Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen redegjorde for Stortinget om nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid den 30. mai 2013. Redegjørelsen og den påfølgende debatten var initiert av Nordisk råd, etter mønster av fjorårets debatt om grensehinder.

I sitt innlegg understreket statsråden at initiativet fra Nordisk råd om felles debatter i de nordiske parlamenter er positivt. Det nordiske forsvarssamarbeidet holder et høyt aktivitetsnivå og er i stadig utvikling. Det nordiske samarbeidet er et godt eksempel på det som NATO og EU kaller henholdsvis «Smart Defence» og «Pooling and Sharing». Felles utfordringer knyttet til en krevende økonomisk utvikling gir et godt grunnlag for felles løsninger. Stoltenberg-rapporten fra 2009 har bidratt til å styrke bevisstheten om potensialet som ligger i nordisk samarbeid, både på militær og på ikke-militær side.

Det nordiske samarbeidet er et viktig supplement til NATO-medlemskap og samarbeid med nære allierte. Det nordiske forsvarssamarbeidet gir ingen sikkerhetspolitiske/militære garantier. For Norge ligger NATOs gjensidige forsvarsgaranti i bunnen.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i hovedsak delt inn i to områder. Det ene er sikkerhetspolitikk og operasjoner, hvor politiske veivalg drøftes eller operasjonaliseres. Det andre er kapabilitetsutvikling, som omfatter samarbeid om materiell, logistikk, utdanning, trening og øving.

Norden står sammen om å vektlegge FNs betydning for en internasjonal rettsorden, og Norges ambisjon om økt satsing på FN-operasjoner ligger fast. Det er enighet i Norden om at nedtrekket av militære styrkebidrag i Afghanistan kan gi nytt rom for å virkeliggjøre denne ambisjonen. Nordiske erfaringer i Afghanistan viser at det i fremtiden er viktig med tidlig dialog og mer forutseende planlegging i samarbeid om militære operasjoner.

Gjennom å samarbeide om forskning og utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold av materiell, utdanning av personell og trening og øving utnyttes også landenes samlede ressurser mer effektivt, og man oppnår større operativ effekt og evne enn landene ville gjort hver for seg. Militær trening og øving med flernasjonal deltakelse fra Norden foregår i all hovedsak innenfor rammen av større internasjonale øvelser. I tillegg har man i dag god erfaring med den grenseoverskridende kampflytreningen i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.

Inkluderingen av Sverige og Finland i treningsdelen av NATOs luftovervåkning over Island under norsk rotasjon i 2014 vil ytterligere styrke det nordiske samarbeidet. De baltiske land har over tid signalisert vilje og ønske om et tettere samarbeid med de nordiske land. Nordisk-baltisk samarbeid har vist seg som en suksess i flere internasjonale operasjoner og i særdeleshet i Afghanistan, påpekte statsråden.

Statsråden trakk også fram utfordringer det nordiske samarbeidet støter på, det være seg nasjonale forskjeller i militær tradisjon, sikkerhetspolitisk orientering, organisering, planlegging, industripolitiske vurderinger, regelverk og praksis for anskaffelser av forsvarsmateriell. En ny felles visjon for det forsvarspolitiske samarbeidet er under utforming. Mens det er stor enighet om de positive sidene ved samarbeidet, er det en krevende øvelse å definere hva det mer konkret handler om, ble det understreket.

Avslutningsvis sa hun at hun satte pris på den fleksible og uformelle dialogen det nordiske forsvarssamarbeidet i dag har med Nordisk råd, og håpet at den kan videreutvikles på en praktisk og hensiktsmessig måte.

Marit Nybakk (A) var første taler i den etterfølgende debatt, og sa at i dag er forsvarspolitikken blant de mest dynamiske samarbeidsområdene i Norden, et samarbeid som foregår innenfor rammene av og med respekt for de enkelte lands alliansepolitikk og utenrikspolitiske forankring. Som president i Nordisk råd minnet hun om at Nordisk råd i noen år har vært opptatt av mer parlamentarisk inkludering og forankring av det nordiske utenriks- og forsvarssamarbeid, og sa at dagens redegjørelse og debatt er en del av et opplegg der alle de nordiske parlamenter skal ha en forsvarsdebatt i løpet av året. I slutten av september skal så Nordisk råds presidium og lederen for de nasjonale forsvarskomiteene – i Norge utenriks- og forsvarskomiteen – ha en rundebordskonferanse med forsvarsministrene. Det vil legge til rette for en debatt og konkrete beslutninger på Nordisk råds sesjon i Oslo senere på høsten.

Nordisk råd må bli en reell pådriver i det internasjonale og forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Derfor er også utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk prioriterte oppgaver i det norske formannskapet i Nordisk råd for 2013. Nordisk råd vil at parlamentarisk forankring og parlamentarisk medinnflytelse skal skje uavhengig av om det er etablert ministerråd eller ikke på disse områder.

Nybakk påpekte også at det er et økende og helt nødvendig nordisk samarbeid om sivil beredskap og samfunnssikkerhet, herunder sivilt-militært samarbeid. Hun minnet om at Nordisk råd hadde et seminar i Stortinget 20. mars 2013, hvor den norske justisministeren redegjorde for det nordiske samarbeidet. De ansvarlige ministrene møtes i begynnelsen av juni i Stockholm for å utforme en såkalt Haga II-erklæring, den første oppdateringen etter Haga-erklæringen fra 2009.

Svein Roald Hansen (A) fremhevet cybersikkerhet som et område med stort potensial for enda tettere samarbeid, sammen med muligheten for å se nærmere på utviklingen av et felles forsvarskonsept.

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen Ine M. Eriksen Søreide (H) la vekt på at den nordiske suksessen skyldes at det hele tiden har vært et nedenfra-og-opp-initiativ basert på praktiske løsninger, der man identifiserer en reell merverdi. Hun pekte på at man i fortsettelsen ikke må overlesse det nordiske forsvarssamarbeidet med altfor store politiske ambisjoner som ikke vil materialisere seg reelt. Hun hadde merket seg at mange av de nordiske samarbeidsprosjektene er bilaterale og ikke samnordiske.

Karin Andersen (SV) fremhevet det økende fokuset på nordområdene og våre nærområder, som er av felles nordisk interesse. Arbeidet i Nordisk råd og Arktisk råd er således viktig. Man bør legge mer vekt på sikkerhetspolitikken også i dette arbeidet. Norge er tjent med et avklart sikkerhetspolitisk forhold til alle nordiske land, uavhengig av alliansepolitikken.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) ønsket et tett nordisk samarbeid også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap velkommen. Han tok til orde for at samarbeidet bør bli bedre også på parlamentarisk nivå. Han utfordret forsvarsministeren på den realpolitiske viktigheten av solidaritetserklæringen, og etterlyste status for utviklingen av det nordiske havovervåkingssystemet.

Flere representanter tok opp behovet for mer samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og henviste til uttalelsen fra presidiet i Nordisk råd, under temasesjonen i Stockholm. Flere ønsket også den økte vektleggingen av cybersikkerhet velkommen.

Ellers i debatten medvirket Tom Staahle (FrP), Tore Nordtun (A), Olemic Thommessen (H), Tore Hagebakken (A) og Michael Tetzschner (H).