Norges banks virksomhet og organisasjon

Representantskapets tilsyn forutsetter god kunnskap om Norges Banks virksomhet, organisering og rammeverk for styring og kontroll. I det følgende gis en redegjørelse om hovedelementene i bankens organisasjon samt styrings- og kontrollstruktur. Det vises til Norges Banks årsmelding og årsrapport om forvaltningen av SPU for 2010 når det gjelder mer utfyllende beskrivelser.

Norges Banks virksomhet er regulert i sentralbankloven. I tillegg forvalter Norges Bank SPU i samsvar med lov om Statens pensjonsfond og etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Ifølge Norges Banks årsregnskap utgjorde totale eiendeler 3 460 mrd. kroner ved utløpet av 2010. Av dette utgjorde plasseringer for SPU 3 074 mrd. kroner, valutareserver 309 mrd. kroner og utlån til banker 60 mrd. kroner. Eiendelene er finansiert ved egenkapital på 65 mrd. kroner, sedler og mynt i omløp på 54 mrd. kroner, innskudd fra banker på 80 mrd. kroner og gjeld til utlandet på 50 mrd. kroner. Videre er samlet innskudd fra staten på 3 211 mrd. kroner, herav utgjør innskudd på kronekonto for SPU 3 074 mrd. kroner.

Resultatet for Norges Bank i 2010 var 12,6 mrd. kroner. Resultatet av plasseringene for SPU utgjorde 255,4 mrd. kroner som tilføres kronekonto. Totale driftskostnader utgjorde 3,8 mrd. kroner, hvorav 2,9 mrd. kroner er knyttet til forvaltningen av SPU.

Norges Banks samlede organisasjon vises i figur 3, side 8.

Ved utløpet av 2010 var det 589 ansatte i Norges Bank, herav 311 i sentralbankvirksomheten og 278 i kapitalforvaltningen (Norges Bank Investment Management (NBIM)). I tillegg utføres flere operative oppgaver av eksterne leverandører i Norge og utlandet.

Hovedstyrets myndighet og oppgaver er regulert i sentralbankloven § 5 andre ledd.

«Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter denne lov. Det leder hankens virksomhet og forvalter dens midler. Hovedstyret skal sørge f or forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig.»

Hovedstyret etablerte et revisjonsutvalg i 2006, og fra 2010 er dette forskriftsregulert. Utvalget er et saksforberedende og rådgivende organ for hovedstyret når det gjelder hovedstyrets tilsynsfunksjoner og ansvar for risikostyring og internkontroll. Utvalget rapporterer til og svarer bare overfor hovedstyret for gjennomføring av oppgavene. Revisjonsutvalget består av tre av hovedstyrets fem eksterne medlemmer.

I 2009 opprettet hovedstyret et kompensasjonsutvalg. Kompensasjonsutvalget er et saksforberedende organ for hovedstyret for å gi en uavhengig saksbehandling i saker som gjelder bankens lønns- og kompensasjonsordninger. Utvalget rapporterer til og svarer bare overfor hovedstyret for gjennomføring av oppgavene. Kompensasjonsutvalget består av to av hovedstyrets fem eksterne medlemmer.

Sentralbanksjefens ansvarsområde følger av sentralbankloven og fullmakter fra hovedstyret. Norges Bank er etter loven én juridisk enhet og et eget rettssubjekt. Organisatorisk er virksomheten inndelt i sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen (NBIM). Hovedstyret har delegert ledelsen av den operative driften til sentralbanksjefen og direktøren for NBIM.

Figur 3. Organisering av Norges Bank

Sentralbankvirksomheten består av kjerneområdene pengepolitikk og finansiell stabilitet. Administrasjonsområdet har ansvar for stabs- og støttefunksjoner samt rammeverk og felles prosesser for risiko-styring og kontroll. Bankens områder ledes av hver sin områdedirektør som rapporterer til sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen (sentralbankledelsen).

I 2010 ble det etablert en etterlevelsesfunksjon som er sentralbanksjefens rådgivnings- og bekreftelsesorgan for sentralbankvirksomheten. Funksjonen er organisatorisk plassert i administrasjonsområdet. Funksjonen skal bidra til at banken ikke pådrar seg offentlige sanksjoner, økonomisk tap eller tap av omdømme, som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter og internt regelverk.

NBIM forvalter SPU og den overveiende delen av Norges Banks valutareserver. Fram til utgangen av 2010 forvaltet NBIM også Statens petroleumsforsik-ringsfond. Fondet ble avviklet med virkning fra 31. desember 2010, og midlene ble overført til SPU. Området for pengepolitikk forvalter pengemarkedsporteføljen som også inngår i Norges Banks valutareserver.

I tillegg til de operative avdelingene har NBIM en risikostyringsavdeling som overvåker markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Videre har NBIM en kontrollavdeling som overvåker operasjonelle risikoer og etterlevelse (compliance). NBIM har avdelingskontorer i London, New York, Shanghai og Singapore. Direktøren for NBIM rapporterer direkte til hovedstyret med løpende oppfølging fra sentralbanksjefen på vegne av hovedstyret.

Norges Banks rammeverk for styring og kontroll

Norges Bank har, med basis i sentralbankloven og øvrige eksterne lover og regler, etablert en formalisert styringsmodell. Bankens styringsmodell er et sentralt utgangspunkt for representantskapets tilsyn. Gjennom et sett av styringsdokumenter defineres premisser og rammer for aktiviteter, ansvar og roller. Styringsdokumentene vedtas på ulike nivåer, har ulik detaljgrad og kan gjelde hele eller deler av bankens virksomhet.

Finansdepartementet har fastsatt forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010 og utfyller sentralbanklovens bestemmelser om hovedstyrets og sentralbanksjefens ansvar for styring og kontroll av Norges Banks virksomhet. Forskriften er i hovedsak sammenfellende med Finanstilsynets forskrift om risikostyring og internkontroll, som Norges Bank tidligere har lagt til grunn som rammeverk for styring og kontroll.

Hovedstyret har i samsvar med forskriften fastsatt overordnede prinsipper og retningslinjer for risikostyring og internkontroll. Norges Bank har i hovedsak eksponering mot markeds-, kreditt-, motparts- og valutarisiko. Utviklingen, særlig innenfor forvaltningen av SPU, medfører økt operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Norges Banks risikostyring er integrert i virksomhetsstyringen, og det legges vekt på at risikostyringen skal bidra til å skape en balanse mellom mål, risiko og kontrolltiltak for bankens vesentligste prosesser. Det er etablert et underliggende rammeverk og systemer i organisasjonen for identifisering av vesentlige risikoer, vurdering av risikoreduserende kontrolltiltak og rapportering. Ved inngåelse av avtaler om utkontraktering av tjenester stiller banken krav om at den skal ha adgang til å vurdere og revidere leverandørens system for risikostyring og internkontroll.

Hovedstyret har for øvrig fastsatt prinsipper for risikostyring og internkontroll, etiske regler for ansatte, prinsipper og retningslinjer for sikkerhet, beredskap og håndtering av kriser samt prinsipper og retningslinjer for varsling. Videre har hovedstyret fastsatt særskilt styringsrammeverk for NBIM, herunder stillingsinstruks og investeringsmandat for direktøren av NBIM.

Hovedstyret fastsetter treårige overordnede strategier for banken. Disse operasjonaliseres gjennom strategier og langsiktige handlingsplaner for hvert av virksomhetsområdene. Den årlige styringssyklusen baseres på handlingsplaner og budsjett, perioderapporter og årsrapporter.

Risikostyring og internkontroll er en integrert del av Norges Banks styringssystem og lederansvar. Systemet følges også videre opp av kontroll- og etterlevelsesfunksjonene i sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen samt av internrevisjonen. Det rapporteres regelmessig til hovedstyret og representantskapet på dette området.

Norges Banks internrevisjon

Internrevisjonen er en viktig ressurs for hovedstyret i styringen av og kontrollen med bankens virksomhet. Internrevisjonen skal på vegne av hovedstyret bidra til at Norges Bank når sine mål. Den skal se etter at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv styring av vesentlige risikoer, og at internkontrollen er hensiktsmessig og betryggende.

Direktøren for internrevisjonen rapporterer til hovedstyret via hovedstyrets revisjonsutvalg.

Revisjonsutvalget behandler den årlige revisjonsplanen og samtlige rapporter fra internrevisjonen i forkant av hovedstyrets behandling.