3.1 Nye søknader

Det ble mottatt 442 søknader i 2014, mot 602 i 2013. Dette er en nedgang på 27 pst. Årsaken til nedgangen i antall innkomne søknader er spesielt at det mottas færre søknader etter særordningene som Stortinget vedtok i 2005. Det er en naturlig utvikling da søkergrupper etter særordningene i stor grad har fått sine søknader behandlet. Inngangen av nye søknader etter alminnelig ordning har vært relativt stabil de senere år. I 2014 har det imidlertid vært en nedgang på 24 pst. i antall nye søknader etter alminnelig ordning sammenlignet med 2013. Tabell 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2013–2014, mens figur 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2005–2014.

Tabell 3.1 Saker mottatt, fordelt etter rettferdsvederlagsordning

Figur 3.1 Oversikt over søknader mottatt fordelt på de ulike rettferdsvederlagsordningene for perioden 2005–20141

1 St.meld. nr. 44 (2003-2004) omfatter krigsbarn, romanifolk/tatere, samer og kvener.

3.2 Behandlede saker

Det ble i 2014 avgjort 443 saker, som er en nedgang på 40 pst. fra 2013. Dette skyldes hovedsakelig de senere års nedgang i søknadsmengde.

Antall behandlede saker sett i sammenheng med mottatte søknader viser en generell tendens til nedgang av saker under rettferdsvederlagsordningen sammenlignet med tidligere år. Figur 3.2 viser utviklingen i saksmengden som utvalget har behandlet i perioden 2005–2014. Oversikt over hvordan de behandlede sakene fordeler seg på rettferdsvederlagsordningene fremgår av tabell 3.2.

Figur 3.2 Utvikling – saker behandlet i perioden 2005–2014

Tabell 3.2 Behandlede saker fordelt på rettferdsvederlagsordning

Det ble ferdigbehandlet 513 saker i 2014. Dette omfatter 443 saker avgjort av utvalget, og 70 saker som ble avvist av Statens sivilrettsforvaltning.

Utvalget har også behandlet 13 omgjøringsbegjæringer.

Tabell 3.3 viser at 597 søknadsgrunnlag ble behandlet etter alminnelig ordning. Antallet behandlede saker etter alminnelig ordning var imidlertid 328. Forskjellen mellom antall grunnlag og antall saker skyldes at det gjennomgående er flere søknadsgrunnlag i hver sak.

Tabell 3.3 Alminnelig rettferdsvederlagsordning – søknadsgrunnlag og utfall

3.3 Sakenes utfall

Det ble innvilget rettferdsvederlag i 51 pst. av de behandlede sakene. Til sammenligning har innvilgelsesprosenten variert mellom 76 pst. og 61 pst. i perioden 2010–2013. Nedgangen må ses i sammenheng med at en større andel av sakene de senere år er behandlet etter alminnelig rettferdsvederlagsordning, som har et høyere beviskrav og dermed lavere innvilgelsesprosent enn særordningene.

3.4 Avvisninger

Det er ikke klageadgang til Stortinget over utvalgets vedtak, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Utvalgsbehandling av omgjøringsbegjæringer forutsetter at det fremlegges nye opplysninger som kan være av betydning for resultatet i saken. Statens sivilrettsforvaltning har fullmakt til å avvise omgjøringsbegjæringer hvor dette ikke er tilfellet, og i 2014 ble 37 omgjøringsbegjæringer avvist med hjemmel i denne fullmakten.

Statens sivilrettsforvaltning har også fullmakt til å avvise saker som av ulike årsaker ikke anses omfattet av rettferdsvederlagsordningen, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Med hjemmel i denne fullmakten ble det i 2014 avvist 70 søknader fra behandling i utvalget. I tillegg ble enkeltgrunnlag avvist fra realitetsbehandling, mens saken for øvrig ble tatt til videre behandling. Totalt ble 160 søknadsgrunnlag avvist som følge av at forholdet ikke var ansett å være omfattet av rettferdsvederlagsordningen. Dette antallet omfatter grunnlag både i søknader som er avvist i sin helhet, og i søknader hvor enkeltgrunnlag er avvist, mens saken for øvrig er tatt til behandling. De fleste avvisninger i 2014 gjaldt vanskelige oppvekstforhold, herunder mobbing, og straffbare forhold som faller inn under voldsoffererstatningsordningen.

3.5 Avsluttet uten vedtak

Rettferdsvederlag kan som hovedregel bare tilkjennes den som selv har kommet i en særlig uheldig stilling, og hvor det offentlige kan klandres for det inntrufne. Hvis søkeren dør før saken er avgjort av utvalget, skal søknaden anses som bortfalt, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999) side 2. Det ble i 2014 avsluttet 6 saker på dette grunnlag.

3.6 Utbetalt vederlag i 2014

Det ble i 2014 utbetalt 30,4 mill. kroner i rettferdsvederlag fra staten. Dette er en halvering fra 2013, da det ble utbetalt 61 mill. kroner. Dette skyldes at antallet innkomne og behandlede søknader er redusert betydelig i de senere år. Videre vises det til at færre saker behandles etter særordningene, hvor innvilgelsesprosenten og rettferdsvederlagsbeløpet har vært høyere enn etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.

I henhold til Innst. S. nr. 217 (2004–2005) kan det innvilges rettferdsvederlag med inntil 300 000 kroner i saker som omfattes av særordningen for barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24 (2004–2005)). Når det gjelder de øvrige rettferdsvederlagsordningene, har utvalget fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 250 000 kroner.

Tabell 3.5 viser hvordan de 225 sakene som utvalget innvilget vederlag i, fordeler seg på de ulike rettferdsvederlagsordningene, og hvordan resultatet i saken ble med hensyn til vederlagsnivå – fra kr 20 000 til kr 300 000. Videre fremgår at 218 søknader ble avslått i sin helhet.

Tabell 3.5 Vederlagsnivå fordelt på rettferdsvederlagsordningene 2014

3.7 Restanse

Ved årsskiftet 2013–2014 hadde Statens sivilrettsforvaltning totalt 682 saker i restanse. Dette er en nedgang fra 743 saker året før. Disse sakene var enten under utredning i faginstans, under utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans, eller ferdigstilt for utvalgsbehandling. I tillegg var 7 omgjøringsbegjæringer i restanse. Flertallet av restansesakene ble mottatt i løpet av 2014, jf. figur 3.6.

Tabell 3.6 Restanse fordelt på alder

En søknad om rettferdsvederlag omhandler regelmessig flere grunnlag, slik at én sak ofte er under utredning i flere faginstanser. Ved årsskiftet var totalt 586 forhold under utredning i de mest sentrale faginstansene.

Tabell 3.7 Restanser i de mest sentrale faginstansene

a) Tallet inkluderte også 5 saker i Arbeids- og velferdsdirektoratet

3.8 Saksbehandlingstid

Den samlede saksbehandlingstiden har gått noe ned sammenlignet med tidligere år, men er fortsatt relativt lang. Dette skyldes hovedsakelig at saksforholdene ligger langt tilbake i tid, slik at det kan ta tid for de forberedende faginstansene å innhente dokumentasjon fra flere ulike offentlige instanser. Som et effektiviseringstiltak har Statens sivilrettsforvaltning i løpet av 2014 iverksatt elektronisk dokumentutveksling med de mest sentrale faginstanser. Dette innebærer raskere og sikrere saksutveksling mellom Statens sivilrettsforvaltning og disse faginstansene.

I saker hvor utredningen foretas av ekstern faginstans, er samlet saksbehandlingstid hos Statens sivilrettsforvaltning innenfor to måneder. Når Statens sivilrettsforvaltning har ferdigstilt saken, tar det i underkant av to måneder før saken behandles av utvalget.

Når en sak utredes hos andre faginstanser, er målsettingen at saksbehandlingstiden i faginstans ikke skal overskride 12 måneder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet opplyser om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 14 måneder i 2014. Utdanningsdirektoratet opplyser om 12 måneder i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Helsedirektoratet opplyser om gjennomsnittlig 9 måneders saksbehandlingstid.

Tabell 3.7 Saksbehandlingstid – utvalgsbehandlede saker

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle typer saker har vært 16 måneder i 2014, en nedgang fra 18 måneder i 2013.