Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt presenterte det svenske formannsprogrammet for Nordisk ministerråd for 2013. Han var overbevist om at det nordiske samarbeidet kan anvendes for at Norden i fellesskap kan møte de utfordringer våre land står overfor. Det handler blant annet om å håndtere de demografiske utfordringene å bekjempe utenforskap, ikke minst blant de unge, og å øke konkurransekraften samtidig som man skaper et bæredyktig samfunn og forsterker våre velferdsambisjoner.

Presidiets talskvinne, Marit Nybakk, påpekte at det er viktig for både regjeringssiden og parlamentarikersiden at man jobber mot de samme mål. Med finanskrisen som bakteppe er det viktig og riktig at programmet også retter seg mot ungdomsarbeidsledigheten. Ungdomsarbeidsledigheten i Europa er helt uakseptabel, men den er også en veldig stor trussel mot vår framtid. Hun ga sterk støtte til at ungdomsarbeidsledighet blir et hovedtema under det svenske formannskapet og for Nordisk råd i 2013.

Til grunn for den videre debatt lå samarbeidsministrenes redegjørelse for 2012 og Nordisk ministerråds budsjettforslag for 2013.

Lederen for samarbeidsministrene, Rigmor Aasrud, redegjorde for arbeidet i Nordisk ministerråd i 2012. Norge har hatt formannskapet og har spesielt hatt velferdsstaten i et nordisk perspektiv, miljø og klima og nordisk samhørighet i fokus. Skal vi beholde den nordiske velferden må man finne enda bedre løsninger på samfunnets oppgaver, sa Aasrud.

Hun opplyste at ministerrådet i 2012 har opprettet et prioriteringsbudsjett for strategiske satsinger. Prioriterte områder er blant annet grønn vekst og helse og velferd. Programmet for en bærekraftig nordisk velferd bidrar til at Norden gjennom å arbeide sammen kan utvikle et bærekraftig og langsiktig velferdssystem.

Under statsministrenes sommermøte i 2012 ble arbeidet på helseområdet spesielt trukket fram som et område med et stort potensial for økt samarbeid. De nordiske helseministrene arbeider med konkrete prosjekter som vil komme nordiske innbyggere til gode.

Aasrud informerte om at de nordiske ministrene som er ansvarlige for sosialområdet, godkjente og undertegnet i 2012 en ny, nordisk sosialkonvensjon. De har også vedtatt at inkludering av utsatte unge i arbeid og utdanning skal være et sentralt tema i ministerrådets arbeid fram mot 2015.

Arbeidet med oppfølgingen av de åtte statsministerinitiativene for grønn vekst for 2011 er godt i gang i de involverte ministerområdene.

Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er revidert i 2012. Den nye strategien er en viktig videreføring av et langsiktig arbeid i ministerrådet. I flere av ministerrådene har det pågått et stort arbeid med å sluttføre de enkelte globaliseringsinitiativene og formidle og videreføre resultatene som har kommet ut av initiativene.

I 2012 har særlig arbeidet med grensehindre stått sentralt. Det har pågått et stort arbeid med oppfølgingen av ekspertgrupperapporten om grensehindre på arbeidsmarkedet og sosialområdet, og sommeren 2012 kom Solstranderklæringen om avskaffelse av grensehindre på helse- og sosialområdet.

Det nordiske samarbeidet om bekjempelse av internasjonal skatteflukt har vært framgangsrikt og bidratt til at de nordiske landene er verdensledende på avtaler om informasjonsutveksling på skatteområdet. De nordiske landene har nå inngått avtaler om informasjonsdeling med 40 stater.

Det har vært stor aktivitet også på språk- og kulturområdet i 2012. Aasrud viste spesielt til beslutningen i kultursektoren om å løfte fram barne- og ungdomslitteratur. Norden og velferd var temaet på årets bok- og bibliotekmesse i Göteborg. Den nordiske paviljongen hadde mer enn 70 innslag på programmet med temaer som litteraturens betydning for bildet av Norden og nordisk identitet og nye fortellerformer.

Nordisk ministerråd deltok aktivt på Rio+20-konferansen i juni 2012 og arrangerte blant annet ministerdialog om miljømerking og seminarer om bærekraftig matproduksjon og om likestilling og bærekraft. Arrangementene fikk stor oppslutning og er et godt eksempel på hvordan nordiske land kan bidra med sine erfaringer internasjonalt og samtidig styrke den fellesnordiske merkevaren om en økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig region.

Årets budsjettprosess har vært noe mer krevende enn tidligere år, understreket Aasrud. Det har sin bakgrunn både i vedtaket om et nytt prioriteringsbudsjett og i en langvarig politisk diskusjon om innsparinger på det nordiske budsjettet. I korte trekk går kompromisset ut på at det ikke foretas noen nedskjæringer i budsjettet for 2013, men alle landene har forpliktet seg til å gjennomføre innsparinger på 5 pst. i budsjettet for 2014. I tillegg skal det i løpet av 2015 og 2016 arbeides med å finne ytterligere innsparinger på inntil fem prosent.

Hun opplyste at det legges opp til en omlegging av budsjettstrukturen, med opprettelsen av et prioriteringsbudsjett, som vil bidra til å fornye og utvikle det nordiske samarbeidet, og tydelig vise hvilke hovedprioriteringer vi har for samarbeidet. En del av prioriteringsbudsjettet vil være forbeholdt finansiering av større strategiske satsinger som det kommende formannskapet ønsker å iverksette. Det skal blant annet bidra til å øke det nasjonale engasjementet for det nordiske samarbeidet i formannskapslandet.

Per-Kristian Foss var presidiets talsperson og uttalte at Nordisk råds prioriteringer har i stor grad vært sammenfallende med ministerrådets. Nordisk råd slutter opp om satsingen på særlig sunnhets- og helseområdet.

Det er viktig at de politiske grupperingene drøfter igjennom – nå mer enn tidligere – hvilke prioriteringer man ønsker å gjøre for 2014. Det er et klart ønske at kuttene for 2014 ikke må være «ostehøvelkutt», kutt som er jevnt over det hele, men må være et uttrykk for en prioritering av mindre viktige og viktige formål. Foss avsluttet med å trekke fram problemet med å rekruttere fra andre nordiske land til sekretariatet i København, og etterlyste tiltak som skal avhjelpe dette.