Mellom de nordiske land herunder Færøyene, Grønland og Åland er det i dag et dynamisk og fremadrettet samarbeid innenfor utenriks–, forsvars– og sikkerhetspolitikk, som er blitt muliggjort etter Berlin-murens og den kalde krigens slutt.

En nordisk solidaritetserklæring ble vedtatt i 2011 slik Stoltenberg-rapporten av 2009 foreslo. I erklæringen vises det til potensielle farer som natur- eller menneskeskapte katastrofer, digitale angrep og terrorangrep. Om et av de nordiske landene skulle bli rammet, vil de andre landene, dersom de blir forespurt, bistå med relevante ressurser. I Gade - Birkavs rapport fra 2010 kom forslag om å styrke det nordisk-baltiske samarbeidet.

Nordisk Råd vil i 2013 arbeide for ytterligere å styrke nordisk samarbeid på det utenriks- og forsvarspolitiske område. Samarbeidet må foregå in-nenfor rammene av og med respekt for de enkelte lands alliansepolitikk og utenrikspolitiske forankringer, samt bygge på prinsipper om folkerett, fredsbygging, internasjonal solidaritet, menneskerettigheter, demokrati, likestilling og FNs vedtak om “Responsibility to Protect”.

Et effektivt Norden betinger god kontakt med EU parlamentet og EUs in-stitusjoner. Nordisk Råd har vedtatt en egen EU-strategi. Nordisk samarbeid er også en del av Europapolitikken, både politisk og strategisk.

Nordisk råd mener at nordisk samarbeid kan gi en merverdi når europeisk politikk utformes. De nordiske land må tilstrebe et styrket samarbeid om regionale spørsmål og interesser. Det inkluderer samarbeid om nordområdene, et viktig stra-tegisk område i Norden, og Arktis. Issmelting og klimaendringer i Arktis åpner opp for ny økonomisk aktivitet, herunder nye skipsfartsleder, og stiller oss overfor nye utfordringer.

Nordisk råd ønsker å få belyst mulighetene for økt økonomisk samarbeid i Barentsregionen. Nordisk råd vil vektlegge markeringen av 20 årsjubileet for Barents samarbeidet i 2013.

Nordisk råd vil delta aktivt i gjennomføringen av EUs nordlige dimensjon.

Regionale spørsmål inkluderer også nordisk-baltisk samarbeid i bl.a. Østersjøregionen, EU`s Eastern Partnership og Polen.

Norden samarbeider tett om saker av felles interesse i FN og FNs organer. Dette samarbeidet bør gjøres mer systematisk og mer resultatorientert, både når det gjelder bistand, menneskerettigheter, FN-styrker og støtte til hverandres kandidater til FN posisjoner. Norden samarbeider dessuten om konfliktforebyggende og konfliktløsende tiltak.

Nordisk Råd vil bidra til at Norden forsterker det sikkerhetspolitiske samarbeidet. Beredskap og samfunnssikkerhet må være en integrert del av sikkerhetspolitikken.

Terrorhandlingene i Algerie er en viktig påminnelse om at asymmetrisk krigføring er en alvorlig trussel.

Samfunnssikkerhet krever økt fokus på sivilt-militært samarbeid. Forsva-ret kan være en operativ ressurs for sivilt beredskap i krisesituasjoner.

Nordisk Råd vil be om en redegjørelse til sesjonen 2013 på basis av en eventuell Haga-II erklæring. Det må også vurderes en fornyelse og utvi-delse av ansvarsområdet for NORDRED-avtalen (redningssamarbeidet mellom de 5 nordiske land).

Nordisk Råd støtter en videreutvikling av samarbeidet i NORDEFCO. En viktig side ved samarbeidet er byrdefordeling, dvs. en utnyttelse og deling av hverandres militære ressurser og kapasiteter. Både NATOs nye konsept for «Smart Forsvar» (SMART Defence) og EUs konsept for «Samkjøring og deling» av forsvarsmateriell og styrker (Pooling and Sharing) er en be-kreftelse på viktigheten av samordning av forsvarsressurser og et rasjonale for NORDEFCO.

Nordisk Råd viser til at det på regjeringsnivå er etablert et nært nordisk samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området. Regjeringsnivåets kontakter med nordiske parlamentarikere er derimot ikke tilstrekkelig etablert.

Nordisk råd tar til orde for at Regjeringene senest 1. september hvert år legger fram redegjørelser om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Viktig element i dette arbeidet er Nordisk råds forslag om årlige rundebordskonferanser mellom de nordiske forsvarsministrer og Nordisk råds Presidium om nordisk forsvarspolitikk.

Nordisk råd vil:

• Styrke samarbeidet mot cybertrusler og digitale angrep

• Delta aktivt i de regionale samarbeidsstrukturer i nord

• Styrke samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap

• Invitere til forsvarspolitisk rundebordskonferanse mellom de nor-diske forsvarsministre og Nordisk råds Presidium

• Ta initiativet til tettere kontakt mellom de ansvarlige nordiske mi-nistrer innen disse saksområder og Nordisk råds Presidium.

• Styrke samarbeidet med Europaparlamentet og EUs institusjoner