I 2009 fikk utvalget en ny stilling i sekretariatet for å kunne gjennomføre større prosjektbaserte undersøkelser i EOS-tjenestene. Utvalget har gjennomført undersøkelser av metodebruken i tidligere Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) (2008–2009), av SDU-sakenOm overvåking av norske borgere i Norge foretatt av gruppen Surveillance Detection Unit (SDU) ved den amerikanske ambassaden i Oslo. (2010–2011) og av Politiets overvåkingstjenestes (POT) metodebruk i Treholt-saken (2010–2011). De to sistnevnte undersøkelsene resulterte i særskilte meldinger til Stortinget.Se Dokument 7:1 S (2010–2011) og Dokument 7:2 S (2010–2011).

Utvalget meldte i årsmeldingen for 2010 at det hadde kritisert PST for å ha behandlet opplysninger om enkeltpersoners politiske og religiøse overbevisning i strid med PST-instruksenInstruks 19. august 2005 nr. 920 for Politiets sikkerhetstjeneste (heretter PST-instruksen). § 15.Dokument 7 S (2010–2011) side 11–12 Som følge av dette besluttet utvalget i 2011 å igangsette et prosjektarbeid knyttet til temaet. Formålet med prosjektet har vært å undersøke PSTs personregistreringer knyttet til to muslimske miljøer, der særlig forholdet til PST-instruksen § 15 kunne være problematisk.

Etter å ha blitt informert om utvalgets prosjektarbeid opplyste PST under en inspeksjon i DSE i juni 2012 at tjenesten selv hadde sett et behov for å undersøke sine registreringer knyttet til de to miljøene. PST informerte utvalget om at den interne gjennomgangen viste at tjenesten har registrert personer og behandlet informasjon som ikke er relevant for PSTs oppgaveløsning. Tjenesten opplyste at det er behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen § 15. PST tok funnene alvorlig, og ville vurdere tre oppfølgingstiltak: sterkere fagledelse, mulig sentral godkjennelse ved førstegangsregistrering i arbeidsregisteret og kursing av ansatte. Tjenesten ville videre iverksette tiltak for å revurdere registreringene på de to aktuelle miljøene, for å unngå flere registreringer i strid med regelverket. PST mente det var viktig å gjøre dette parallelt med utvalgets prosjekt, og ønsket ikke å vente på at utvalget avsluttet prosjektet. Utvalget ser positivt på at tjenesten har iverksatt tiltak for å rydde opp i egen registreringspraksis. I brev til Justis- og beredskapsdepartementet 19. november 2012, som utvalget fikk kopi av, orienterte tjenesten om gjennomgangen som var gjort. PST opplyste at ca. 110 personregistreringer var blitt gjennomgått, med tanke på sletting, retting eller videreføring av opplysninger. PST skrev:

«[G]jennomgangen har synliggjort at det ved begge tjenestesteder er behandlet opplysninger om personer uten tilstrekkelig individuell vurdering av relevans og kvalitet. Som en konsekvens av dette er det også over tid behandlet opplysninger som ikke er relevant for PST. I ettertid må det også kunne trekkes den konklusjon at dette i enkelte tilfeller har resultert i at det kan være behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen § 15 ved at opplysningene gjelder enkeltpersoners religiøse overbevisning, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.»

PST opplyste videre at registreringspraksisen vil bringes i tråd med regelverket.

I henhold til kontrollinstruksenInstruks 30. mai 1995 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (kontrollinstruksen). § 7 tredje ledd har sjef PST fått anledning til å uttale seg om resultatet av utvalgets prosjektundersøkelse og funnene som presenteres i denne rapporten.

Prosjektets emne, formål og gjennomføring omtales i kapittel II. I kapittel III gis en oppsummering av funnene i prosjektet. Kapittel IV omhandler rettslig grunnlag for PSTs oppgaver og overvåking. I kapittel V gis det en kort oversikt over PSTs overvåking av personer i de to miljøene og det gis en nærmere vurdering av PSTs registreringspraksis i kapittel VI. Kapittel VII inneholder utvalgets avsluttende merknader. Begrepsforklaringer følger som et eget vedlegg til denne rapporten, se vedlegg 1.