I samsvar med sentralbankloven utarbeider hovedstyret
hvert år forslag til budsjett for Norges Bank for kommende driftsår.
Budsjettet vedtas av representantskapet og meddeles Finansdepartementet.
Representantskapet kan ut over det fastsatte budsjettet gi spesielle
fullmakter eller tilleggsbevilgninger.
Hovedstyret utarbeider hvert år årsberetning
og årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av representantskapet.
Årsberetningen, det reviderte årsregnskapet, revisjonsberetningen
og representantskapets vedtak om fastsettelse av årsregnskapet sendes
Finansdepartementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget.
Representantskapet har fastsatt bankens budsjettreglement
og krav til intern regnskapsmessig rapportering i forhold til budsjettet.
Hovedstyret har gitt utfyllende bestemmelser. Representantskapet
har i sin forretningsorden presisert at budsjettansvaret også omfatter
tilsyn med hovedstyrets styring og kontroll med bankens ressursbruk
og at ressursbruken i banken skal være forsvarlig og kostnadseffektiv.
Hovedstyrets forslag til budsjett underbygges med
risikovurderinger og handlingsplaner. Budsjettet for sentralbankvirksomheten
er i stor grad et fast bevilgningsbudsjett. Utgifter til ordinær drift
og antall årsverk bevilges samlet for bankens områder. Investeringer
vedtas enkeltvis.
Driftskostnadene for kapitalforvaltningen budsjetteres
netto som en overslagsbevilgning. Overslagsbevilgninger bygger på
prognoser og kan om nødvendig overskrides. Budsjettet reflekteres
av den usikkerheten som følger av forretningsaktivitetene, avkastningen
og tilførslene av nye midler til SPU. I samsvar med forvaltningsavtalen
med Finansdepartementet har Norges Bank mottatt en årlig godtgjørelse
som tilsvarer bankens direkte og indirekte kostnader ved å forvalte
SPU, innenfor en øvre ramme på 0,1 pst. (10 basispunkter) av gjennomsnittlig
beløp under forvaltning. I tillegg dekkes avkastningsavhengige honorarer.
Representantskapet følger opp årlig ressursbruk gjennom
hovedstyrets framlegg av halvårsregnskaper og årlig internregnskap.
Tilsynssekretariatet bidrar til representantskapets behandling med
gjennomganger og innhenting av utfyllende informasjon.
Representantskapet vedtok Norges Banks budsjett
for 2010 i desember 2009, uten merknader.
Ressursbruken i 2010 er fulgt opp av representantskapet
ved behandling av halvårsrapport i september og internregnskapet
for 2010 i mars 2011. Internregnskapet viste en ressursbruk innenfor
vedtatt budsjett, både for sentralbankvirksomheten og for kapitalforvaltningen. Representantskapet
hadde ingen merknader til internregnskapet for 2010.
Norges Banks internrevisjon har i 2010 foretatt en
gjennomgang for hovedstyret av prosesser for kostnadsstyring i NBIM.
En oppsummering av rapporten er behandlet i representantskapet.
Norges Banks regnskap er til og med 2010 avlagt i
samsvar med regnskapsprinsipper fastsatt av representantskapet.
Representantskapet har lagt vekt på at disse skal følge regnskapsloven
og god regnskapsskikk. Det har funnet sted en betydelig utvikling
av Norges Banks regnskapsrapportering de senere årene, særlig når
det gjelder rapporteringen for SPU som en integrert del av Norges
Banks regnskap.
Ved endringer i sentralbankloven i 2009 ble
det regulert at Norges Bank blir regnskapspliktig etter regnskapsloven
og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Videre har Finansdepartementet
fastsatt forskrift om årsregnskap m.m. for Norges Bank (årsregnskapsforskriften)
med virkning fra og med regnskapsåret 2011. Denne gir utfyllende
bestemmelser om utarbeiding av årsregnskap og årsberetning i tråd
med regnskapslovens regler som gjelder for store foretak, på grunnlag
av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I forskriften reguleres
også den etablerte praksis med en utfyllende regnskapsrapportering
for SPU som en note til Norges Banks årsregnskap. Noten gjengis
i årsrapporten om forvaltningen av SPU.
Representantskapet har avgitt høringsuttalelser til
lovforslaget i 2009 og til forslaget til forskrifter i 2010.
Norges Bank har startet tilpasningen til regelverket
i 2010, blant annet med bistand fra Deloitte AS. Representantskapet
vil følge opp arbeidet i 2011.
Norges Banks årsmelding og årsregnskap for 2010
samt revisors beretning fra Deloitte AS er behandlet i representantskapets
møte 17. mars 2011. Følgende vedtak ble fattet:
Representantskapet
tar hovedstyrets årsberetning for 2010 til etterretning.
Representantskapet tar revisors beretning
til Norges Banks årsregnskap 2010 til etterretning.
Representantskapet fastsetter Norges Banks årsregnskap
for 2010 medfølgende overføringer og disponeringer:
I samsvar med
uttalelse fra Finansdepartementet overføres 37 mill. kroner fra
annen egenkapital som følge av nedskriving på tidligere oppskrevne
eiendeler, til resultat til disposisjon.
I henhold til retningslinjene blir overskudd
etter andre disposisjoner, 12 686 mill. kroner, overført til kursreguleringsfondet.
Norges Banks årsregnskap for 2010 er det første som
er revidert i sin helhet av valgt ekstern revisor. Tidligere år
har regnskapene vært revidert av sentralbankrevisjonen. For 2007,
2008 og 2009 var revisjonen av regnskapsrapporteringen for SPU utført
i et samarbeid med Deloitte AS.
I tillegg til revisors beretning til Norges
Banks årsregnskap har Deloitte AS avgitt en særskilt revisors beretning
i årsrapporten om forvaltningen av SPU. Denne rapporteringsformen
fra ekstern revisor er en tilpasning til årsregnskapsforskriften
for Norges Bank og nytt mandat for forvaltningen av SPU. Begge beretningene
er avgitt uten merknader.
Det har vært løpende kontakt mellom tilsyns-sekretariatet
og Deloitte AS gjennom året. I forbindelse med behandlingen av årsregnskapet
og revisors beretning får representantskapet også en orientering
fra revisor om vesentlige forhold knyttet til årets revisjon. Rapport
fra sentralbankrevisjonen og Deloitte AS etter revisjonen av 2009-regnskapet
ble behandlet av representantskapet i mai 2010. Representantskapet
har fått bekreftelse på at banken har fulgt opp kommentarene i rapporten
for 2009. Representantskapet vil behandle rapport fra Deloitte AS vedrørende
2010 på et senere tidspunkt.
Norges Bank utarbeider kvartalsregnskaper for SPU
og valutareservene som oversendes representantskapet. Kvartalsregnskapene
for SPU gjennomgås av Deloitte AS som avgir en uttalelse i samsvar
med revisjonsstandard for begrenset revisjon. Det har vært avgitt revisjonsuttalelser
uten merknader i 2010. Uttalelsene har i samsvar med avtale vært
avgitt til Finansdepartementet. Fra 2011 vil ekstern revisor, med
forankring i årsregnskapsforskriften, avgi uttalelsene til representantskapet.
Hovedstyret har utarbeidet en sluttrapport om ombygging
av lokaler for utleie til Finanstilsynet. Rapporten ble behandlet
av representantskapet i februar 2011. Prosjektet har hatt en samlet bevilgning
på 460 mill. kroner fra representantskapet, inkludert 68 mill. kroner
for ombygging av øvrige lokaler. Ombyggingen har medført en betydelig
høyere total kostnadsramme og svakere lønnsomhet enn opprinnelig forutsatt
ved igangsetting av prosjektet.
Norges Bank startet vurderingene av ombygging av
lokaler for utleie i 2002. Dette hadde sammenheng med beslutningen
om avvikling av Norges Banks seddeltrykkeri og frigjøring av store
arealer. Ombyggingen ble i utgangspunktet presentert for representantskapet
som et marginalt økonomisk prosjekt med usikkerhet både på kostnads-
og inntektssiden. Hovedstyret la i sine vurderinger også vekt på
at Norges Bank kunne løpe en renommérisiko ved å la store arealer
stå ubenyttet. Hovedstyret la fram et investeringsforslag overfor
representantskapet på 293 mill. kroner som ble bevilget av representantskapet
i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 2006.
I 2006 inngikk Norges Bank en avtale med Finanstilsynet
om en framtidig leiekontrakt. Et vesentlig element i vurderingene
var at Finanstilsynet, blant annet ut fra sikkerhetsmessige vurderinger,
ble ansett som en attraktiv leietaker. På dette tidspunktet var
utleiemarkedet preget av god tilgang på lokaler med lave leiepriser.
Leiekontrakten ble framforhandlet med utgangspunkt i foreliggende
kalkyler og bevilgninger og med forventninger om en beskjeden, men
positiv framtidig avkastning.
Norges Bank engasjerte, på bakgrunn av en avtale
fra 1990, Statsbygg som prosjektleder fra 2006. Prosjektet ble gjennomført
i en periode med stort press i markedet og høye priser i byggebransjen.
Representantskapet er blitt holdt orientert om utviklingen i prosjektperioden
om vesentlige usikkerheter, nye økonomiske forhold og hovedstyrets
avveiinger. På grunnlag av en helhetsvurdering godkjente representantskapet videreføring
av prosjektet og vedtok hovedstyrets forslag om ytterligere bevilgninger
i 2006 og 2007 på til sammen 167 mill. kroner.
Selve ombyggingen for utleie startet i september 2007
og var ferdigstilt ved innflytting i desember 2009. Ombyggingen
er regnskapsmessig presentert i årsregnskapene over denne perioden.
Den endelige byggekostnaden for utleiedelen beløper seg i sluttrapporten
til 392 mill. kroner. Basert på nye beregninger ble det foretatt
en regnskapsmessig nedskriving av verdien på utleide arealer med
80 mill. kroner i årsregnskapet for 2009.
Representantskapet konstaterer at det i byggesaken
har vært en vesentlig kostnadsøkning i forhold til den opprinnelige
rammen. Med henvisning til den framstillingen som er redegjort for
ovenfor, og gjennomgang av representantskapets tidligere behandling
i saken, tok representantskapet hovedstyrets sluttrapport til etterretning
i sitt møte 10. februar 2011.
I forbindelse med representantskapets behandling
av Norges Banks budsjett for 2011, og basert på erfaringene fra
avsluttet ombygging, ble hovedstyret anmodet om en redegjørelse
for gjennomføring av framtidige ombyggingsprosjekter. Hovedstyret
la fram en skriftlig orientering om styring av ombyggingsprosjekter
til representantskapet i februar i år. Orienteringen beskriver en
modell for organisering, prosjektstyring og rapportering til styrende
organer. Det legges vekt på at Norges Banks sikkerhetsstandard opprettholdes.
Representantskapet tok bankens orientering om styring
av framtidige ombyggingsprosjekter til etterretning. Representantskapet
vil legge hovedstyrets styringsmodell til grunn ved behandling av
even-tuelle senere byggeprosjekter.