Vedlegg 5
Redegjørelse knyttet til EOS-utvalgets spørsmål om Asbjørn Mathiesen
Innledning
Etterretningstjenesten har i sakens anledning gjennomgått vårt arkiv for å fremskaffe eventuelle relevante dokumenter, og det er gjennomført samtaler med pensjonerte tjenestemenn, hvorav to hadde direkte tjenstlig kontakt med Mathiesen. Denne informasjonen ble deretter sammenholdt med det omfattende informasjonsgrunnlaget i Lund-rapporten. Nedenfor følger tjenestens redegjørelse i saken.
Det grønne nett
«Det grønne nett» ble etablert like etter andre verdenskrig, og var et eget telefonsamband til bruk først og fremst for regjeringens medlemmer. De første telefonapparatene hadde grønn farge, derav navnet på nettet. Bakgrunnen for etableringen var den knapphet som fantes på telefonlinjer i etterkrigstidens Oslo, og behovet for et telefonnett som var overbelastningssikkert, slik at brukerne kunne være sikret sambandsmuligheter til enhver tid, selv om det ellers skulle bli sammenbrudd på linjene. Slikt sammenbrudd kunne tenkes å skyldes overbelastning av det ordinære telefonnett, eller en eller annen form for krise, som satte det ordinære systemet ut av funksjon. Daværende E-stab skulle forestå installasjon og drift av nettet. Det var ikke intensjonen at nettet skulle være avlyttingssikkert. Alle brukerne av nettet hadde en liste over tilknyttede telefonnummer der det fremgikk at nettet kun var for ugraderte samtaler. Stadig flere abonnenter ble knyttet til nettet, også forsvarssjefen og etterretningstjenesten. Det grønne nett ble avviklet i 1987-88.
Asbjørn Mathiesen – teknisk konsulent for E-tjenesten
Ingeniør Asbjørn Mathiesen var opprinnelig ansatt i ingeniørfirmaet Henden, eiet og drevet av ingeniør Audun Henden. Etter hvert opprettet Mathiesen sitt eget firma og utførte oppdrag for E-tjenesten på konsulent- og engasjementsbasis. Mathiesen var ansvarlig for etableringen av det frønne nett, og hadde drifts- og vedlikeholdsansvar for dette i perioden 1945/46 til 1987. tjenestens arkivdokumenter viser at Mathiesen den første tiden var knyttet til tjenesten Chiffer kontor (kontor IV). Senere fikk han sine oppdrag fra den avdelingen som står for teknisk innsamling og som hadde ansvar for drift av tjenestens kommunikasjonssystemer. Kontrakten mellom Mathiesen og E-tjenesten ble avsluttet i 1987.
I Dagens Næringsliv påpekes det at Mathiesen ble lønnet over E-stabens hemmelige budsjett. E-tjenesten vil i denne sammenheng bemerke at E-tjenestens budsjetter på dette detaljnivå alltid har vært gradert hemmelig.
Asbjørn Mathiesens drifts- og vedlikeholdsansvar for det grønne nett.
Mathiesen var tilknyttet det grønne nett med en hjemmetelefon i sin bolig i Arnebråtenveien på Hovseter i Oslo. Han kunne ta få telefonkontakt med alle andre som var tilknyttet nettet. Mathiesen var ansvarlig for feilretting på nettet når det var behov for det, og måtte da dra ned til Ruseløkkabunkeren hvor sentralen for det grønne nettet var. I følge Lund-rapporten (side 897) fremgår det at «Det er videre på det rene at Asbjørn Mathiesen fra sin bolig kunne gå inn på det grønne nettet for feilretting.» Mathiesen innrettet seg altså slik at han også kunne foreta feilretting fra sin egen bolig som en praktisk ordning, for å slippe å dra ned til Ruseløkkabunkeren når han hadde behov for å vedlikeholde nettet. Dette var tidsbesparende for Mathiesen, og det var gunstig for brukerne av nettet ettersom nettet da ikke ville være ute av funksjon over lengre tid. Mathiesen hadde måleplassutstyr i sin egen bolig som han benyttet for feilretting på nettet. Det er ikke kjent for E-tjenesten at han i tillegg skulle ha avlyttingsutstyr i sin bolig. Tidligere tjenestemenn i E-tjenesten som hadde direkte kontakt med Mathiesen, fremholder at det var praktiske omstendigheter som foranlediget Mathiesens ordning med feilretting fra egen bolig.
Telefonkabler til Etterretningssjefen og Forsvarssjefen
I følge Dagens Næringsliv og Lund-rapporten skal det ha gått en telefonlinje fra daværende Sjef for Etterretningstjenesten Egil Eikanger til Mathiesens bolig, som lå ca. 300 meter lenger borte. Da Eikanger ble etterretningssjef ble han tilknyttet det grønne nett og det måtte da gå en egen telefonlinje fra Eikangers bolig til et tilknytningspunkt for dette netter, eksempelvis til Ruseløkkabunkeren. Da det imidlertid bare var ca 300 meter til nærmeste tilknytningspunkt, Mathiesens bolig, valgte Mathiesen sannsynligvis en slik løsning.
For Forsvarssjefen gjaldt tilsvarende praktiske ordninger. Forsvarssjefen var også tilknyttet det grønne nett, og det gjaldt å strekke en egen telefonlinje fra Forsvarssjefens bolig til nærmeste tilknytningspunkt. E-tjenesten er kjent med at én forsvarssjef hadde tjenestebolig i en sidevei til Ankerveien, og hvor det for eksempel var kort vei til Mathiesens bolig, og lengre vei til Ruseløkkabunkeren.
E-tjenesten har i sine undersøkelser ikke kommet over opplysninger som bekrefter eller avkrefter hvorvidt slike kabelstrekk eksisterte. Det avgjørende er uansett at Mathiesen fra sin bolig kunne drive feilretting på nettet, og i teorien kunne avlytte samtlige samtaler på nettet uavhengig av hvor kablene var trukket opp, dersom han ønsket det og hadde avlyttingsutstyr tilgjengelig.
Avlyttingsmuligheter
Av Lund-rapporten, side 897 fremgår følgende: «Det er videre på det rene at Asbjørn Mathiesen fra sin bolig kunne gå inn på Det grønne nett for feilretting. I følge den foran omtalte medarbeideren på sambandssiden og kommisjonens sakkyndige var dette innrettet slik at han kunne lytte på samtaler på netter derfra. Dette har Asbjørn Mathiesen benektet. Han har likevel bekreftet at det var forholdsvis enkelt og lett tilgjengelig tilleggsutstyr som skulle til, dersom avlytting skulle skje».
På side 904 fremgår det videre: «Det er også på det rene at man fra bunkeren rent teknisk og praktisk har hatt mulighet til å avlytte alle samtaler som gikk på dette nettet. Det samme gjelder, med små modifikasjoner, fra Asbjørn Mathiesens privatbolig.»
Det kan i den sammenheng tilføyes at det den gang var mange sentralbord i E-tjenesten hvor sentralbordbetjening og drifts- og vedlikeholdspersonell kunne foreta avlytting, dersom de selv gikk inn for det. Det faktum at det var mulig å avlytte slike nett, var like kjent den gang som det er i da. I den sammenheng vises det til Lund-rapporten, side 907: «Det er ut fra den beskrivelse som der er gitt, helt på det rene at samtaler rent teknisk kunne avlyttes fra bunkeren. Det er også opplysning som taler for at Asbjørn Mathiesen kunne, i hvert fall med små anstrengelser, lytte på netter fra sin bopel. Slik avlytting har imidlertid ikke vært formålet med de tekniske løsninger som er valgt, og går, med mulig unntak for Asbjørn Mathiesen, ikke ut over hva som er teknisk mulig på enhver telefonsentral eller ethvert sentralbord. Kommisjonen har få indikasjoner på at avlytting faktisk skjedde.»
E-tjenesten vil fremheve at det grønne netter som Mathiesen hadde drifts- og vedlikeholdsansvar for, var et ugradert nett. E-tjenesten hadde i det aktuelle tidsrom andre kommunikasjonssystemer som formidlet høyt gradert informasjon, og som potensielt ville være interessante for en fremmed makt. Disse kommunikasjonssystemene hadde ikke Mathiesen tilgang til.
I Dagen Næringslivs oppslag spekuleres det på om Mathiesen avlyttet det grønne nett og ga opplysning er om samtaler til amerikanske eller engelske mottakere. E-tjenestens tidligere tjenestemenn som er blitt konsultert i våre undersøkelser har uttalt at de ikke kunne forstå at Mathiesen skulle foreta noen form for avlytting av dette ugraderte nettet, hva Mathiesen eventuelt skulle lytte etter, eller hvile mottakere som i den sammenheng skulle være interesserte.
E-tjenesten har i sine undersøkelser ikke kommet over opplysninger som skulle tilsi at Mathiesen misbrukte sin stilling til avlytting av det grønne nett. Det har videre ikke fremkommet noen opplysninger som tilsier at Mathiesen skulle ha blitt instruert av ansatte i E-tjenesten til å avlytt det grønne nettet.