Søk

Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2016

Innledning

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (heretter NATO PA) for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:

Medlemmer

Varamedlemmer

Øyvind Halleraker (H), leder

Marit Arnstad/Liv Signe Navarsete (Sp)2

Sverre Myrli (A), nestleder

Frank Bakke-Jensen (H)4

Rigmor Aasrud (A)

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Linda C. Hofstad Helleland/Ingunn Foss (H)1

Martin Henriksen/Marit Nybakk (A)3

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Hans Olav Syversen (KrF)

1. Ingunn Foss erstattet Linda C. Hofstad Helleland i januar 2016

2. Liv Signe Navarsete erstattet Marit Arnstad i oktober 2014

3. Marit Nybakk erstattet Martin Henriksen i februar 2016

4. Frank Bakke-Jensen ble utnevnt som statsråd i desember 2016. Peter Christian Frølich ble valgt til varamedlem i januar 2017.

Komitévervene er fordelt som følger:

Komité

Medlemmer

Politisk komité

Øyvind Halleraker og Liv Signe Navarsete

Forsvars- og sikkerhetskomiteen

Sverre Myrli og Frank Bakke-Jensen

Komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet

Rigmor Aasrud og Marit Nybakk

Komiteen for økonomi og sikkerhet

Christian Tybring-Gjedde og Hans Olav Syversen

Komiteen for vitenskap og teknologi

Ingunn Foss og Jan Arild Ellingsen

Følgende representanter hadde verv i parlamentarikerforsamlingen i 2016:

Øyvind Halleraker

Chair of Political Sub-Committee for Transatlantic Relations

Sverre Myrli

Vice-President of the NATO PA, Chair of Defence and Security Sub-Committee for Transatlantic Defence and Security Cooperation

Christian Tybring-Gjedde

Vice Chair Economics and Security Sub-Committee for Transatlantic Economic Relations

Jan Arild Ellingsen

Chair Science and Technology Sub-Committee for Energy and Environmental Security

Hans Olav Syversen

Vice Chair Economics and Security Committee

Generelt

NATO PAs formål har siden etableringen i 1955 vært å engasjere NATO-lands parlamentarikere i debatt om alliansens mål og verdier og å styrke solidaritetsfølelsen i alliansen. Forsamlingen engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten, og dagsordenen gjenspeiler som regel de sikkerhetspolitiske utfordringene som diskuteres i Det nordatlantiske råd (NAC). Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger og tilrådninger rettet til NAC, samt til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. Forholdet til NATO er basert på en gjensidig anerkjennelse av behovet for bred enighet om alliansens vedtak. Parlamentarikere er her nøkkelspillere og viktige kanaler til befolkningen.

Forsamlingen har også som formål å skape større åpenhet om NATOs politikk. NATO PA er et rådgivende organ og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen og dens medlemsland. NATOs generalsekretær taler under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på dens resolusjoner som vedtas på høstsesjonen. Alle møter i forsamlingen er i utgangspunktet åpne, og den behandler som hovedregel ikke gradert informasjon.

Forsamlingen ledes av en president som velges for to år, hvor praksis er rotasjon mellom en nordamerikaner, en europeisk konservativ og en europeisk sosialdemokrat. President i inneværende periode er Mike Turner, republikansk kongressmedlem fra USA.

NATO PA er en organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. Den har hovedsete og sekretariat i Brussel. En rekke sentral- og østeuropeiske land deltar også i samarbeidet. Flere land som ikke er medlem av NATO, har assosiert status.

Forsamlingen har et aktivt engasjement overfor nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å støtte demokrati og stabilisering. Assosierte land bruker forsamlingen som en kanal til å bygge støtte for sin integrasjon i de euroatlantiske strukturene. NATO PAs omfattende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren.

Utenriksdepartementet betaler årlig kontingent til forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.

Hovedspørsmål i 2016

For vårsesjonen i Tirana og hovedsesjonen i Istanbul var oppfølgingen av deklarasjonen fra toppmøtet i Wales, inkludert toprosentmålet og de tiltak som ble annonsert på toppmøtene i Wales og Warszawa, politiske og militære tiltak i etterkant av Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og inngripen i Øst-Ukraina, samt NATOs oppfølging av konfliktene i Midtøsten sentralt på agendaen. Under hovedsesjonen i Istanbul i november ble også utviklingen i Tyrkia et fremtredende tema.

Bredden i forsamlingens syn på NATOs rolle, byrdedeling internt i alliansen og politisk vilje har hatt forgreninger inn i de fleste fagdebatter gjennom året.

NATOs generalsekretærs budskap under sesjonene

Stoltenberg appellerte til forsamlingen som folkevalgte om å formidle til sine velgere hvorfor forsvar var viktig, og oppfordret til å bevilge nok ressurser til forsvar og til å ta nødvendige deployeringsvalg. Befolkningens oppfatning av forsvar og NATO var særlig viktig etter at finanskrisen hadde medført reduksjon i forsvarsbudsjettene. Videre la generalsekretæren vekt på NATOs balanse mellom avskrekking og dialog overfor Russland og ansvaret som påhviler Russland for å komme videre i dialogen.

Forsvarsbudsjett

Utgangspunktet for forsamlingens behandling av behovet for økte europeiske forsvarsinvesteringer var toprosentmålet, som ble fremmet av generalsekretær Stoltenberg på toppmøtet i Wales 2014.

I diskusjonene vedkjente mange delegasjoner at det er urealistisk på kort sikt å forvente full etterlevelse av NATOs mål om to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Forsamlingen merket seg samtidig at NATO-landenes totale forsvarsutgifter økte i 2016 for første gang siden 2009.

Forsamlingen oppfordret igjen NATOs medlemsland til en raskere økning i forsvarsutgiftene, til kostnadseffektivitet og til å investere i infrastruktur og spisse kapasiteter. Flere delegasjoner tok til orde for bedre koordinering mellom de allierte for å opprettholde alliansens kapabiliteter. Det ble minnet om at utviklingen av kapasiteter ligger hos medlemslandene.

Det transatlantiske forhold

Forsamlingen var klar på behovet for å opprettholde og styrke det transatlantiske forholdet. Forholdet preges av og må ses i sammenheng med diskusjonen om en mer balansert byrdefordeling i alliansen. Denne diskusjonen kompliseres av USAs teknologiske overlegenhet innen militært utstyr, med konsekvenser for interoperabilitet mellom NATO-styrker og for interessene til den amerikanske og europeiske forsvarsindustrien.

Presidentvalget i USA begrenset i noen grad debattene om det transatlantiske forholdet all den tid det var uklarhet knyttet til valgutfallet.

Det var større enighet i forsamlingen om å styrke NATOs posisjon i Sentral-Asia, hvor en søker politisk så vel som praktisk støtte (logistikk) fra styresmaktene som del av et langsiktig prosjekt for å fremme stabilitet og sikkerhet i regionen.

Afghanistan og Resolute Support-operasjonen

Forsamlingen oppfordret medlemslandene til å gi fortsatt støtte, både økonomisk og politisk, til operasjonen «Resolute Support» og understreket behovet for en fortsatt internasjonal tilstedeværelse i landet for å sikre stabilitet. De uttrykte støtte til afghanske myndigheters videre forhandlinger med Taliban og andre opprørere og la vekt på at afghanske myndigheter måtte styrke kvinner og jenters rettigheter. Også her lå det en oppgave for parlamentarikere i å holde velgere informert om betydningen av alliansens forpliktelser til Afghanistan. NATO måtte sikre egen sikkerhet gjennom å hjelpe afghanerne til å ta kontroll over sin egen sikkerhet. I den videre fasen ville det være nødvendig med klare krav til myndighetene, ikke minst om å bekjempe den økende narkotikaproduksjonen som finansierte store deler av Talibans virksomhet, samt ISILs utbredelse i landet.

Forsamlingen oppfordret til fortsatt støtte til og oppmerksomhet om kapasitetsbygging av afghanske institusjoner og myndighetsapparat. Forsamlingen ønsket også velkommen signalene fra toppmøtet i Warszawa om fortsatt støtte til afghanske sikkerhetsstyrker frem til 2020.

Russland og Ukraina

Forsamlingen oppfordret alliansens medlemsland til å opprettholde sanksjonene mot Russland knyttet til gjennomføringen av Minsk-protokollene. Det ble også bedt om økt støtte til ukrainske myndigheter og politisk og økonomisk solidaritet med de land som var utsatt for motsanksjoner fra Russland og de land utenfor NATO som var utsatt for økende russisk press. Det ble samtidig bedt om at alliansen holdt diplomatiske kanaler med Russland åpne og fremsatt støtte til politisk arbeid for å dempe spenningene med Russland.

Avskrekking etter Warszawa

Forsamlingen oppfordret til å videreføre en sterk evne til avskrekking, til fortsatt politisk samling om russlandspolitikken og støtte til partnerland som var utsatt for aggresjon slik som Ukraina, Georgia og Moldova.

NATOs «åpen dør»-policy

Forsamlingen støttet videre utvidelser til land som møter de nødvendige kriteriene for medlemskap, og diskuterte i komitémøter hvordan dette kunne balanseres med NATO-Russland-forholdet. En minnet om at NATO-utvidelse hadde medført stabilitet og investeringer og økonomisk vekst langs Russlands vestlige grense.

Enkelte delegasjoner argumenterte for å vise tydelig at NATOs dør fortsatt var åpen – ikke kun i teorien. Det ble uttrykt unison støtte til opptaket av Montenegro i alliansen og bedt om at delegasjonene gjorde sitt for å påskynde nasjonale ratifiseringsprosesser.

Midtøsten og ISIL

Forsamlingen oppfordret til fortsatt innsats for å nøytralisere ekstremistiske grupperinger i Syria og Irak og å støtte FNs arbeid med en politisk løsning i Syria og Libya. Forsamlingen ba om økt støtte til naboland i regionen som mottok store deler av flyktningstrømmen. Forsamlingen fordømte det syriske regimet og ISILs voldsbruk mot sivilbefolkningen i Syria og Irak.

Forsamlingen slo fast behovet for å styrke NATOs Midtøsten-dialog og partnerskap. Forsamlingen ønsket velkommen beslutningene fra Warszawa-toppmøtet om styrkede tiltak fra NATO for å støtte opp om stabilisering i sør, inkludert videreutvikling av kapasitetsbygging for Irak, AWACS-støtte til koalisjonen mot ISIL og nye maritime operasjoner i Middelhavet.

Håndtering av nye trusler

(Hybrid krigføring, cyber-forsvar, maritim sikkerhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, klimaendringer).

Mens forsamlingen kunne enes om behovet for en fleksibel allianse i møte med en mer kompleks sikkerhetssituasjon, var det ingen klar enighet om alliansens rolle. Ulikt konvensjonelle angrep kom de nye truslene med begrenset forvarsel, som cyber-angrep, eller i tilfelle hybride angrep, i en form som gjorde det vanskelig å definere i hvilken grad et angrep kvalifiserte for artikkel fem eller brøt en politisk smerteterskel knyttet til alliansens partnerland. I situasjoner hvor det var vanskelig å spore kilden, ville det være vanskelig å skreddersy et tilsvar.

I diskusjonene kom det frem ønsker om å inkludere de nye truslene i øvelser. Det ville bedre forståelsen av hvor forstyrrende disse kunne være for NATOs sikkerhet.

Videre om delegasjonens arbeid i 2016

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling har et generelt høyt aktivitetsnivå. Delegasjonen deltok på en rekke komitéreiser i løpet av året, og det var bred deltakelse på vår- og høstsesjonen. I dialog med forsamlingens ledelse besluttet delegasjonen å stille som vertskap for et større seminar for hele NATO PA på Svalbard i 2017 og to mindre komitéseminarer i tilknytning til Svalbard-seminaret.

Under forsamlingens komité- og plenumsmøter satte delegasjonen særlig fokus på nordområdene og maritim sikkerhet og fremsatte norske sikkerhetspolitiske prioriteringer.

Delegasjonens arbeid i 2017

Delegasjonen vil i mai 2017 stå som vertskap for et seminar på Svalbard, hvor det er ventet nærmere 100 deltakere. Delegasjonen vil også stå som vertskap for to mindre seminarer i direkte tilknytning til Svalbard-seminaret, hhv. i Oslo og Kirkenes.

Oslo, den 31. januar 2017

Øyvind Halleraker

delegasjonsleder

Forrige kapittel
Neste kapittel