6.1 Nordisk toppmøte

Felles utfordringer og framtidig nordisk samarbeid stod øverst på agendaen da det ble avholdt toppmøte med de nordiske statsministrene under Nordisk råds sesjon i Stockholm den 27. oktober 2014.

Islands statsminister åpnet møtet, og reflekterte i sin tale over verdien av det nordiske samarbeidet, og hvordan dette kan og bør drives videre. Samarbeidet bygger på vår felles historie, kulturarv og vår tilknytning til hverandre, noe som kommer særlig frem i våre mål og verdier, og utgjør fundamentet for det nordiske samarbeidet. Han opplyste at omtrent 100 nordiske ungdommer møttes i april 2014 i Reykjavik for å diskutere det nordiske samarbeidets utvikling og fremtid, og det kom frem at de unge ønsker et dynamisk nordisk samarbeid i fremtiden, noe som er svært positivt for å videreføre det nordiske samarbeidet.

Videre under toppmøtet ble det diskutert hvordan den nordiske modellen, med en velferdsstat kombinert med høy sysselsetting og økonomisk vekst, kan utvikles videre, og hvordan dette best bør gjøres. Statsminister Erna Solberg poengterte i sitt innlegg at det var viktig å snakke om hvor den nordiske modellen ikke fungerer, for å kunne forbedre disse områdene. Våre land har veldig mange av de samme felles verdiene, vi har mye felles historie og vi er land som ligner på hverandre i måten vi jobber på og har organisert oss på, sa Erna Solberg

Videre ble det diskutert utdanning og forskning som mulige og ønskede utviklingsområder innen det nordiske samarbeidet, med vekt på kompetanseutvikling og livslang læring. Internasjonalt vil Norden stå sterkere sammen, og det er et ønske om tettere samarbeid, både landene imellom og for en mer helhetlig politikk utover regionen. Dette ble sett på som speNy revisjon på Dokument 18sielt viktig i sammenheng med situasjonen i Russland og Ukraina, men også situasjonen i Midtøsten. Her ble spesielt Sveriges forhold til NATO et diskusjonstema, og forsvart av den svenske statsminister Stefan Löfven.

6.2 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Som en ny ordning ved sesjonen ble nye medlemsforslag presentert, og det ble gitt rom for debatt før forslagene ble videresendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg. Forslaget om å ta initiativ for å gå videre med tanken på en nordisk forbundsstat og forslaget om anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat, skapte størst engasjement.

Torgeir Knag Fylkesnes påpekte i debatten at et mer integrert Norden vil kunne møte framtidens utfordringer på en helt annen og mer offensiv måte – sammen. Det ville også gi mulighet til å ta større ansvar globalt. Han trodde Nordisk råd er det naturlige stedet å starte en sånn tanke. Nordisk råd må være drivkraften i søken etter en større integrasjon, mente han.

Michael Tetzschner gikk sterkt imot forslaget om å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat og at Nordisk råd bruker sin begrensede tid på å snakke om forhold man ikke kan påvirke. Dessuten kunne et vedtak i denne sak i Nordisk råd være meget uheldig, dersom det er forskjell mellom det som Nordisk råd vedtar, og det som er summen av de fem landenes utenrikspolitikk. Da kan det skapes uklarhet og tvil om hva regjeringene går inn for.

Ruth Grung presenterte et forslag fra den sosialdemokratiske gruppen om mobilitet og rettferdig konkurranse på arbeidsmarkedet. Hun minnet om at mobiliteten de siste årene har gitt oss nye utfordringer i form av stor økning av useriøse aktører med uverdige lønns- og arbeidsforhold, sosial dumping og arbeidskriminalitet. Dette undergraver en rettferdig konkurranse mellom bedriftene. Forslaget går inn for å få til en erfaringsutveksling mellom de ulike landene for å se hva som er iverksatt og om det er grep som kan være overordnet, for arbeidslivskriminalitet har ingen grenser.

I debatten om etablering av et internasjonalt samisk filminstitutt deltok Torgeir Knag Fylkesnes og Svein Harberg.

6.3 Ministerrådets formannskapsprogram, generaldebatt og budsjett 2015

Danmarks formannskapsprogram for Nordisk ministerråd i 2015 prioriterer vekst, velferd, verdier og Det blå Arktis, og ble presentert av den danske statsminister Helle Thorning-Schmidt. Hun redegjorde for valget av nettopp disse temaene, og påpekte at det var lagt fokus på konkrete problemstillinger med direkte betydning for de nordiske borgerne her og nå.

Norden som region vil være viktig under Danmarks formannskap. Statsministeren minnet om at Norden som region er anerkjent som en foregangsregion innen grønn og bæredyktig vekst, og ønsker å vise dette gjennom prosjektet «Nordic Built Cities», for å skape oppmerksomhet om utviklingen av nye innovative løsninger, og inspirere på tvers av Norden.

Velferden i regionen skal utvikles ved å utnytte felles ressurser for høyere kvalitet på blant annet undervisning, som er særdeles viktig for formannskapet, og et område hvor de nordiske landene kan og bør lære mye av hverandre.

Det blå Arktis vil sette fokus på de områdene de nordiske land kan samarbeide om i Arktis innen eksempelvis miljø, klima og forskning. Utviklingen av området vil også bestå av næringsutvikling, noe som vil bidra til vekst og nye arbeidsplasser.

I generaldebatten uttrykte presidenten for Samisk parlamentarisk råd sitt håp om at de ble innvilget permanent medlemskap i rådet.

Nordisk ministerråds budsjett for 2015 vil vektlegge implementering av besluttede reformer ved å styrke det politiske samarbeidet, sikre målrettede nordiske prosjekter og etablere en tydeligere eierstyring av de nordiske institusjonene. Det vil bli et større fokus på mål- og resultatoppfølging, og sikring av budsjettet som et styrings- og prioriteringsverktøy.

6.4 Grensehindringer

Fri arbeidsflyt og et fritt arbeidsmarked mellom de nordiske landene er særdeles viktig, og de nordiske samarbeidsministrene er enige om å gjøre alt de kan for at mennesker skal kunne arbeide der det finnes etterspørsel av deres kunnskap og kompetanse, og å gjøre det enklere for bedrifter å kjøpe og selge tjenester der etterspørselen er.

Arbeidet med grensehinder skal fortsatt være prioritert. Grensehinderrådets handlingsplan er å arbeide for å fjerne eksisterende hinder, forebygge at det oppstår nye, og forbedre informasjon for privatpersoner og bedrifter som vil flytte seg over grensene. Grensehinderrådet vil spesielt prioritere hinder innen arbeidsmarkedet og utdannelse.

Knut Storberget tok opp spørsmålet om mennesker med særskilte sosiale behov, og at de nærmest blir utvist til andre land. På grunnlag av dette ønsket han en revisjon av konvensjonen om sosial bistand og sosiale tjenester, for å bidra til at de svakere gruppene føler at grensehinderarbeidet i Norden tar viktige skritt fremover.

Videre i debatten ble det lagt vekt på at myndighetene i landene i sin løpende virksomhet burde endre og forenkle gjeldende nasjonale regler som skaper problemer for nordiske borgerne.

6.5 Internasjonalt samarbeid

Den utenrikspolitiske redegjørelsen ble gitt av den islandske utenriksministeren Gunnar Bragi Sveinsson, som la hovedvekt på konflikten mellom Ukraina og Russland og ISIS' fremferd i Irak og Syria. De nordiske land har kritisert Russlands annektering av Krim på et folkerettslig grunnlag. De nordiske land yter en politisk, økonomisk og samfunnsmessig støtte til Ukraina, både i fellesskap og hver for seg, samt innenfor internasjonale organisasjoner slik som FN og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. Samtlige nordiske land støtter EU-sanksjonene mot Russland. Norden ønsker et omfattende og konstruktivt samarbeid med Russland, men det er vanskelig under nåværende forhold, uttalte utenriksminister Sveinsson.

De nordiske utenriksministrene legger også stor vekt på tette og gode forbindelser med de baltiske landene innenfor det såkalte NB8-samarbeidet, hvor den nåværende situasjonen i Europa har gitt arbeidet en ny og viktig dimensjon. NB8-gruppen samarbeider også med tredjestater, og således møttes NB8-landenes utenriksministre for andre gang med kollegaene fra Visegrad-landene i mars 2014, hvor man blant annet drøftet utenriks- og forsvarspolitikk samt energiforsyning. Det nordiske ambassadesamarbeidet fungerer godt, og allerede nå har man mer en 40 eksempler på felles benyttelse av lokaler, hvilket er med på å skape en dynamisk diplomatisk representasjon og økt samarbeid i mange land.

Stortingspresident Olemic Thommessen påpekte i debatten som etterfulgte redegjørelsen at Norden står i et nært skjebnefellesskap med Europa, og utviklingen i Europa er avgjørende også for oss. Et viktig eksempel på dette er Ukraina, som først og fremst kanskje omtales med tanke på konflikten med Russland, men hvor han minnet om at nordiske parlamentarikere også har et stort ansvar når det gjelder å bidra til den demokratiske utviklingen i landet som sådan, i prinsippet uavhengig av det konfliktfylte forholdet til Russland. La oss ta tak og bidra til en demokratisk utvikling i det Europa som vi alle er del av, og som vi alle er i et skjebnefellesskapsforhold til, sa stortingspresident Thommessen.

Utenriksminister Børge Brende så det som en stor fordel at det nordiske samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området har blitt revitalisert. Nytt fra 2012 er at de nordiske utenriks- og forsvarsministrene har felles møter. Betydningen av en god forståelse og samkjøring mellom NATO og EU kan i disse dager knapt overvurderes. Her har de nordiske land en særskilt viktig oppgave. I internasjonal sammenheng er det mange som ser på det nordiske samarbeidet som en modell for et moderne regionalt sikkerhetssamarbeid. Den nordisk-amerikanske dialogen om globale sikkerhetsutfordringer er et annet eksempel på vår relevans og interesse utenfor Norden, sa Brende.

I en replikkveksling med utenriksministeren, tok Marit Nybakk opp spørsmålet om man fra nordisk side kanskje kunne gjøre mer i fellesskap også når det gjelder tanker omkring integrering, som kan virke forebyggende på rekruttering til ISIL og andre terrorgrupper, og Torgeir Knag Fylkesnes tok opp de nordiske lands felles sårbarhet overfor digitale angrep som kan gjøre omfattende skader på land og infrastruktur.

Øyvind Halleraker minnet i sitt innlegg om at selv om Russlands ulovlige annektering av Krim og folkerettsbrudd i Ukraina utfordrer den regionale stabiliteten, også for de nordiske og de baltiske landene, så opprettholder likevel Norge et praktisk og pragmatisk samarbeid med Russland i nordområdene. Vi har et folk-til-folk-samarbeid og en dialog i nord som har ført til stadig åpnere grenser og større felles forståelse.

Norge har i 2014 hatt formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet, og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide la i sin redegjørelse hovedvekt på hvordan NORDEFCO har utviklet seg under norsk formannskap. NORDEFCO er styrket som arena for sikkerhetspolitisk dialog og konsultasjoner, og det har i enkelte tilfeller ledet fram til felles internasjonal innsats og deltakelse i internasjonale operasjoner. For noen måneder siden støttet Norge Danmark og Finland, FN og OPCW med uttransportering av kjemisk stridsmateriale fra Syria. De nordiske landene er også tett involvert i FN-operasjonen i Mali, og arbeidet med felles bidrag til EUs Nordic Battle Group under svensk ledelse er i rute. Den nære dialogen som ble skapt gjennom felles innsats i ISAF-operasjonen, består. I år har også det nordiske samarbeidet om støtte til militær kapasitetsbygging og sikkerhetssektorreform blitt betydelig styrket.

Den norske forsvarsministeren minnet om at NATOs luftovervåkningsoppdrag på Island i februar i år også hadde deltakelse fra Sverige og Finland. Under vinterøvelsen Cold Response i Norge i vinter, deltok både Sverige og Danmark med kontingenter, og deler av øvelsen ble gjennomført på svensk territorium. Felles finsk, svensk og norsk kampflytrening i nord er en suksess, og samarbeidet blir stadig utvidet og videreutviklet til å omfatte større luftrom og med deltakelse fra tredjeland, som USA.

Samarbeidet om luftromsovervåking kan bli utvidet til både utveksling av luftbildet og anskaffelse og drift av sensorer. Samarbeidet mellom Norge og Sverige om kjøp av nye lastevogner, Norges oppgradering og kjøp av svenskproduserte CV90 stormpanservogner samt Finlands kjøp av det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS II er eksempler på langsiktig materiellsamarbeid. Dette gir grunnlag for felles utdanning, trening, drift, vedlikehold og systemoppgraderinger, sa den norske forsvarsministeren. Avslutningsvis påpekte hun at NORDEFCOs pragmatiske tilnærming og fleksible struktur er med på å forklare hvorfor det nordiske forsvarssamarbeidet fungerer godt og vekker internasjonal interesse.

Som presidiets talsperson under denne sak uttalte Marit Nybakk at forsvarspolitikken i dag er kanskje den mest dynamiske av alle samarbeidsfelter i Norden, og Nordisk råd har nylig, i to år på rad, hatt en rundebordskonferanse med NORDEFCO for å sikre en parlamentarisk forankring. Hun la til at forsvarssamarbeidet må være basert på forsvarsevne, ikke på retorikk. De nordiske land må videreutvikle effektive forsvarsløsninger basert på en felles situasjonsforståelse, evne til å koordinere og levere kapasiteter. Man må våge å være komplementære med spesialisering og arbeidsdeling for å sikre en nordisk forsvarsevne, sa Nybakk.

Under dette dagsordenpunkt ble også ministerrådsforslaget om et nytt arktisk samarbeidsprogram 2015–2017, skriftlig redegjørelse om initiativ og tiltak for å bekjempe menneskehandel og redegjørelse om EU-relaterte aktiviteter behandlet.

6.6 Aktualitetsdebatt

Thorvald Stoltenberg var gjestetaler ved sesjonen i 2014. Han var glad for at sikkerhetspolitikk debatteres og nå er blitt del av det nordiske samarbeidet. Anneksjonen av Krim og den militære situasjonen i Øst-Ukraina har skapt en uro. Tanken om at et europeisk land kan annektere deler av et annet land med militær makt, bryter med forestillingen om en stabil europeisk orden slik den ble utformet gjennom Helsingfors-prosessen.

For Stoltenberg var én ting åpenbart: Det er en sikkerhetspolitisk situasjon som roper på et nærmere nordisk samarbeid om forsvar og sikkerhet. Nordisk råd bør se på hvordan man kan styrke og bygge ut nordisk militært samarbeid og et nordisk sikkerhetssamarbeid. Det er ingen motsetning mellom på den ene side å skjerme det regionale samarbeidet med russerne og på den annen side videreutvikle det nordiske samarbeidet om sikkerhet og forsvar. Det er snarere slik at et styrket nordisk samarbeid vil gjøre det lettere for de nordiske land å gå inn i en konstruktiv dialog med vår stormaktsnabo, sa Stoltenberg.

Stoltenberg konkluderte med at tiden er inne til å etablere en nordisk forsvars- og sikkerhetskommisjon som med utgangspunkt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan sette seg ned og identifisere når og hvordan konkrete forslag skal følges opp. Utgangspunktet for kommisjonen må være slik at det nordiske samarbeid ikke skal komme i stedet for, men i tillegg til, samarbeidet i NATO og EU. Kommisjonen bør jobbe raskt og legge særlig vekt på konkrete nordiske samarbeidsopplegg på forsvarssiden, inklusiv digital sikkerhet.

6.7 Klima- og miljøpolitikk

Et utvalgsforslag om forvaltning av felles fiskebestander skapte debatt. De norske medlemmene var sterkt kritiske til forslaget som man mente var et forsøk på innblanding i et etablert forvaltnings- og forhandlingssystem og at saken lå utenfor Nordisk råds kompetanseområde. Både Øyvind Halleraker, Torgeir Knag Fylkesnes og Heidi Nordby Lunde deltok i debatten og markerte sin motstand mot forslaget, og Per Rune Henriksen oppsummerte det norske standpunktet slik:

«Ministerrådet har på sin side uttalt at dette ikke er et spørsmål som de kan ta opp. Det mener jeg er en klok vurdering av ministerrådet, for innblanding i disse forhandlingene vil forstyrre et rammeverk som bygger på FN-konvensjonen og internasjonale avtaler. Og vi er alle små land som har felles interesse av at internasjonale forhandlingsstrukturer opprettholdes, slik at ressursfordeling ikke blir et spørsmål om rå makt. Vedtaket som rådet er invitert til å fatte, vil ikke gi nordisk nytte. Det vil tvert imot gi det nordiske samarbeidet er sår: Man gir støtte til én parts vurderinger og gjør med det Nordisk råd til en irrelevant aktør i spørsmål som har med havfiske å gjøre. Norge har vært tydelig: Vi mener at dette ikke er en sak for Nordisk råd. Vi vil derfor stemme imot, og vi oppfordrer alle venner av det nordiske samarbeidet til å gjøre det samme».

Forslaget ble satt til votering og vedtatt mot den norske delegasjonens stemmer. Den ålandske sosialdemokraten Christian Beijar stemte også imot.

6.8 Velferds- og helsepolitikk, samt kultursaker

Den svenske helse- og idrettsministeren Gabriel Wikstöm presenterte kort arbeidet med oppfølgingen av rapporten skrevet av Bo Könberg om tettere nordisk samarbeid på helseområdet. Ministeren sa at av de 14 forslagene i rapporten vil de starte med å etablere et nettverk for sjeldne diagnoser, et tettere samarbeid innen psykiatrien og etablere en utvekslingsordning for tjenestemenn. I tillegg ønsker de å intensivere det nordiske samarbeidet ved høyspesialisert behandling og vedrørende helseberedskap.

Sonja Mandt (A) tok ordet i debatten etter ministerens innlegg og understreket viktigheten av samarbeidet for å forhindre antibiotikaresistens. Mandt tok også til orde for å redusere tilgangen til alkohol som et folkehelsetiltak.

Færøyenes samarbeidsminister Annika Olsen holdt den årlige rapporteringen om Ministerrådets oppfølging om initiativ og innsatser for å bekjempe menneskehandel. Olsen viste til at programmet som samarbeidsministrene vedtok i 2011, nå er fullført og at det har gitt viktige bidrag til å styrke det regionale samarbeidet mellom Norden og nabolandene i øst, de tre baltiske land og Nordvest-Russland. Hun viste også til oppfølgingen med ny innsats, herav en konferanserekke som skal gå i 2014 og 2015 med spesiaNy revisjon på Dokument 18lister fra de nevnte land, som skal utveksle viten og beste praksis på feltet, og la til at ministerrådet er i gang med å lage et nytt program, som det er avsatt midler til på 2015-budsjettet.

Den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren Åsa Regnér redegjorde for den årlige statusen for det nordiske likestillingssamarbeidet. Samarbeidet for det nordiske likestillingsarbeidet har vart i 40 år, og er ifølge Regnér en sentral del av det nordiske varemerket. Det vil være avgjørende for den videre utviklingen at man skaper oppmerksomhet på hele bredden av likestillingsspørsmål, og at man tenker likestilling i alt arbeidet vi foretar oss, sa Regnér og viste til Ministerrådets forslag om et nytt samarbeidsprogram for det nordiske likestillingssamarbeidet 2015–2018.

Satu Haapanen var medborger- og og forbrukerutvalgets talsperson, og viste til at selv etter 40 års samarbeid om likestilling i Norden, kjemper vi for lik lønn for likt arbeid, har ulik deltakelse på arbeidsmarkeder i og med at flest kvinner arbeider deltid, og ulik praksis og muligheter for foreldre når det gjelder å ta ut svangerskapspermisjoner.

Gunvor Eldegard og Heidi Nordby Lunde deltok begge i den etterfølgende debatten.

I kultur- og utdanningsutvalgets forslag om livslang læring foreslo utvalget å gjennomføre en studie som ser på mulighetene for å etablere én fellesnordisk strategi for etter- og videreutdanning, da gjerne med inspirasjon fra det skotske initiativet «Individual Learning Accounts» (ILA). Utvalget mener at livslang læring er et emne som alle de nordiske landene med fordel kunne kartlegge bedre, og at en felles strategi vil kunne bidra til å styrke både arbeidstaker og arbeidsgiver i møte med fremtidens kompetansekrav.

Jorodd Asphjell var kultur- og utdanningsutvalgets talsperson på forslag om et forsterket nordisk sports- og idrettssamarbeid. Utvalget foreslo å utarbeide en idékatalog som har til hensikt å se på hvordan Norden kan øke sin innflytelse og gjennomslagskraft i sportsrelatert sammenheng. Utvalget foreslo også å arrangere en konferanse hvor ministre, parlamentarikere og idrettsaktører drøfter tiltak og initiativer knyttet til felles utfordringer som f.eks. doping, kampfiksing, korrupsjon og inaktivitet blant barn og unge. Ulike idrettsorganisasjoner (bl.a. idrettsforbundene i Danmark og Norge) har vært konsultert under utarbeidelsen av dette forslaget.

Asphjell viste til at sports- og idrettspolitikk er et nytt område som utvalget ønsker å fokusere på. Utvalget mener det er potensial for langt mer idrettssamarbeid på tvers av de nordiske landene, og ikke minst kan de nordiske normer og verdisett innenfor idretten utnyttes og verdsettes mer. Asphjell påpekte videre at det er mange viktige tilleggseffekter ved sport, f.eks. som en inkluderende aktivitet hvor marginaliserte samfunnsgrupper kan komme på banen og bli en del av fellesskapet. Samtidig bygger den ned barrierer og åpner dører mellom ulike kulturer og befolkningsgrupper.

6.9 Samarbeidsministrenes spørretime

Marit Nybakk stilte spørsmål til den islandske samarbeidsministeren om hvorfor man nok en gang fra samarbeidsministrenes og ministerrådets side forsøker å legge ned etterutdanningstilbudet ved journalistetterutdanningssenteret i Århus.

Knut Storberget stilte spørsmål til den svenske samarbeidsministeren om å se på saken til norske pensjonister som har kommet svært dårlig ut og på mange måter møtt sitt livs grensehinder i forbindelse med skattleggingen ved flyttingen til Sverige.

Den norske samarbeidsministeren Elisabet Aspaker svarte på spørsmål fra Sverige om naturskader som følge av ekstremvær og hvordan man fra det offentliges side kan gå inn for å avdempe slike skader.

Sonja Mandt rettet et spørsmål til den norske samarbeidsministeren om hvorfor Nordisk råd stadig opplever at innspill i f.eks. budsjettprosessen ikke blir tatt hensyn til. Mandt understreket at Nordisk råd forstår at budsjettrammer skal følges, og at kutt er vanskelig. Men når rådet stadig opplever å ha innspill som blir oversett, er det klart at man også er opptatt av hvordan man skal ta tilbake den politiske styringen i rådet.

Elisabeth Aspaker fikk også et spørsmål fra Sverige om Norge ville ratifisere Haagkonvensjonen fra 1996 om beskyttelsestiltak for barn, eller få til en bilateral avtale med Sverige om barn for å hindre at barn og forelder havner på hver sin side av grensen.

Samarbeidsministeren har i et skriftlig svar opplyst at Norge arbeider med å tiltre Haagkonvensjonen 1996 og at regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om ratifikasjon og lovendringer for Stortinget i løpet av 2015. Norge har tro på at Haagkonvensjonen vil gi et solid rammeverk for å løse flere barnevernssaker til barns beste. Ved norsk tiltredelse vil barnevernloven og -konvensjonen danne grunnlaget for samarbeid og løsning i barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land.

6.10 Kontrollkomiteens saker

Kontrollkomiteens leder Sonja Mandt opplyste i sitt innlegg at komiteen i 2014 har hatt fem møter og har også besøkt nordiske institusjoner. En betydelig andel av det nordiske budsjettet går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på komiteens dagsorden lenge, og i 2014 har man igangsatt ekstern undersøkelse og analyse av tilfeldig utvalgte prosjekter innenfor miljø-, sosial- og helsepolitikken. Hun opplyste at komiteen har fått presentert en rapport fra Nordisk ministerråd om de nordiske kulturinstitusjoner, kalt Nordens hus. Rapporten inneholder noen anbefalinger som komiteen vil følge opp.

Etter mange institusjonsbesøk kan kontrollkomiteen konstatere at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel skaper noen utfordringer. Derfor framsetter kontrollkomiteen et forslag om åtteårsregelens anvendelse til behandling på årets sesjon.

Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond under 2013, og fremlegger noen bemerkninger i sin innstilling til sesjonen.

6.11 Nordisk råds priser

I likhet med året før ble alle Nordisk råds priser avslørt og utdelt samtidig under prisgallaen i Stadshuset i Stockholm. Prisgallaen ble sendt på samtlige statskanaler i Norden, og nesten alle de nominerte var til stede under utdelingen. Vinnerne fikk overrakt prisstatuetten «Nordlys» av fjorårets vinnere. Nordisk råds pris er på 350 000 kroner. Sveriges statsminister Stefan Löfven var til stede under seremonien.

Nordisk råds musikkpris gikk til den danske komponisten Simon Steen-Andersen for verket «Black Box Music». Nominerte fra Norge var Øyvind Torvund med «Constructing Jungle Books» og Marius Neset med «Lion».

Nordisk råds natur- og miljøpris gikk til Reykjavik kommune på grunn av kommunens brede og målbevisste miljøengasjement. Det var ingen nominerte fra Norge.

Nordisk råds filmpris gikk til den islandske regissøren og manusforfatteren Benedikt Erlingsson og produsenten Friðrik Þór Friðriksson for filmen «Om hester og menn» («Hross i oss»). Nominert fra Norge var Eskil Vogt med filmen «Blind».

Nordisk råds litteraturpris gikk til den finske forfatteren Kjell Westö for romanen «Svik 38» («Hägring 38»). Nominerte fra Norge var Tomas Espedal med boken «Bergeners» og Mona Høvring med boken «Camillas lange netter».

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til den norske forfatteren Håkon Øvreås og illustNy revisjon på Dokument 18ratøren Øyvind Torseter for boka «Brune». Fra Norge var også Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus nominert med boken «Krigen».