Innledning

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (heretter NATO PA) for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:

Ingunn Foss erstattet Linda C. Hofstad Helleland i januar 2016

Liv Signe Navarsete erstattet Marit Arnstad i oktober 2014

Marit Nybakk erstattet Martin Henriksen i februar 2016

Komitévervene er fordelt som følger:

Følgende representanter hadde verv i parlamentarikerforsamlingen i 2015:

• Øyvind Halleraker, Chair of Political Sub-Committee for Transatlantic Relations

• Sverre Myrli, Chair of Defence and Security Sub-Committee for Transatlantic Defence and Security Cooperation

• Christian Tybring-Gjedde, Vice Chair Economics and Security Sub-Committee for Transatlantic Economic Relations

• Jan Arild Ellingsen, Chair Science and Technology Sub-Committee for Energy and Environmental Security

• Hans Olav Syversen, Vice Chair, Economics and Security Committee

Generelt

NATO PAs formål har siden etableringen i 1955 vært å engasjere NATO-lands parlamentarikere i debatt om alliansens mål og verdier, og å styrke solidaritetsfølelsen i alliansen. Forsamlingen engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten, og dagsordenen vil som regel gjenspeile de sikkerhetspolitiske utfordringene som diskuteres i Det nordatlantiske råd (NAC). Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger og tilrådninger rettet til NAC, samt til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. Forholdet til NATO er basert på en gjensidig anerkjennelse av behovet for bred enighet om alliansens vedtak. Parlamentarikere er her nøkkelspillere og viktige kanaler til befolkningen.

Forsamlingen har også som formål å skape større åpenhet om NATOs politikk. NATO PA er et rådgivende organ og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen og dens medlemsland. NATOs generalsekretær taler under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på dens resolusjoner som vedtas på høstsesjonen. Alle møter i forsamlingen er i utgangspunktet åpne, og den behandler som hovedregel ikke gradert informasjon.

Forsamlingen ledes av en president som velges for to år, hvor praksis er rotasjon mellom en nordamerikaner, en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. President i inneværende periode er Mike Turner, republikansk kongressmedlem fra USA.

NATO PA er en organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. Den har hovedsete og sekretariat i Brussel. En rekke sentral- og østeuropeiske land deltar også i samarbeidet. Flere land som ikke er medlem av NATO har assosiert status.

Forsamlingen har et aktivt engasjement overfor nasjonalforsamlinger i ikkemedlemsland for å støtte demokrati og stabilisering. Aspirantland bruker forsamlingen som en kanal til å bygge støtte for sin integrasjon i de euroatlantiske strukturene. NATO PAs omfattende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren.

Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon ivaretas av Stortingets internasjonale avdeling. Utenriksdepartementet betaler årlig kontingent til forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.

Hovedspørsmål i 2014 og 2015

For hovedsesjonene i Haag (2014) og i Stavanger (2015) var oppfølgingen av deklarasjonen fra toppmøtet i Wales, inkludert toprosentmålet, politiske og militære tiltak i etterkant av Russlands anneksjon av Krim og inngripen i Ukraina, samt NATOs oppfølging av konfliktene i Midtøsten sentralt på agendaen.

Bredden i forsamlingens syn på NATOs rolle, byrdedeling internt i alliansen og politisk vilje har hatt forgreninger inn i de fleste fagdebatter gjennom året.

NATOs generalsekretærs budskap under sesjonene

Jens Stoltenberg appellerte til forsamlingen som folkevalgte om å formidle til sine velgere hvorfor forsvar var viktig og om å bevilge nok budsjettressurser til forsvar og ta nødvendige deployeringsvalg. Befolkningens oppfatning av forsvar og NATO var særlig viktig etter at finanskrisen hadde medført reduksjon i forsvarsbudsjettene.

Forsvarsbudsjett

Utgangspunktet for forsamlingens behandling av behovet for økte europeiske forsvarsinvesteringer var toprosentmålet, som ble fremmet av generalsekretær Stoltenberg på toppmøtet i Wales 2014. Forsamlingen sluttet seg til vedtakene fra Wales og erkjente at det er vanskelig, men nødvendig, å sikre oppslutning i befolkningen for et troverdig forsvarsforbruk, også i en tid med økonomisk krise. Mer åpenhet i NATO vil bidra til å opprettholde befolkningens tillit. Det gjelder også finansielt innsyn i midlene landene bruker på selve alliansen som organisasjon.

I diskusjonene vedkjente forsamlingen at det var urealistisk på kort sikt å forvente full etterlevelse av NATOs mål om to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. En burde imidlertid kunne vente at medlemsland opprettholdt dagens nivå og, etter hvert som økonomien ble bedret, gradvis økte forsvarsutgiftene. Flere delegasjoner tok til orde for bedre koordinering mellom de allierte for å opprettholde alliansens kapabiliteter midt iblant budsjettkutt. Det ble minnet om at utviklingen av kapasiteter lå hos medlemslandene.

Det transatlantiske forhold

Forsamlingen var klar på behovet for å opprettholde og styrke det transatlantiske forholdet. Forholdet var preget av og måtte ses i sammenheng med diskusjonen om en mer balansert byrdefordeling i alliansen. Denne diskusjonen var komplisert av USAs teknologiske overlegenhet innen militært utstyr, med konsekvenser for interoperabilitet mellom NATO-styrker og interessene til den amerikanske og europeiske forsvarsindustrien.

USAs såkalte «dreining mot» Asia, senere omdøpt til rebalansering, og den europeiske usikkerheten rundt dette, førte til en bred diskusjon om hvilken rolle NATO kunne og burde ha i denne regionen – og hvilke verktøy som var tilgjengelige.

Det var større enighet i forsamlingen om å styrke NATOs posisjon i Sentral-Asia, hvor en søker politisk, så vel som praktisk støtte (logistikk), fra regjeringene som del av et langsiktig prosjekt for å fremme stabilitet og sikkerhet i regionen. Videre utvikling i Sentral-Asia var viktig på grunn av transisjonen som er underveis i Afghanistan.

Afghanistan og Resolute Support-operasjonen

Forsamlingen oppfordret medlemslandene til å gi klar støtte, både økonomisk og politisk, til den nye operasjonen «Resolute Support» og understreket behovet for en fortsatt internasjonal tilstedeværelse i landet for å sikre stabilitet. De uttrykte støtte til fredsrådets videre forhandlinger med Taliban og andre opprørere og la vekt på at afghanske myndigheter måtte styrke kvinner og jenters rettigheter videre. Også her lå det en oppgave for parlamentarikere i å holde velgere informert om betydningen av alliansens forpliktelser til Afghanistan. NATO ville kunne sikre egen sikkerhet gjennom å hjelpe afghanerne til å ta kontroll over sin sikkerhet. I den videre fasen ville det være nødvendig med klare krav til myndighetene, ikke minst å bekjempe den økende narkotikaproduksjonen som finansierte store deler av Talibans virksomhet.

Et spørsmål som ble tatt opp i diskusjonene var lengden på operasjon «Resolute Support», som ville ha fokus på rådgivning, opplæring og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker.

Russland og Ukraina

Forsamlingen oppfordret alliansens medlemsland til å opprettholde sanksjonene mot Russland knyttet til gjennomføringen av Minsk-protokollene. Forsamlingen ba medlemslandene om å være beredt til å styrke sanksjonsregimet ytterligere dersom Russland ikke møtte sine forpliktelser. Det ble også bedt om økt støtte til ukrainske myndigheter og politisk og økonomisk solidaritet med de land som var utsatt for kontrasanksjoner fra Russland og de land utenfor NATO som var utsatt for økende trussel fra Russland. Det ble bedt om at alliansen holdt diplomatiske kanaler med Russland åpne og fremsatt støtte til politisk arbeid for å løse spenningene med Russland.

NATOs «åpen dør»-policy

Forsamlingen støttet videre utvidelser til land som møter de nødvendige kriteriene for medlemskap og diskuterte i komitémøter hvordan dette kunne balanseres med NATO-Russland-forholdet. En minnet om at NATO-utvidelse hadde medført stabilitet og investeringer og økonomisk vekst på Russlands vestlige grense.

Enkelte delegasjoner argumenterte for å tydelig vise at NATOs dør fortsatt var åpen – ikke kun i teorien. Det ble uttrykt unison støtte til opptaket av Montenegro i alliansen.

Midtøsten og ISIL

Forsamlingen oppfordret til fortsatt innsats for å nøytralisere ekstremistiske grupperinger i Syria og Irak og støtte FNs arbeid med en politisk løsning i Syria og Libya. Forsamlingen ba om økt støtte til naboland i regionen som mottok store deler av flyktningstrømmen. Forsamlingen fordømte det syriske regimets og ISILs voldsbruk mot sivilbefolkningen i Syria og Irak.

Forsamlingen slo fast behovet for å styrke NATOs midtøstendialog og partnerskap, hvor det har verdi. For transisjonslandene fra «den arabiske våren» og for Sahel-regionen var det enighet om å arbeide for demokratisering og utvikling, som den beste garantien for stabilitet.

I diskusjonen om operasjoner av NATO eller individuelle medlemsland i Afghanistan, Libya og Mali ønsket flere delegasjoner en fleksibel tilnærming for å kunne bruke det mest hensiktsmessige rammeverket til situasjonen. Slik kunne en dra nytte av fordelene med henholdsvis NATO og EU.

Håndtering av nye trusler

(Hybrid krigføring, cyber-forsvar, maritim sikkerhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, klimaendringer).

Mens forsamlingen kunne enes om behovet for en fleksibel allianse i møte med en mer kompleks sikkerhetssituasjon, var det ingen klar enighet om alliansens rolle. Ulikt konvensjonelle angrep kunne de nye truslene komme med lite forvarsel, som cyber- angrep, eller i tilfelle hybride angrep, i en form som vanskeliggjør definering av i hvilken grad et angrep ville kvalifisere for artikkel fem eller bryte en politisk smerteterskel knyttet til alliansens partnerland. I situasjoner hvor det var vanskelig å spore kilden, ville det være vanskelig å skreddersy et tilsvar.

I diskusjonene kom det frem ønsker om å inkludere de nye truslene i øvelser. Det ville bedre forståelsen av hvor forstyrrende disse kunne være for NATOs sikkerhet.

Videre om delegasjonens arbeid

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling har et generelt høyt aktivitetsnivå.

Stortinget v/delegasjonen sto som vertskap for den årlige sesjonen i 2015, som ble arrangert 10.–12. oktober i Stavanger. Arrangementet hadde omtrent 600 deltakere, hvorav nærmere 350 parlamentarikere. Det ble mottatt svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og partnere i arrangementet, som etter sigende hadde det høyeste antall nasjonale innledere av alle forsamlingens sesjoner. Arrangementet bidro til å fremme norsk sikkerhetspolitisk kompetanse og norske perspektiver overfor forsamlingen.

Underkomitéleder Sverre Myrli sto som vert for et besøk fra forsamlingens komité for forsvar og sikkerhet til Nord-Norge 27.–30. april 2015. Forsamlingens delegasjon besto av 30 parlamentarikere fra NATOs medlems- og partnerland. Delegasjonen besøkte bl.a. FOH på Reitan, Bodø hovedflystasjon, Kystvakten og Polarinstituttet i Tromsø. Besøket ble organisert i samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Delegasjonen ga svært positive tilbakemeldinger på besøket, som ga nye perspektiver på arbeidet Norge gjør i NATOs nordlige flanke.

Delegasjonsleder Øyvind Halleraker arrangerte på vegne av delegasjonen et sikkerhetspolitisk seminar i Oslo 17. september med tittel «The Future Security of Europe». Innledere på seminaret var forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide, Sir Hugh Bayley (tidligere president i NATO PA), Dr. Ralf Brauksiepe (statssekretær i tysk FD), Rasa Jukneviciene (tidligere litauisk forsvarsminister) og Dr Julien Lindley-French (analytiker og forsker). Det offentlige seminaret ble avholdt på Nobelinstituttet i samarbeid med Atlanterhavskomiteen. Deltakelsen var på nærmere 100 personer og seminaret ble et godt bidrag til forsamlingens og delegasjonens målsetting om å bidra til åpenhet om alliansens politikk, samt at det utgjorde et godt kommunikasjonsmiddel i arbeidet opp mot hovedsesjonen i Stavanger.

Under forsamlingens komité- og plenumsmøter satte delegasjonen særlig fokus på nordområdene og maritim sikkerhet og fremsatte norske sikkerhetspolitiske prioriteringer.

Delegasjonens arbeid i 2016

Delegasjonen vil fortsette å bidra til åpenhet om NATOs politikk og aktiviteter. Delegasjonen vil i forsamlingens debatter bidra til å fremme et fokus på sentrale norske sikkerhetspolitiske prioriteringer, inkludert nordområdene.

Oslo, den 8. april 2016