8.1 Presidiet

Etter at sesjonen høsten 2015 besluttet å endre utvalgsstrukturen i Nordisk råd, består presidiet nå av 15 medlemmer fordelt mellom de nordiske partigrupper i Nordisk råd, samtidig som alle land er representert. Fra 1. januar 2016 har Sonja Mandt, Michael Tetzschner og Rigmor Andersen Eide vært de norske medlemmene av presidiet. Presidiet behandler de overgripende politiske saker, den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet, samt har ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de nasjonale parlamentene. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører utenriks- og forsvarspolitikk samt samfunnssikkerhet. Presidiet behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.

I annet halvår 2015 og 1. halvår 2016 har presidiet holdt 6 møter. I forbindelse med sesjonen hadde presidiet et møte med de nordiske statsministrene, de nordiske utenriksministrene, de nordiske samarbeidsministrene og møte med russiske parlamentarikere som gjestet sesjonen. Temaene for møtet med samarbeidsministrene var ministerrådets budsjett i 2016–2017 og Nordic Cool 2017, og med statsministrene var det Nordens syn på Europas utfordringer vedrørende flyktninger og migrasjon, og muligheter for økt bistandssamarbeid. I presidiets møte med de nordiske utenriksministrene stod Russland, Arktis og et forsterket nordisk ambassadesamarbeid på dagsordenen.

Presidiet hadde også et møte med Vestnordisk råds presidium, der man bl.a. diskuterte de viktigste samarbeidsfeltene for de to organisasjonene.

Det årlige toppmøte mellom presidiene i Nordisk råd og Baltisk forsamling fant sted i Vilnius 7. desember 2015 i tilknytning til et Hviterusslands-seminar. På presidiemøtet 30. november 2015 hadde man godkjent en ny plan for samarbeidet 2015–2017. Det ble påpekt at det er rom for mer samarbeid på utvalgsnivå. På dette presidiemøtet deltok for øvrig lederne for Nordisk råds fagutvalg, og kom med innspill til ministerrådets budsjett for 2017.

På møtet i Helsingfors møtte presidiet formannskapet for Nordisk ministerråd, med den finske samarbeidsminister Anna Berner, og kom med innspill til budsjettet for 2017. På møtet deltok også Anke Spoorendonk, justis-, kultur-, og europaminister fra Schleswig-Holstein, som redegjorde for delstatens søknad om observatørstatus i Nordisk råd. Presidiet klarte også å bli enige om en formulering om styrket samarbeid med Samisk parlamentarisk råd. Presidiets sommermøte fant sted 20.–22. juni i grenseområdene mellom Tyskland og Danmark, Schleswig-Holstein og Sønderjylland.

8.1.1 Presidiets arbeidsgrupper og rapportører

For 2016 har presidiet utpekt følgende til å være rapportører for ulike saksområder:

• Hans Wallmark fra Sverige som rapportør nordisk-baltisk samarbeid samt samarbeid med Visegradlandene.

• Sonja Mandt som FN-rapportø.

• Phia Andersson fra Sverige som rapportør for kontaktene med Vestnordisk råd.

• Carl Haglund, Finland, som sikkerhetspolitisk rapportør.

• Morten Løkkegaard, Danmark, som EU-rapportør.

• Høgni Hoydal (Færøyene) som ungdomskontakt.

• Steingrimur Sigfusson, Island, som observatør i Arktisk parlamentarisk komité.

8.1.2 Presidiets internasjonale kontakter

Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid, kontakt med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR), samt kontakt med Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsråd.

Rådet har dessuten gode kontakter med Europaparlamentet og BeneLux interparlamentariske forsamling.

Ambisjonene og samarbeidet om internasjonale spørsmål er styrket og utvidet som følge av Russlands annektering av Krim i mars 2014. Norden er en naboregion til Russland, og det er naturlig at de nordiske landene følger utviklingen i øst med uro. Det er likevel enighet om å holde kanalene åpne på det parlamentariske nivået, og medlemmer av Dumaen, Føderasjonsrådet og PANWR ble invitert til Nordisk råds sesjon i Reykjavik i oktober 2015. Bare én representant fra Dumaen deltok på sesjonen, og hadde et kort møte med presidiet. Under sesjonen i Reykjavik ble en ny strategi for Nordisk råds samarbeid med Russland vedtatt.

En gruppe russiske parlamentarikere deltok på en studiereise i Sverige 8.–11. februar 2016, med program i Stockholm og Uppsala, og møtte medlemmer av den svenske delegasjonen.

Presidiet var også representert i Baltisk forsamlings konferanse «Security in The Baltic region» 12.–13. mai i Riga. Uken etter var Nordisk råd 18. mai vertskap for et møte i Folketinget i København om EU og dets østlige naboer. Deltakere var parlamentarikere fra Norden, de baltiske land, Benelux-landene samt fra parlamentene i Polen, Ungarn, Georgia og Moldova. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner.

En delegasjon fra presidiet deltok også på den arktiske parlamentarikerkonferansen i det østlige Russland 14.–17. juni 2016.

Nordisk råd arrangerte seminar i tilknytning til Østersjøfestivalen i Stockholm 31. august, og Jorodd Asphjell, leder for Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur, holdt tale.

8.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland

Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling siden 2007 hatt en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som ikke er representert i parlamentet. Arrestasjonen av politiske opposisjonelle i etterkant av presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010 førte til at presidiet la kontaktene med Hviterussland på is. Derimot har presidiet fortsatt å holde kontakt med opposisjonen, og jevnlig fulgt utviklingen i landet, bl.a. ved regelmessige seminarer. Nordisk råd og Baltisk forsamling arrangerte således et vellykket seminar i Vilnius den 7. desember 2015 med opposisjonspartier og NGOer fra Hviterussland. Denne gang var det også representanter for Europarådets og OSSEs parlamentarikerforsamlinger, samt EP og det polske senat. Østersjøparlamentarikerne i BSPC foretok en «fact finding mission» til Hviterussland i april 2016 på bakgrunn av at landet har fornyet sin søknad om å bli observatør i BSPC – det parlamentariske østersjøsamarbeidet.

8.2 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt seks norske medlemmer: Torgeir Knag Fylkesnes (SV), som er utvalgets nestleder, Gunvor Eldegard (A), Ruth Grung (A), Heidi Nordby Lunde (H), Tom E. B. Holthe (FrP) og Per Olaf Lundteigen (Sp). Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk – herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og i forlengelsen av dette, fri bevegelse på markedene og arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til utvalget for vekst og utvikling i Norden.

I perioden har utvalget jobbet med en rekke saker som nordisk transportsamarbeid med vekt på grensekryssende jernbane, nordisk samarbeid om turisme, grønn energi og grensehinder. Ruth Grung har vært utvalgets representant i Energigruppen, som har laget en omfattende rapport om grønn energi i Norden. Gunvor Eldegard har vært utvalgets rapportør på transport og har hatt flere møter med den svenske infrastrukturminister Anna Johansson.

8.3 Utvalget for et holdbart Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden har i perioden hatt tre norske medlemmer: Knut Storberget (A), Irene Johansen (A) og Sylvi Graham (H). Utvalget har vært ledet av finske Hanna Kosonen (C).

Utvalget har ansvar for saker som angår klima, miljø, forbrukerrettigheter, fiskeriforvaltning, landbrukspolitikk, næringsmidler, atomsikkerhet, biologisk mangfold og bærekraft.

Det siste året har utvalget blant annet vært opptatt av implementeringen av klimaavtalen fra Paris i 2015. Gjennom et samarbeid med ledere og medlemmer av de relevante nasjonale fagkomiteer ønsker utvalget å se hva Norden kan bidra med i implementeringen av klimaavtalen.

På utvalgets sommermøte i juni 2016 ble det vedtatt en uttalelse om å stoppe bruk av mikroplast i kosmetikk da mikroplasten forurenser havmiljøet i stor grad. Utvalget har også arbeidet med forvaltningen av felles fiskestammer i Norden og bærekraftig turisme.

8.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur og utdanning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Forskning ble innført som et nytt arbeidsområde fra 1. januar 2016. Norske medlemmer i utvalget er Jorodd Asphjell (A) (leder fra 1. januar 2014), Norunn Tveiten Benestad (H) og Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP).

Utvalget har i perioden hatt fem møter. Under Nordisk råds sesjon i Reykjavik hadde utvalget for kunnskap og kultur møte med alle de nordiske kulturministrene. Følgende tema ble da diskutert: kultur i skolen, nordisk idrettssamarbeid, finansering av Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Nordic Cool II. I tillegg ble det finske formannskapsprogrammet for 2016 presentert, samt MR-Ks fremtidige politiske prioriteringer.

Utvalget arrangerte sitt sommermøte i Nord- og Sør-Trøndelag i Norge. Møtet ble besluttet flyttet fra uke 26 til overgangen juli/august for å kombinere det med Olavsfestdagene – Norges største kultur- og kirkefestival. Hovedtema var forskning, læring og utvikling, og da særlig sårbare grupper og skolegang. I den forbindelse var utvalget på NTNU hvor de bl.a. fikk høre om lærevansker blant barnevernsbarn, frafall i skolen og satsing på unge eliteforskere. Utvalget var også i Trondheim fengsel hvor de fikk både se og høre om skole- og kulturtilbudet for de innsatte. Utvalget fikk også diskutere dette med en innsatt. Trondheim kommune presenterte kulturskoletilbudet Fargespill, som er for alle nyankomne flyktninger. I tillegg bidro Høgskolen i Sogn og Fjordane til å sette søkelys på fysisk aktivitet i skolen og læring ved å vise til sine resultater gjennom prosjektet «Active Smarter Kids». Utvalget var dessuten i Frøya kommune hvor fokuset var på videregående utdanning som var tilpasset de lokale næringene og arbeidsmulighetene. På Blått kompetansesenter fikk de høre om samarbeidet mellom videregående skole, NTNU og andre universitetsmiljøer, marin næring og forskning.

8.5 Utvalget for velferd i Norden

Etter at sesjonen høsten 2015 besluttet å endre utvalgsstrukturen i Nordisk råd, er nordisk råds medborgerutvalg og Nordisk råds velferdsutvalg slått sammen. Utvalget for velferd i Norden består nå av 18 medlemmer fordelt på de nordiske partigrupper i Nordisk råd, og slik at alle land er representert. Fra 1. januar 2016 har Bente Stein Mathisen vært leder av utvalget. Øvrige norske medlemmer i utvalget er Bengt Morten Wenstøb, Sivert H. Bjørnstad, André N. Skjelstad og Kåre Simensen.

Utvalget for velferd i Norden arbeider med temaer og emner som berører helse- og sosialpolitikk. Utvalget har et sterkt vekt på den nordiske velferdsmodellen, med fokus på å finne smarte og holdbare økonomiske løsninger som er bærekraftige på lang sikt, både for samfunnet og mennesket. Utvalgets agenda omfatter også omsorg for barn, ungdom, funksjonshemninger og eldre, samt alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. Det jobbes også med likestilling, borgerrettigheter, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet – og dermed også sikring av den enkeltes trygghet og rettssikkerhet, som er en vesentlig del av velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også til under dette utvalget, og det samme gjør bygge- og boligpolitikk. Det arbeides også med urbefolkning og deres vilkår i et nordisk perspektiv, som f.eks. samene.

I annet halvår 2015 holdt Nordisk råds velferdsutvalg og Nordisk råds medborgerutvalg to utvalgsmøter, i september i Oslo og under Nordisk råds sesjon i Reykjavik. Medborger- og forbrukerutvalget og velferdsutvalget hadde samrådsmøte med den danske likestillingsministeren i forbindelse med sesjonen.

I 1. halvår 2016 har utvalget for velferd i Norden holdt tre møter. I Helsingfors i januar, i Oslo i april og i utvalgets sommermøte Stockholm i juni.

Utvalget har i 2016 hatt tre prioriterte innsatsområder: et tettere nordisk helsesamarbeid med fokus på medisininnkjøp og sjeldne diagnoser, oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere, og det nordiske arbeidsmarkedets sosiale aspekter.

Bengt Morten Wenstøb og Karen J. Klint har vært rapportører på enslige mindreårige asylsøkere. Sivert H. Bjørnstad har deltatt på vegne av utvalget i en arbeidsgruppe som har kommet med innspill knyttet opp til Poul Nielsens rapport om det nordiske arbeidsmarkedet.

Utvalget besøkte Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med møtene i april i Oslo. I forbindelse med utvalgets sommermøte i Stockholm var enslige mindreårige asylsøkere hovedfokus, og medlemmene hadde derfor en rekke møter med offentlige etater, frivillige organisasjoner og institusjoner som arbeider med spørsmålet.

Utvalget har hatt politisk dialog med nordiske ministre i forbindelse med en rekke rekommandasjoner dette halvåret. I forbindelse med januarmøtet i Helsingfors var det politisk dialog med den finske samarbeidsministeren Anne Berner, om hvordan krenkede barn blir syke voksne (Rek. 19/2008). Under temasesjonen i Oslo i april var det politisk dialog med den norske samarbeidsministeren Elisabeth Aspaker om Framst. 30/2014 om Förstärkning av barn- och ungdomsstrategin i det nordiska samarbetet. I tillegg deltok noen utpekte utvalgsledere og medlemmer av utvalget i politisk dialog med de nordiske helseministrene i Helsingfors 27. april 2016, om Nordisk handlingsplan om sjeldne diagnoser (Rek. 27/2010), Felles nordisk elektronisk register for autorisert helsepersonell (Rek. 28/2010), Nordisk alkohol- og tobakkspolitikk i et folkhelseperspektiv (Rek. 36/2012), Social investering i Norden (Rek. 9/2013), Nordisk konvention om Social bistand og sociale tjenester (Framst. 14/2014). Den norske helseministeren Bent Høie deltok der.

Utvalgets leder Bente Stein Mathisen har deltatt med innlegg under Baltisk forsamlings velferdskomités møte 18.–19. februar 2016. Mathisen deltok med innlegg om sosial dumping, under temadebatten til Benelux interparlamentariske forsamling, i Brussel 18. mars. Utvalgslederen holdt også innlegg under den svenske riksdagens seminar om barn og unges psykiske helse, i Stockholm 25. mai.

8.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Norsk medlem av komiteen var fram til årsskiftet 2015/2016 Sonja Mandt (A), etterfulgt av Ruth Grung.

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds, Nordisk råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har kunnet konstatere at riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til regnskapene.

Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2015–2016 fortsatt på den systematiske gjennomgangen av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene fått et positivt bilde av virksomheten. Men besøkene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener at vedkommende institusjon med fordel bør se på, og som er meddelt Nordisk ministerråd.

Høsten 2015 igangsatte komiteen to eksternundersøkelser: konsekvensen av nedleggelse av fagministerråd, som Ministerrådet for transport i 2005, og effekten av budsjettnedskjæringer i Nordisk ministerråd.