III Rettslig rammeverk
PSTs oppgaver og organisering er særskilt regulert i politiloven
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). kapittel III a. Politiloven § 17b bestemmer at «Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske» nærmere oppregnede straffbare forhold. PST skal utføre sine oppgaver» ved blant annet å innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon i samsvar med fastsatte prioriteringer», jf. PST-instruksen § 5. PSTs innhenting av informasjon kan blant annet skje gjennom ulovfestede metoder som bruk av åpne skriftlige kilder, spaning og bruk av menneskelige kilder og kontakter. Sjef PST har gitt retningslinjer for bruk av slike ulovfestede metoder i forebyggende øyemed. Tjenesten kan også som ledd i sin forebyggende virksomhet gis tillatelse av domstolen til å bruke tvangsmidler som nevnt i politiloven § 17d, jf. straffeprosessloven
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). kapittel 16.
Innenfor alle PSTs oppgaver er tjenestens forebyggende arbeid det viktigste virkemiddelet for å motvirke trusler mot nasjonal sikkerhet og selvstendighet. Forebyggende arbeid rettes også mot miljøer og personer som ikke er mistenkt for et konkret straffbart forhold. Dette utfordrer hensynet til personvernet.
PST kan i forebyggende øyemed overvåke personer gjennom opprettelse av «forebyggende saker», der tjenesten finner «grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge».
Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere opplysninger «utenfor den enkelte straffesak» når det «for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven».
Jf. PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav b. Det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt for at noen forbereder et straffbart forhold for at PST skal kunne behandle informasjon om vedkommende i det forebyggende sporet.
I PST-instruksen § 15 er det nedfelt er forbud mot at tjenesten behandler opplysninger om en person «kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens … politiske … overbevisning».»
Bruk av kilder innebærer at politiet innhenter opplysninger gjennom personer som har særlig tilgang til et miljø eller til personer av interesse for PST. Innhentingsmetoden er ikke regulert i lov. Behovet for lovregulering er vurdert, men i forbindelse med endringer i straffeprosessloven og straffeloven i 1998 ble det uttalt at «[p]olitiets behandling av sine kilder egner seg ikke så godt for lovregulering».
Ot.prp. nr. 64 (1998–1999) punkt 17.1. Det ble vist til at verken «demokratihensyn eller rettssikkerhetshensyn med tyngde taler for lovregulering». Hva gjelder vederlag til kilder står det at det som hovedregel ikke betales for opplysninger, og det henvises til riksadvokatens retningslinjer.
De grunnleggende rettsprinsipper for utførelse av polititjenesten vil komme til anvendelse ved bruk av alle politimetoder. Det polisiære og prosessuelle grunnprinsippet om forholdsmessighet, som er kommet til uttrykk i politiloven § 6, vil følgelig gjelde for politiets, herunder PSTs, føring av kilder.
PST gjennomførte i perioden 2002 til 2004 et kildeprosjekt der sentrale sider ved kildeføringsarbeidet ble utredet.
Jf. PSTs årsberetning for 2003. Gradert KONFIDENSIELT. Flere tjenestemenn har for utvalget forklart at tjenesten løpende har utviklet sine rutiner innenfor dette feltet. Innhentingsmetoden er regulert i Operativ rutine for behandling av kilder, som første gang ble nedtegnet 20. april 2005.
Første gang utarbeidet 20. april 2005, sist revidert 20. februar 2012. Gradert BEGRENSET. I tillegg fremgår enkelte regler i Sjef PSTs Direktiv for tjenesten, som første gang ble nedfelt 1. januar 2008.
Første versjon 1. januar 2008, sist revidert 4. januar 2011. Gradert BEGRENSET.
PST har ett arbeidsregister, kalt Smart. I dette registeret behandles opplysninger av overvåkingsmessig relevans (enkeltvis kalt arbeidsregistreringer). Utvalget har fullt innsyn i Smart, herunder mulighet til å se hvorvidt informasjonen stammer fra kildeføring.
PST benytter et eget system i sitt kildeføringsarbeid (KildeSys). KildeSys er tilgangsstyrt internt i PST og adskilt fra Smart. I KildeSys behandles informasjon som ledd i tjenestens føring av kilder. Informasjon fra kilder av overvåkingsmessig verdi føres inn i tjenestens arbeidsregister. Utvalget har ikke tidligere søkt innsyn i KildeSys, primært fordi ingen saker før nå har foranlediget slik kontroll. Dette har også sammenheng med at utvalget i sin kontroll, så vidt mulig, skal «iaktta hensynet til kildevern», jf. kontrollinstruksen § 5 første ledd annet punktum.