1.1 Utvalgets mandat og sammensetning

EOS-utvalget er et permanent kontrollorgan, som har til oppgave å kontrollere norske virksomheter som utøver etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste). Utvalgets mandat følger av kontrolloven og kontrollinstruksen.Lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (kontrolloven) og instruks nr. 4295 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (kontrollinstruksen), fastsatt ved stortingsvedtak 30. mai 1995. Lov og instruks ble sist endret i juli 2013. Utvalgets kontroll gjelder bare EOS-tjeneste som utøves av offentlig myndighet, eller som er under styring av eller oppdrag fra offentlig myndighet, og som har relevans for problemstillinger knyttet til rikets sikkerhet.Det er bestemmelser som viser til kontrolloven i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven) § 30, lov 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten (e-loven) § 6, instruks 29. april 2010 nr. 695 om sikkerhetstjeneste i Forsvaret § 14 og lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndigheten (politiregisterloven).

Formålet med kontrollen er i henhold til kontrollloven § 2 første ledd å:

• 1) klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,

• 2) påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet, og

• 3) påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.

Utvalget skal i sin kontroll iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter.Jf. kontrolloven § 2 andre ledd. Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og skal så vidt mulig ta hensyn til kildevernet og vern av informasjon mottatt fra utlandet.Jf. kontrollinstruksen § 5 første ledd. Av kontrollinstruksen § 6 fremgår det at utvalget kan fatte bindende avgjørelse om innsynsretten og om kontrollens utstrekning. Eventuell protest skal inntas i årsmeldingen, og det vil da være opp til Stortinget å mene noe om tvisten, etter at innsyn er gitt som anmodet (ingen oppsettende virkning). I 1999 vedtok Stortinget ved plenarvedtak at det skulle gjelde en særskilt prosedyre for tvist om innsyn i Etterretningstjenestens dokumenter. Kontrollen med enkeltsaker og operasjoner skal være etterfølgende, og kontrollen skal være til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende operative virksomhet.Jf. kontrollinstruksen §§ 4 og 7.

Utvalget har syv medlemmer. Medlemmene velges for et tidsrom på inntil fem år av Stortinget i plenum etter innstilling fra Stortingets presidentskap.Jf. kontrollinstruksen § 1 første ledd. Det oppnevnes ikke varamedlemmer. Medlemmene kan gjenoppnevnes.

Utvalget er et uavhengig organ. Medlemmer av utvalget kan derfor ikke samtidig være stortingsrepresentanter. Utvalget har en bred sammensetning, der både ulik politisk bakgrunn og erfaring fra andre samfunnsområder er representert. Utvalgets medlemmer og ansatte i sekretariatet må ha sikkerhetsklarering og autorisasjon for høyeste nivå både nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. Jf. kontrollinstruksen § 1 andre ledd. Det vil si sikkerhetsklarering og autorisasjon for henholdsvis STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET. Under følger en oversikt over utvalgets sammensetning og medlemmenes funksjonsperioder:

Eldbjørg Løwer, Kongsberg, leder 1. juli 2011 – 30. juni 2019

Svein Grønnern, Oslo, nestleder 13. juni 1996 – 30. juni 2016

Trygve Harvold, Oslo 7. november 2003 – 30. juni 2016

Theo Koritzinsky, Oslo 24. mai 2007 – 30. juni 2019

Håkon Haugli, Oslo 1. januar 2014 – 30. juni 2016

Øyvind Vaksdal, Karmøy 1. januar 2014 – 30. juni 2016

Inger Marie Sunde, Bærum 1. juli 2014 – 30. juni 2019

Av dagens syv medlemmer har fem ulik partipolitisk bakgrunn. Det bidrar til å styrke utvalgets politiske legitimitet. Vervet som utvalgsmedlem opptar opp mot 20 prosent av en full stilling. Utvalgsleder arbeider i opp mot 30 prosent av en full stilling.

Utvalget støttes av et sekretariat, som for tiden består av elleve personer. Ved utgangen av 2015 bestod sekretariatet av sekretariatsleder, som er jurist, seks juridiske saksbehandlere, én samfunnsviter, én teknolog og to administrativt ansatte. Den økte kapasiteten i sekretariatet har ikke fullt ut kunnet bli utnyttet i tråd med intensjonene, på grunn av lang saksbehandlingstid i de nyansattes klareringssaker og permisjoner. Teknologen vil først være på plass i andre halvår 2016. Den lange saksbehandlingstiden hos NSM i klareringssakene for sekretariatets ansatte, har vært et problem for utvalget.

1.2 Utført kontrollvirksomhet

Jf. kontrollinstruksen § 11 nr. 2.Utvalgets kontrollvirksomhet utøves i hovedsak ved at utvalget gjennomfører anmeldte inspeksjoner i EOS-tjenestene. Kontrollinstruksen krever at utvalget gjennomfører minst 23 inspeksjoner hvert år. I meldingsåret har utvalget gjennomført 25 inspeksjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er inspisert 10 ganger, Etterretningstjenesten (E-tjenesten) 5 ganger, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 4 ganger og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) 3 ganger. Personellsikkerhetstjenesten i Forsvarsdepartementet, personellsikkerhetstjenesten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner i Marinejegerkommandoen er også inspisert.

Utvalget deler sine inspeksjoner i to deler. I den ene delen utfører utvalgets medlemmer stikkprøvekontroll mv. i EOS-tjenestenes systemer, blant annet ved at det gjennomføres fritekstsøk. I den andre delen av inspeksjonen får utvalget en orientering om den løpende virksomheten i tjenestene og om spesielle temaer og saker som utvalget på forhånd har bedt om. Dette gir utvalget anledning til å stille tjenestene alle de spørsmål det finner relevante. For å spisse utvalgets kontroll, forbereder sekretariatet inspeksjonene i tjenestene. Gjennomføringen av inspeksjonen avtales i møter mellom utvalgets kontaktpersoner i tjenestene og sekretariatet, og bekreftes deretter i et inspeksjonsbrev i forkant av inspeksjonen.

I meldingsåret har utvalget lagt stor vekt på å gjennomføre stadig mer målrettede og omfattende inspeksjoner. Det er ikke gjennomført helt uanmeldte inspeksjoner, men de regulære inspeksjonene inneholder regelmessig betydelige uanmeldte elementer. Utvalget kan i all hovedsak gjennomføre kontrollen direkte i tjenestenes elektroniske systemer. Dette innebærer at de konkrete kontrollpunktene ikke er kjent for tjenestene i forkant av eller under inspeksjonen. Tjenestene blir først oppmerksomme på dette i etterkant av inspeksjonen når utvalget eventuelt retter skriftlige henvendelser til tjenestene. De aller fleste av inspeksjonene i 2015 ga grunnlag for oppfølging fra utvalgets side.

I 2015 opprettet utvalget 37 saker av eget tiltak, mot 39 saker i 2014. Sakene utvalget har tatt opp av eget tiltak er hovedsakelig oppfølging av funn fra utvalgets inspeksjoner.

Utvalget undersøker klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Det kom inn 23 klager på EOS-tjenestene i 2015, mot 26 klager i 2014. Utvalget prioriterer klagesaksbehandlingen, og bruker mye ressurser på den. Enkelte av klagene har vært rettet mot flere av EOS-tjenestene samtidig. Utvalget har på formelt grunnlag avvist noen klagesaker, blant annet under henvisning til at forholdet faller utenfor utvalgets kontrollområde. Klager og henvendelser som faller innenfor utvalgets kontrollområde undersøkes i den eller de tjenester som klagen retter seg mot. Dersom utvalget finner grunn til det, undersøker det klager i flere tjenester enn den tjenesten klagen er rettet mot. Utvalget praktiserer generelt sett en lav terskel for å behandle klagesaker.

Utvalget har i 2015 hatt 19 interne arbeidsmøter. I disse møtene drøfter utvalget planlagte og gjennomførte inspeksjoner, samt behandler klagesaker og saker tatt opp av eget tiltak.

EOS-tjenestene har gjennomgående vist forståelse for utvalgets kontroll også i 2015. Erfaringene har vist at kontrollen bidrar til å sikre enkeltindividets rettssikkerhet – og til å skape tillit i befolkningen til at tjenestene opererer innenfor sine rettslige rammeverk.

1.3 Ekstern evaluering av EOS-utvalget

Som redegjort for i tidligere årsmeldinger foreslo utvalget i 2013 en ekstern og fremtidsrettet evaluering av sin virksomhet. Bakgrunnen var at utvalget over tid registrerte en utvikling innenfor EOS-feltet med konsekvenser for utvalgets lovpålagte kontrolloppgaver.

Stortingets presidentskap nedsatte 27. mars 2014 et utvalg ledet av daværende førstelagmann Bjørn Solbakken, som skulle evaluere EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser. Ved lov 13. februar 2015 nr. 10 om utvalget for evaluering av EOS-utvalget, ble EOS-utvalget fritatt fra sin taushetsplikt overfor evalueringsutvalget. På denne bakgrunn har utvalget tilrettelagt for evalueringsutvalgets arbeid og tilveiebrakt etterspurt informasjon. Evalueringsutvalget har hatt full tilgang til EOS-utvalgets fysiske og elektroniske arkiv. Evalueringsutvalget har gjennomført samtaler med utvalgets medlemmer, både samlet og enkeltvis, samt med EOS-utvalgets sekretariat og teknisk sakkyndig.