7. Nordisk Råds temasesjon, mars 2012
Den 23. mars 2012 ble det arrangert en temasesjon i Alltinget på Island hvor temaet var Arktis. Til temasesjonen ble det fremmet en rekke forslag, blant annet «Presidieforslag om en felles nordisk strategi for Arktis» A 1550/presidiet, «Medlemsforslag om finansiering av redningskapasitet i Arktis» A1549/presidiet, og «Utvalgsforslag om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områdene» A 1552/miljø. Etter en presentasjon av de ulike forslagene var det en felles debatt om arktiske spørsmål.
I denne debatten ble sikkerhet til sjøs et viktig tema. Som et resultat av at isen smelter blir aktiviteten i de arktiske havområdene større, det være seg varetransport, fiskeri eller turisme. Dette stiller krav til skipene som ferdes der og til beredskap i tilfelle en ulykke skulle skje. Flere av parlamentarikerne oppfordret til tettere nordisk og arktisk samarbeid for å løse utfordringene på dette feltet. Beredskap og forebygging ble også understreket som viktige samarbeidsområder for å ta vare på det sårbare miljøet i Arktis.
Videre i debatten ble det tatt til orde for at de nordiske landene skulle gjennomgå de forskjellige lands strategier for Arktis for å identifisere nye områder hvor de nordiske land kan gå foran og styrke samarbeidet om utviklingen i den arktiske regionen.
Blant parlamentarikerne var det også bred støtte for å styrke urfolkenes posisjon og muligheter for å ta del i utviklingen av Arktis, det være seg språk, kultur eller næringsutvikling.
Behandlingen av medlemsforslaget «Nordisk velferdspolitikk i en globalisert verden – et fellesnordisk program og handlingsplan» førte til en god og ideologisk debatt om innretningen av velferdsstaten i Norden. Presidiets innstilling ble presentert, og det var generell enighet om utfordringene angående demografi, finansiering og velferd, men uenighet om løsningene.
Uenigheten handlet bl.a. om hvilke muligheter borgerne har for å treffe frie valg, velge alternative løsninger og om dette er forenlig med velferdsstatens universelle ytelser.
Utfordringen knyttet til den demografiske utviklingen og behovet for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren ble tatt opp, men flere påpekte at ny teknologi baner veien for gode løsninger.
Den aktuelle disputt omkring den patentregist-rerte «nordiske modell» ble også dratt inn i debatten. Der var enighet om de viktigste kjennetegn ved den nordiske modell, men det var uenighet om hvilke politiske allianser eller bevegelser som har skapt den nordiske velferdsstaten.
Både den sosialdemokratiske og den konservative partigruppen foreslo endringer med hensyn til presidiets innstilling, men voteringen resulterte i at presidiets innstilling ble godkjent av plenarforsamlingen.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962. Blant de 14 nominerte var det tre forfattere fra Norge; Øyvind Rimbereid, Merethe Lindstrøm og Rawdna Carita Eira (fra det samiske språkområdet). Merethe Lindstrøm fra Norge vant prisen for romanen «Dager i stillhetens historie». Litteraturprisen ble overrakt i forbindelse med Nordisk Råds temasesjon i Reykjavik den 22. mars.