 2017

Sonja Mandt

delegasjonsleder