IV Overvåkingen
- 1. Innledning
- 2. Teknisk overvåkingsopplegg
- 3. Telefonkontroll
- 4. Hemmelige ransakinger
- 5. Annen EOS-tjeneste
- 6. POTs vurderinger av overvåkingens hjemmelsgrunnlag og formål
Utvalget vil i det følgende gi en oversikt over resultatene av undersøkelsen når det gjelder POTs overvåking av Treholt i forkant av pågripelsen 20. januar 1984. Undersøkelsen har vært konsentrert omkring POTs, eventuelt annen EOS-tjenestes, overvåking av Treholt. Utvalget har i hovedsak undersøkt overvåkingen av Treholt mens han oppholdt seg i Norge, og da særskilt overvåkingsopplegget i leiligheten i Oscars gate fra senhøsten 1982 og frem til pågripelsen i januar 1984.
I kapittel IV avsnitt 6.2 redegjør utvalget for opplysninger undersøkelsen har gitt om formålet med den omfattende overvåkingen av Treholt og familiens leilighet. De to sentrale formålene synes å ha vært effektivisering eller underletting av spaningen og fremskaffelse av bevis mot Treholt.
Utvalget har benyttet seg av ulike kilder i forbindelse med undersøkelsen av POTs metodebruk i saken. Det foreligger en del skriftlig materiale i POTs observasjonssak, samt noe materiale i straffesaken. For eksempel er telefonkontrollen av Treholt og familien nøye dokumentert i observasjonssaken, mens det foreligger to ransakingsordrer i straffesaken. Se nærmere i avsnitt 3 og 4. Det tekniske overvåkingsopplegget i leiligheten er i noen grad dokumentert i observasjonssaken, og ble også omtalt av flere vitner til Lund-kommisjonen, se avsnitt 2.
Avhørene og samtalene utvalget har gjennomført med vitner i saken har stått sentralt i utvalgets undersøkelse. Utvalget har som nevnt avhørt 18 personer og hatt samtaler med 6 personer.
Utvalget har hatt tilgang til bilder som viser teknisk utstyr POT benyttet i forbindelse med overvåkingen av Treholt. Videre har utvalget hatt bilder fra Treholts leilighet, som ifølge vitneforklaringene stammer fra ransakinger i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av det tekniske overvåkingsopplegget, se avsnitt 4. Ingen av bildene har vært journalført i observasjonssaken eller straffesaken, men har vært oppbevart hos PST i ettertid. Bildene er ikke systematisert eller arkivert på en måte som gir svar på hva som har vært formålet med bildene, når de er tatt eller av hvem.
Bildene har vært til stor nytte under avhørene.
Undersøkelsens mandat er avgrenset til å gjelde overvåking utført av POT eller annen EOS-tjeneste. Avgrensingen medfører at utvalget ikke har undersøkt overvåkingen av Treholt mens han oppholdt seg i New York. Utvalget har heller ikke undersøkt eventuell annen metodebruk i utlandet, for eksempel spaning på Treholt i forbindelse med hans møter med KGB-agenter.
Utvalget har videre avgrenset undersøkelsen til å gjelde POT eller annen EOS-tjenestes påståtte ulovlige metodebruk. Av denne grunn har utvalget ikke undersøkt spaningen mot Treholt nærmere. Undersøkelsen har imidlertid vist at POT la ned betydelige ressurser på spaning mot Treholt i forbindelse med ransakinger og andre spesielle hendelser. Med unntak av overvåkingsopplegget i leiligheten ble det ikke foretatt kontinuerlig spaning på Treholt.
Utvalget vil i det følgende gå gjennom den informasjonen undersøkelsen har gitt om overvåkingsopplegget i leiligheten til Treholt i Oscars gate 61.
Etter utvalgets vurdering har undersøkelsen gitt et godt innblikk i omfanget av overvåkingsopplegget i leiligheten. Det kan likevel ikke helt utelukkes at det kan ha vært også andre overvåkingspunkter eller annet overvåkingsutstyr i leiligheten enn det som har fremkommet i utvalgets undersøkelse.
Kilder for utvalgets funn rundt det tekniske overvåkingsopplegget er for det første noe skriftlig materiale som foreligger i observasjonssaken om planleggingen og gjennomføringen av overvåkingsoperasjonen, se nærmere om dette i avsnitt 2.3. Videre har det vært gjennomført avhør av fire personer med tilknytning til teknisk avsnitt, fire spanere og tre etterforskere som arbeidet med Treholt-saken.
Høsten 1982 kjøpte POT en leilighet i tredje etasje i Oscars gate 61, på skrå over Treholts leilighet. POT tok i bruk leiligheten i løpet av november 1982. Et notat i observasjonssaken dokumenterer at POT før kjøpet, allerede i august 1982, hadde klarert med Justisdepartementet at det kunne bli nødvendig med kjøp av en leilighet, se kapittel V.
Like etter overtagelsen etablerte POT en kontrollpost i leiligheten. Denne ble benevnt som Post 12. Tjenestemenn fra POT bemannet posten i en døgnkontinuerlig turnus. Det var to personer på vakt til enhver tid. Tjenestemennene hadde bakgrunn fra spaningsavdelingen i POT og jobbet i to spaningslag, hvert av disse på seks personer. Det første spaningslaget var med fra etableringen av kontrollposten i november/desember 1982 til mai/juni 1983. Det andre spaningslaget tok over i mai/juni og bemannet posten frem til pågripelsen i januar 1984.
Utvalget har hatt tilgang til fem bilder fra POTs kontrollpost som var plassert i leiligheten på skrå over Treholts leilighet. Ett av bildene følger som vedlegg til meldingen. Bildene fra kontrollposten viser en skrivepult med teknisk overvåkingsutstyr, blant annet fire monitorer og diverse utstyr for romavlytting. Alle de fem bildene er tatt fra samme vinkel og viser det samme utstyret. Bildene ble mest sannsynlig tatt i tidsrommet juli til oktober 1983, men det eksakte tidspunktet er ukjent.
Dokumenter i observasjonssaken og avhørene viser at POT fikk bistand fra en utenlandsk samarbeidende tjeneste til å planlegge overvåkingsopplegget i leiligheten til Treholt og til å installere utstyr. Utvalget kan ikke gjengi hvilken utenlandsk samarbeidende tjeneste dette gjelder, siden dette fortsatt er vurdert å være gradert informasjon. I alt tolv dokumenter i observasjonssaken er brev fra denne tjenesten til POT om det tekniske overvåkingsopplegget. Brevene omfatter alt fra skriftlige diskusjoner rundt planleggingen av overvåkingen til mer teknisk korrespondanse om problemer med overvåkingsutstyret i bruk.
Bortsett fra disse dokumentene har utvalget ikke funnet noe dokumentasjon på samarbeidet om overvåkingsopplegget i leiligheten, herunder hvilke beslutninger som ble tatt underveis og hvem som var involvert i operasjonen. Utover korrespondansen med den utenlandske tjenesten ser det ut til at det ble nedtegnet svært lite skriftlig om operasjonen.
En rekke vitner har overfor utvalget bekreftet at den utenlandske samarbeidende tjenesten var involvert i det tekniske overvåkingsopplegget i leiligheten.
Både vitneforklaringene og dokumentene i observasjonssaken viser at den utenlandske tjenesten bistod POT med utstyr og et teknisk team. Den skriftlige korrespondansen mellom tjenestene startet i begynnelsen av august 1982, på bakgrunn av et møte mellom representanter fra tjenestene. Tjenestene visste på dette tidspunktet ikke om Treholt kom til å kjøpe leilighet eller enebolig. Rådene fra utlandet var derfor av generell art på dette tidspunktet. Allerede tidlig i august 1982 var de to tjenestene enige om at det skulle sendes en tekniker for å foreta en rekognosering så snart Treholt hadde kjøpt bopel. Teknikeren skulle gi POT råd og returnere til hjemlandet for å legge en videre plan for operasjonen.
Korrespondansen om operasjonen viser at etterforskingsledelsen i POT var involvert i operasjonen, i alle fall innledningsvis. Den etterfølgende korrespondansen er imidlertid av mer teknisk karakter, og utvalgets inntrykk er at personellet på teknisk avsnitt tok over mye av kontakten med den utenlandske tjenesten etter hvert, siden denne gjaldt de tekniske detaljene i operasjonen. Dette stemmer overens med forklaringen fra et vitne i etterforskingsledelsen, som ga uttrykk for at han ikke kjente til detaljene i operasjonen. For øvrig har verken avhørene eller dokumentene i observasjonssaken gitt klare svar på hvordan operasjonen ble planlagt. Generelt er utvalgets inntrykk at svært få personer i POT ser ut til å ha hatt kjennskap til planleggingen.
POT innledet som nevnt samarbeidet med den utenlandske samarbeidende tjenesten i begynnelsen av august 1982. Opplysninger i et notat kan tyde på at denne tjenesten allerede sommeren 1982 hadde gjort seg visse tanker om hvordan det ville være mulig å overvåke Treholt hjemme i Norge.
Den 12. november 1982 meddelte tjenesten til POT at den var villig til å gjennomføre operasjonen.
Ut fra dokumentene i observasjonssaken og flere vitneforklaringer synes det klart at utstyret som ble brukt i forbindelse med romavlytting og videoovervåking av Treholts leilighet, dels var POTs eget og dels var lånt fra den utenlandske tjenesten.
Dokumentene i observasjonssaken sier lite om hvordan det tekniske utstyret ble installert og hvem som gjorde det. De funn utvalget har gjort på dette punktet, baserer seg derfor på forklaringene fra enkelte vitner. POT synes å ha montert det utstyret de selv hadde, mens den utenlandske tjenesten bistod ved installeringen av det utstyret som de leverte. For eksempel har utvalget fått forklart at det var den samarbeidende tjenesten som boret gjennom gulvet fra dekkleiligheten til Treholts leilighet i forbindelse med plasseringen av et videokamera. Personell fra teknisk avsnitt i POT var til stede ved boringen. Ett vitne forklarte at POT hadde vært involvert i forkant av boringen med utregninger av borevinkler, tykkelse på bjelker og andre forberedelser.
Vitneforklaringene tyder på at representanter fra den utenlandske tjenesten var i Oslo i alle fall i to omganger for å installere utstyr i leiligheten.
Det har ikke vært mulig for utvalget å fastslå eksakt når overvåkingsutstyret ble installert eller hvor lang tid tjenesten brukte på å etablere lytteposten i POTs leilighet. Men særlig to dokumenter i observasjonssaken gir enkelte holdepunkter.
Et brev fra den utenlandske tjenesten 6. september 1983 viser at mikrofonen på kjøkkenet til Treholt på dette tidspunktet hadde vært i «in continuous service for some eight months». Utsagnet tyder på at mikrofonen må ha vært i drift fra slutten av desember 1982. I et annet brev, datert 30. november 1982, fremgår det at teknisk utstyr og en teknisk rådgiver skulle ankomme Oslo med fly 2. desember 1982. Det fremgår av brevet at oppholdet var estimert til to uker. Brevet sier ikke noe om hvilket utstyr det var snakk om, men indikerer likevel at tjenesten i alle fall i begynnelsen av desember startet sin installering av utstyr i dekkleiligheten. Det kan likevel tenkes at noe av utstyret kom tidligere eller senere.
En av spanerne som arbeidet på kontrollposten, mente bestemt at han hadde vakt i julen 1982. På denne bakgrunn anslo han at arbeidet på posten startet opp i overgangen november/desember 1982. Vitnet mente at ikke alt utstyret var på plass da spanerne begynte vaktturnusen på posten, men at ulike deler av utstyret ble satt opp fortløpende i oppstartsfasen. Et annet vitne har opplyst at han hentet utenlandske teknikere på Fornebu 20. november 1982 og at deres installeringsjobb var ferdig 20. desember 1982. Opplysningene stammer fra vitnets 7. sans for 1982–83.
Sammen med enkelte dokumenter i observasjonssaken har vitneforklaringene gitt utvalget et inntrykk av at det var POT som stod for vedlikeholdet av overvåkingsutstyret etter installering. I forbindelse med tekniske problemer med deler av utstyret ble det ved et par anledninger sendt nye tekniske innretninger som POT kunne benytte.
På bakgrunn av vitneforklaringene og dokumentene i observasjonssaken mener utvalget at et sannsynlig hendelsesforløp er at det i slutten av november 1982 ble gjort en første rekognosering i Treholts leilighet sammen med representanter fra den utenlandske tjenesten, eventuelt i kombinasjon med at man testet ut noe av utstyret for avlytting på kjøkkenet. Borejobben ble trolig påbegynt en gang etter 2. desember og avsluttet før 20. desember 1982. Mikrofonen på kjøkkenet ble trolig også montert i denne perioden, mens avlyttingen på soverommet ser ut til å ha vært i drift fra januar 1983, se avsnitt 2.4.2 og 2.4.4.
Etter dette legger utvalget til grunn at overvåkingen av leiligheten til Treholt samlet sett pågikk i omtrent ett år og to måneder. Siden de enkelte overvåkingspunktene ser ut til å ha blitt montert og satt i drift på noe ulike tidspunkter, vil varigheten av de ulike overvåkingspunktene variere noe. Utvalget legger imidlertid til grunn at det meste av utstyret var på plass før jul 1982 og det er derfor bare tale om mindre variasjoner i varighet. Overvåkingen av soverommet pågikk trolig i ganske nøyaktig ett år.
Korrespondansen mellom tjenestene viser at det ble installert utstyr for romavlytting i leiligheten til Treholt. Det ble brukt to ulike typer teknologi til romavlytting, og det var i alle fall tre avlyttingspunkter. For øvrig viser bildene fra kontrollposten at spanerne lyttet til flere avlyttingspunkter. Spanerne på kontrollposten hadde såkalt «medhør» på romavlyttingen, det vil si at det ble lyttet på hendelsene i leiligheten samtidig som disse fant sted.
Flere dokumenter i observasjonssaken omtaler et avlyttingspunkt som ble montert og plassert i Treholts leilighet. Dette var en mikrofon som ble lånt fra den utenlandske tjenesten. Det er ikke mulig å lese ut av dokumentene hvilket rom denne mikrofonen var plassert i. Imidlertid har de aller fleste vitnene utvalget har avhørt forklart at en mikrofon var plassert på kjøkkenet og at lyden fra samtaler på kjøkkenet var god.
Korrespondansen med den utenlandske tjenesten viser at mikrofonen ble byttet ut i begynnelsen av september 1983 på grunn av dårlige batterier.
Flere vitner har forklart at det i forkant av monteringen ble gjort forsøk med avlytting rettet mot kjøkkenet ved hjelp av en annen teknologi. Innretningen som ble benyttet, skal ha vært plassert i et rom i POTs leilighet som hadde innsyn til Treholts kjøkken. Forsøket skal ha foregått over en begrenset periode, men avlyttingsenheten ble etter kort tid erstattet med en mikrofon som ga bedre lydkvalitet.
Utvalget har funnet tre dokumenter som viser at POT avlyttet Treholts bibliotek
Med biblioteket menes rommet i enden av leiligheten, nærmest POTs leilighet i etasjen over. Treholt benyttet rommet som arbeidsrom..
For det første viser et notat fra kontrollposten skrevet 29. mars 1983 at spanerne kunne høre hva som ble sagt når Treholt satt ved skrivebordet i dette rommet. For det andre viser et brev fra juli 1983 at det var mulig å gjøre lydopptak fra det samme rommet som det ble gjort bildeopptak. I brevet ba den utenlandske tjenesten om å få oversendt en videotape som viste kvaliteten på bilde- og lydopptaket i rommet, og skriver:
«Could this piece of film be one where the light is as bright as possible and includes parallell sound recording?» (utvalgets understreking)
I tillegg finnes det i observasjonssaken et referat fra et politisk møte Treholt hadde hjemme hos seg 29. desember 1983. Ut fra de opplysningene utvalget har, er det mest sannsynlig at det ble gjort lydopptak av møtet, og at opptaket skjedde i biblioteket.
Flere vitner har forklart at det var romavlytting i biblioteket. Noen spanere har forklart at de kunne høre lyd fra et rom som enten var biblioteket eller hjørnestua, uten at de kunne si akkurat hvor mikrofonen var plassert. En av de ansatte på teknisk avsnitt forklarte dessuten til Lund-kommisjonen at det var en mikrofon i arbeidsrommet til Treholt, i tillegg til videoovervåking.
Utvalgets undersøkelse har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til å si eksakt hvilken teknologi som ble brukt for å avlytte biblioteket, det vil si om avlyttingen skjedde ved hjelp av kamerautstyret, eller om det var plassert en selvstendig mikrofon i rommet.
Flere dokumenter i observasjonssaken viser at POT avlyttet et rom i Treholts leilighet ved hjelp av en modifisert telefon som var levert av den utenlandske tjenesten. Apparatet fungerte som en mikrofon som fanget opp lyd i rommet når det ikke var i bruk som telefon. Også notatet fra kontrollposten 29. mars 1983 bekrefter at soverommet til Treholt ble avlyttet.
Vitner som var ansatt på teknisk avsnitt har forklart til utvalget at den modifiserte telefonen med mikrofon var plassert på soverommet. Også enkelte spanere bekrefter at de kunne høre lyd fra soverommet. Lydkvaliteten skal ha vært god og det var mulig å gjøre lydopptak.
Dokumentene sier ikke noe om når avlyttingsutstyret på soverommet ble montert, men et vitne har forklart at vedkommende hentet den modifiserte telefonen i januar 1983. Denne opplysningen kan tyde på at avlyttingsutstyret på soverommet var i drift i omtrent ett år, fra januar 1983 til januar 1984.
Det eneste dokumentet i observasjonssaken som klart viser at det var mulig å gjøre lydopptak fra romavlyttingen av leiligheten er et brev fra juli 1983, der den utenlandske tjenesten ber POT om å oversende en videotape med «parallell sound recording».
Flere spanere har forklart at det ble gjort lydopptak fra leiligheten ved hjelp av Tandberg-spillere. Dette har blitt bekreftet av etterforskere som mottok lydopptakene fra leiligheten på Overvåkingssentralen. Bildene fra kontrollposten viser i tillegg diverse utstyr som en rekke vitner har forklart ble brukt til lydopptak.
Vitneforklaringene fra spanerne tyder på at de fikk få eller ingen instrukser om hvordan arbeidet på posten skulle utføres. Flere spanere forklarer at de ikke ble fortalt hvor i leiligheten mikrofonene var plassert. Oppgaven deres skal ha vært å lytte, notere eventuelle interessante hendelser i loggen og å gjøre opptak av eventuelle interessante hendelser. Utvalget har ikke kunnet klarlegge hvilke rutiner som ble fulgt for avlyttingen, for eksempel i hvilket omfang det ble lyttet på aktivitet av intim karakter.
Flere spanere mener at lydopptaket ble satt på dersom det var samtaler i leiligheten som kunne tenkes å bli interessante, mens andre vitner mener at lydopptaket stod på så lenge det var aktivitet i leiligheten. Utvalget har ikke funnet skriftlig materiale som kan gi svar på i hvilket omfang det ble gjort lydopptak.
To dokumenter i observasjonssaken viser at Treholts leilighet ble videoovervåket
I det følgende brukes begrepet videoovervåking uavhengig av om det er tale om overvåking med mulighet for opptak eller ikke.. Et brev fra den utenlandske tjenesten benytter begrepet «CCTV coverage», og den ber POT om å oversende en «video-tape» som viser utstyret i bruk. I tillegg viser POTs skriftlige svar på forespørselen at det ble utført videoovervåking i Treholts leilighet, se avsnitt 2.5.2. Utover dette finnes det ingen skriftlige spor i observasjonssaken som viser at leiligheten ble videoovervåket.
De fem bildene fra kontrollposten som ble funnet i PSTs arkiv, viser at POT i alle fall hadde fire monitorer fra overvåkingen. Kvaliteten på bildene er ikke god nok til at det gjennom å se hva monitorene viser er mulig å konkludere klart med hvor kameraene var plassert. Flere vitner, særlig spanere og teknikere, har i avhørene blitt stilt spørsmål om hvilket utstyr bildene viser og hva dette ble brukt til. Heller ikke avhørene har gitt klare svar på hvilket utstyr som ble brukt til hva. For utvalgets undersøkelse og avhør har bildene likevel dannet et nyttig grunnlag for å forstå omfanget av videoovervåkingen.
En viktig kilde når det gjelder informasjon om plassering og antall kameraer har vært vitneavhørene med spanerne og teknikerne. En rekke vitner har overfor utvalget bekreftet at det var montert utstyr for videoovervåking av leiligheten. Flere tidligere POT-ansatte forklarte også dette til Lund-kommisjonen.
I det følgende vil utvalget gjøre rede for de fire videokameraene som utvalgets undersøkelse har gitt informasjon om.
POTs svar på forespørselen om å få oversendt en videotape viser at det var videoovervåking i ett av rommene i Treholts leilighet. Dokumentet sier ikke noe om hvilket rom dette er, men det fremgår av sammenhengen at det er snakk om et oppholdsrom, en stue eller lignende. Opptaket som blir nevnt i brevet skal ha vært av Treholts kone idet hun ble intervjuet av et ukeblad.
En rekke vitner har forklart at tjenesten fikk boret et kamera fra stuen i POTs leilighet ned til biblioteket til Treholt. Flere vitner har tidligere forklart det samme til Lund-kommisjonen, noe som fremgår av referater som utvalget har hatt tilgang til. På denne bakgrunn kan utvalget med sikkerhet konkludere med at biblioteket til Treholt ble videoovervåket.
Vitnene har forklart at kameraet kom ut i taklisten i biblioteket og at hullet var på størrelse med et knappenålshode. Kameraet ble boret diagonalt ned gjennom veggen og bjelkelaget fra POTs leilighet til Treholts leilighet. Selve kamerautstyret stod plassert i en kasse i stuen i leiligheten til POT. Samtlige vitner ga uttrykk for at videoutstyret var svært avansert, at det ble lånt fra den utenlandske tjenesten og at boreoperasjonen var meget tidkrevende.
Flere av vitnene har understreket at kameraet ikke stod på kontinuerlig, og mange peker på at utstyret hadde dårlig batterikapasitet. Flere spanere forklarer at kameraet bare ble slått på når de hørte at Treholt beveget seg inn i biblioteket. Spanerne kunne da følge med på en av monitorene som var plassert i kontrollposten.
Utvalget har forsøkt å klarlegge hvilken rekkevidde kameraet hadde samt bildekvaliteten. Notatet fra posten 29. mars 1983 gir en rekke indikasjoner på hvilken del av rommet som var dekket av kameraet og hvilken kvalitet det var på bildene. For eksempel fremgår det av notatet at spanerne kunne se at Treholt lå på en sofa og leste aviser. Videre kunne spanerne se døråpningen ut mot hjørnestuen/naborommet. Notatet viser dessuten at kvaliteten på bildet må ha vært så pass bra at spanerne kunne se mindre håndbevegelser og hvilke klær personer i rommet gikk med.
Flere vitner har i sine forklaringer nevnt at kameraet hadde en slags vidvinkelfunksjon og at man kunne se omtrent halve rommet. Andre vitner mener det ikke var et vidvinkelobjektiv, fordi man opprinnelig bare ønsket å se skrivebordet og det Treholt gjorde der. Mange vitner peker dessuten på at bildet var «tåkete», uskarpt og generelt av dårlig kvalitet. På samme tid nevner flere at man kunne se bevegelser i rommet og om for eksempel Treholt satt med kofferten foran seg på skrivebordet, men det var ikke mulig å se hvilke dokumenter han håndterte. Et vitne brukte som eksempel at man kunne se om Treholt leste i aviser, men at det ikke var mulig å se hvilke artikler han leste. Flere vitner nevner at etterforskingsledelsen var skuffet over kvaliteten på videoovervåkingen og at denne ga lite.
Basert på det ovennevnte notatet legger utvalget til grunn at i alle fall skrivebordet, døråpningen og sofaen i biblioteket var dekket av kameraet. Kvaliteten var mest sannsynlig god nok til at det var mulig for spanerne å følge bevegelser og hendelser i rommet, men trolig ikke god nok til at man kunne se detaljer.
Utvalget har forsøkt å klarlegge om det var opptaksmuligheter i tilknytning til videoovervåkingen i Treholts leilighet. Korrespondansen med den utenlandske tjenesten i juli og august 1983 viser at det på dette tidspunktet var mulig å gjøre opptak fra biblioteket. På forespørsel om å sende over et 15-minutters opptak «on video tape showing some occasion in your current coverage», sendte POT over et opptak gjort på dagtid 24. august 1983. Dette er det eneste skriftlige materialet utvalget har funnet som viser at det var opptaksmuligheter knyttet til dette kameraet.
De fleste vitnene opplyste at de ikke kjente til at det ble gjort videoopptak fra leiligheten. To spanere forklarte imidlertid at det var opptaksmuligheter. Den ene av disse var klar på at det bare helt unntaksvis ble gjort opptak fra biblioteket og anslo at han hadde satt i gang slikt opptak kanskje tre–fire ganger i løpet av de ni månedene han hadde jobbet på posten. Den andre spaneren mente å ha levert videoopptak fra posten til Overvåkingssentralen mellom fem og ti ganger i løpet av sin periode på posten. I tillegg fortalte en av etterforskerne at han ved en anledning kunne huske å ha sett et bilde eller et opptak fra biblio-teket til Treholt. Siden han var sikker på at han aldri hadde vært i leiligheten til POT, må dette bildet ha vært lagret og vist frem på Overvåkingssentralen – enten som stillbilde eller som videoopptak.
At det var opptaksmuligheter fra biblioteket, støttes også av forklaringen en sentral person i POT-ledelsen ga til Lund-kommisjonen. Han forklarte til kommisjonen at så vidt han kunne huske, hadde det vært kameraovervåking med mulighet for opptak, men uten lyd. Vedkommende forklarte videre at han kunne huske å ha sett et opptak der man så Treholt finne frem forskjellige dokumenter i arbeidsrommet.
På denne bakgrunn mener utvalget det ble gjort videoopptak fra biblioteket, men at dette bare ble gjort unntaksvis.
Notatet fra kontrollposten 29. mars 1983 bekrefter at POT hadde innsyn til kjøkkenet. Av notatet fremgår det at Treholt satt ved kjøkkenbordet og fylte ut noen dokumenter. Dette kunne POT sannsynligvis ha sett ved observasjon fra det rommet i sin egen leilighet som lå tvers ovenfor kjøkkenet til Treholt, eventuelt kunne observasjonen basere seg på informasjon fra romavlyttingen. Ut fra notatet kan det derfor ikke konkluderes klart med at POT videoovervåket kjøkkenet.
Derimot har en rekke vitner forklart at det var montert et kamera i POTs leilighet som pekte tvers over bakgården, på skrå, ned mot kjøkkenvinduet til Treholt. Bildet fra kameraet ble overført til en monitor i kontrollposten slik at spanerne kunne følge med på eventuell aktivitet på kjøkkenet samtidig som de fulgte med på annet utstyr for lyd- og bildeovervåking.
Kameraet fanget inn kjøkkenvinduet fra utsiden slik at kvaliteten på tjenestens innsyn hadde sammenheng med lysforholdene ute og inne. Vitner har forklart at det var mulig å se om det satt personer rundt kjøkkenbordet og at kvaliteten på bildene generelt var rimelig god.
Samtlige vitner som har forklart seg om dette kameraet, har forklart at det ikke var mulig å gjøre opptak fra videoovervåkingen mot kjøkkenet.
Flere vitner har forklart at det var et kamera inne i trappeoppgangen som pekte mot inngangsdøren til Treholt, slik at man kunne se hvem som kom og gikk i leiligheten. To vitner som var ansatt på teknisk avsnitt, forklarte at dette kameraet var boret fra veggen i kontrollposten i POTs leilighet og på skrå ned mot oppgangen. På lignende vis som kameraet i biblioteket kom kameraet ut gjennom et lite hull i veggen. Et vitne forklarte at den utenlandske tjenesten bistod POT med monteringen av dette overvåkingsutstyret, og at det var tale om avansert utstyr som norsk tjeneste ikke hadde selv. Samtlige vitner som har forklart seg om dette kameraet, har forklart at det ikke var mulig å gjøre opptak fra videoovervåkingen i trappeoppgangen.
Utvalget legger til grunn at POT hadde montert utstyr for videoovervåking i trappeoppgangen, men at det ikke ble gjort opptak fra denne overvåkingen.
Utvalget har for øvrig stilt flere vitner spørsmålet om det også var montert utstyr for romavlytting i trappeoppgangen. Bakgrunnen for spørsmålet var at det ene settet med øreklokker på bildene fra kontrollposten er merket med ordet «TRAPP». Ingen vitner har kunnet bekrefte eller huske at det var romavlytting i trappeoppgangen.
Flere vitner, herunder spanere og personer fra teknisk avsnitt, har forklart at POT monterte et kamera som videoovervåket hovedinngangsdøren og parkeringsplassen til Treholt. En ansatt på teknisk avsnitt forklarte at han monterte dette kameraet i et av vinduene i POTs leilighet som vendte ut mot inngangsdøren i gården. Kameraet pekte på skrå ned mot inngangsdøren og parkeringsplassen, slik at spanerne hadde kontroll på om bilen til Treholt stod parkert utenfor eller ikke, samt hvem som kom og gikk i gården. Samtlige vitner har forklart at det ikke var mulig å gjøre opptak med dette kameraet.
Det ser ut til å være liten tvil om at POT videoovervåket hovedinngangsdøren til Oscars gate 61 og parkeringsplassen utenfor, men at det ikke ble gjort opptak av dette.
Utvalget har ikke funnet noe skriftlig materiale, instrukser eller lignende, som viser hvordan arbeidet på posten var organisert.
Spanerne på posten har forklart at de førte en logg eller liste over aktivitet i leiligheten. Loggen ble skrevet fortløpende med tidspunkt og merknader dersom det ble sagt eller skjedde noe i leiligheten av interesse for POT. Formålet med loggen ser ut til å ha vært å avlaste arbeidet til de etterforskerne som skulle skrive en mer utfyllende logg fra telefonkontrollen og romavlyttingen. På bildene fra kontrollposten kan man også se at spanerne skrev ned hendelser i en slik liste/logg. Loggen ble i likhet med lydopptakene levert på Overvåkingssentralen etter hvert skift på posten.
Ingen av de avhørte spanerne har kunnet bekrefte at det var vanlig praksis å skrive notater fra posten. På generelt grunnlag har imidlertid flere vitner forklart at det ble skrevet mange notater i Treholt-saken, som overordnede enten fulgte opp eller tok til etterretning.
Utvalget har bare funnet ett skriftlig notat som sammenfatter hendelser og samtaler i Treholts leilighet på en gitt dag. Notatet ble skrevet i 29. mars 1983 av to spanere som arbeidet på posten og er basert på forhold spanerne hørte ved hjelp av romavlyttingen og observerte ved hjelp av videoovervåkingen inne i leiligheten. Notatet er ikke journalført i observasjonssaken, men ble funnet i en eske med diverse dokumenter som hadde tilknytning til Treholt-saken. Dokumentet er skrevet som et internt notat og ble forelagt en etterforsker, en avdelingssjef, nestkommanderende i POT og sjef for etterforskingen for vurdering av viktigheten av informasjonen. Av en påtegning på notatet følger det at det også tidligere hadde blitt skrevet notater fra posten.
Etter utvalgets vurdering dokumenterer notatet fra mars 1983 at det i alle fall ved noen anledninger ble skrevet interne arbeidsnotater om samtaler og hendelser i Treholts leilighet basert på informasjon fremskaffet ved hjelp av det tekniske overvåkingsopplegget. Det er imidlertid usikkert i hvilket omfang det ble skrevet slike notater i tillegg til loggen som ble skrevet fortløpende.
Utvalget har ikke funnet opptak av lyd eller bilde fra Treholts leilighet. PST har til utvalget opplyst at det ikke finnes slike opptak i dag.
En rekke vitner har forklart at lydopptakene fra leiligheten ble makulert fortløpende. Båndene ble avmagnetisert for å muliggjøre gjenbruk, i tråd med det som var vanlig praksis for opptak fra telefonkontroll på den tiden. Før båndene ble avmagnetisert, ble de hørt gjennom av en etterforsker på Overvåkingssentralen som skrev ned eventuell informasjon av interesse.
Etter dette legger utvalget til grunn at lydopptakene fra leiligheten bare ble tatt vare på til interessant informasjon på disse var skrevet ned.
Vitneforklaringene har ikke gitt svar på hvordan videoopptak fra biblioteket ble håndtert. Ingen av etterforskerne kan huske å ha mottatt slike bånd.
Utover det ene notatet fra 29. mars 1983 har utvalget ikke funnet noe skriftlig materiale fra kontrollposten – verken logger eller notater/arbeidsnotater.
Ingen vitner har kunnet svare klart på hvordan loggene og eventuelle notater ble oppbevart, eller om de på et tidspunkt ble makulert. Derimot har et vitne forklart at han på et tidspunkt etter at straffesaken var ferdig, fikk i oppdrag å rydde i saken og makulere materiale som ikke hadde betydning for straffesaken eller observasjonssaken. I den sammenheng gikk han gjennom en stor mengde håndskrevne notater, og vitnet kunne ikke utelukke at logger fra kontrollposten var blant det materialet han makulerte. Formålet med makuleringen var å rydde i saken slik at det var mulig å finne frem i materialet senere. Vitnet tvilte på at det i denne sammenhengen ble makulert maskinskrevne notater.
Utvalget har ikke kunnet slå klart fast hvordan logger og notater fra posten ble oppbevart, men alt tyder på at dette har blitt makulert på et eller annet tidspunkt.
Utvalgets undersøkelse har avdekket følgende tre avlyttingspunkter i Treholts leilighet: på kjøkkenet, på soverommet og i biblioteket. Lyden fra romavlyttingen ble overført til kontrollposten i POTs leilighet, der spanerne satt og lyttet når det var aktivitet i rommene. Det ble gjort opptak fra romavlyttingen, i alle fall når det skjedde noe spanerne mente var av interesse.
Videre har undersøkelsene avdekket fire overvåkingskameraer i og i tilknytning til leiligheten: et kamera plassert i gårdens innvendige fellesareal (trappeoppgangen), et kamera inne i leiligheten til Treholt (biblioteket), to kameraer plassert i POTs leilighet (mot kjøkkenet og mot hovedinngangsdøren/parkeringsplassen). Felles for de to sistnevnte kameraene er at disse fanget opp det samme som spanerne kunne ha observert ved kontinuerlig observasjon fra vinduene i leiligheten til POT.
Fra tre av de fire overvåkingskameraene ble det kontinuerlig overført bilder til monitorer på kontrollposten. Utvalget har ikke opplysninger om at det var tilknyttet videoopptaksutstyr til disse kameraene. Det fjerde kameraet overvåket biblioteket. Dette hadde mulighet for videoopptak, men stod ikke på konti-nuerlig.
Underveis i etterforskingen av Treholt fikk POT kjennelser fra retten til telefonkontroll en rekke ganger. Utvalget har gått gjennom POTs begjæringer om telefonkontroll og Oslo forhørsretts kjennelser.
Utvalget vil kun gjøre rede for telefonkontroll av Treholt som ble utført i Norge. Treholt ble også telefonavlyttet mens han oppholdt seg i New York, men utvalget har ikke undersøkt dette nærmere.
Siden POT fikk rettens tillatelser til telefonkontroll, vil utvalget ikke gå nærmere inn på deres grunnlag, varighet eller lignende. Av hensyn til sakens opplysning og fordi det har allmenn interesse å vise omfanget av overvåkingen av Treholt, gir utvalget likevel i det følgende en oversikt over forhørsrettens tillatelser til telefonkontroll i saken.
23.06.78: Tillatelse til kontroll av to telefonnumre gitt for seks måneder.
02.03.82: Tillatelse til kontroll av ett telefonnummer gitt for 14 dager.
21.05.82: Tillatelse til kontroll av ett telefonnummer gitt for 14 dager.
21.06.82: Tillatelse til kontroll av to telefonnumre gitt frem til 01.10.82.
01.07.82: Tillatelse til kontroll av ett telefonnummer gitt frem til 01.10.82
06.09.82: Tillatelse til kontroll av ett telefonnummer gitt frem til 31.12.82.
24.09.82: Tillatelse til kontroll av to telefonnumre gitt frem til 31.12.82.
05.11.82: Tillatelse til kontroll av ett telefonnummer gitt for seks måneder.
29.12.82: Tillatelse til kontroll av to telefonnumre gitt frem til 05.05.83.
27.04.83: Tillatelse til kontroll av tre telefonnumre gitt for seks måneder.
27.10.83: Tillatelse til kontroll av fire telefonnumre gitt frem til 27.04.84.
Sammen med dokumentasjonen i observasjonssaken viser beslutningsbøkene at POT hadde kontinuerlig telefonkontroll på Treholt fra juni 1982 og frem til han ble pågrepet i januar 1984. I tillegg hadde POT telefonkontroll i kortere perioder i 1978 og på våren 1982 da Treholt var i Norge.
Fra Treholt kom hjem fra New York og frem til familien etablerte seg i Oscars gate 61 høsten 1982, hadde familien ikke fast bopel. I denne perioden hadde derfor POT telefonkontroll på to telefonnumre hos svigerfamilien og på et hotell Treholt bodde på en kort periode. Telefoner i tilknytning til Treholts arbeidsplass ble avlyttet en periode i 1978, en kort periode våren 1982, samt fra oktober 1983 og frem til pågripelsen.
Beslutningsbøkene viser at POT fikk rettens tillatelse til telefonkontroll hos svigerfamilien til Treholt også etter at Treholt flyttet inn i Oscars gate. POT hadde altså kontinuerlig telefonkontroll med svigerfamiliens telefonlinjer fra juni 1982 til pågripelsen i januar 1984, til tross for at Treholt i store deler av perioden ikke bodde der.
I forbindelse med avhørene har utvalget spurt vitnene om de kjenner til om det ble foretatt telefonkontroll uten rettens tillatelse i saken. Samtlige vitner har svart at de ikke kjenner til at dette skal ha skjedd. De aller fleste understreket også generelt at man på den tiden var svært nøye med å få rettens beslutning for telefonkontroll. Utvalget legger etter dette til grunn at POT ikke foretok telefonkontroll uten rettens tillatelse i Treholt-saken.
Undersøkelsen har vist at POT hadde god notoritet på det som knytter seg til telefonkontrollen i saken. Både POTs begjæringer og rettens beslutninger er arkivert i observasjonssaken.
Utvalgets undersøkelse har vist at spanerne på kontrollposten hadde medhør på telefonkontrollen i Treholts leilighet, det vil si at det ble lyttet på samtalene samtidig som de fant sted. Spanerne har forklart at kontrollposten hadde medhør på telefonsamtaler, men at samtalene også gikk inn til Overvåkingssentralen der de ble tatt opp på bånd på vanlig måte. Formålet med spanernes medhør skal ha vært å gjøre det mulig for POT å fange opp interessant informasjon når den kom, i stedet for å vente til båndene ble hørt gjennom på sentralen i ettertid.
Utvalget vil i det følgende gjøre rede for hva undersøkelsene har fremskaffet av informasjon om POTs hemmelige ransakinger i Treholts leilighet.
I straffesaken foreligger det to skriftlige ransakingsordrer med beslagsrapporter fra to hemmelige ransakinger, henholdsvis 17. mai og 22. august 1983. Videre tyder noe av materialet i saken på at det ble foretatt ytterligere hemmelige ransakinger i Treholts leilighet. Det er bekreftet i flere avhør at POT var i Treholts leilighet også ved flere andre anledninger, se avsnitt 4.3. Utvalget omtaler i det følgende også dette som hemmelige ransakinger.
Høsten 2010 ble det fremsatt påstander om at det såkalte «pengebeviset» i straffesaken mot Treholt var forfalsket og at de hemmelige ransakingene der pengene ble fotografert, ikke fant sted på de datoene som dokumentasjonen i saken viser. Parallelt med utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk har Gjenopptakelseskommisjonen undersøkt disse påstandene med tanke på å avgjøre om det er grunnlag for gjenåpning av straffesaken.
Utvalgets undersøkelse har ikke vært rettet mot å undersøke sannsynligheten for at de to hemmelige ransakingene eventuelt ikke ble utført på de datoene som dokumentene i straffesaken slår fast. For utvalgets undersøkelse har det ikke vært nødvendig å undersøke påstandene nærmere, siden det uansett er klart at POT ved flere tilfeller gjennomførte ransakinger i Treholts leilighet, se avsnitt 4.3. Utvalget vil imidlertid bemerke at det ikke har kommet over opplysninger som tilsier at de to ransakingene ikke fant sted de nevnte datoene.
Det fremgår ikke direkte av dokumenter i observasjonssaken at POT tok seg inn i leiligheten til Treholt. Derimot forutsetter flere av brevene mellom POT og den utenlandske samarbeidende tjenesten at POT må ha vært inne i leiligheten flere ganger for å installere og/eller vedlikeholde det tekniske overvåkingsutstyret. På denne måten bekrefter deler av korrespondansen mellom tjenestene at POT tok seg inn i leiligheten en rekke ganger.
Videre viser flere bilder som utvalget har hatt tilgang til, at POT var inne i leiligheten på ulike tidspunkter. Blant annet finnes det en bildemappe med bilder av samtlige rom i Treholts leilighet, samt flere enkeltbilder av ulike rom i leiligheten. Verken mappen eller de andre bildene er datert eller på andre måter systematisert slik at det er mulig å si klart når de ble tatt. Ut fra møblering og andre forhold på bildene er det imidlertid mulig å se at flere av bildene er tatt på ulike tidspunkter.
Flere vitner bekrefter at POT var inne i Treholts leilighet en rekke ganger i tillegg til de to hemmelige ransakingene som til nå har vært kjent. Vitneforklaringene tyder på at ransakingene har hatt ulike formål. Flesteparten av disse ser likevel ut til å ha hatt bakgrunn i installering eller vedlikehold av det tekniske utstyret. Noen vitner forklarer at tjenesten ved et par anledninger var inne i leiligheten for å rekognosere i forbindelse med planleggingen av det tekniske kontrollopplegget. Andre vitner forklarer om konkrete episoder der POT var inne i leiligheten for å installere overvåkingsutstyr eller for å vedlikeholde utstyr som allerede var installert. To vitner har forklart at POT ved en anledning, trolig i mars 1983, tok bilder av Treholts 7. sans.
Vitneforklaringene tyder på at flere av ransakingene kan ha hatt flere formål, for eksempel å sjekke et avlyttingspunkt samt å se om det lå interessante dokumenter fremme som kunne si noe om Treholts reiseplaner i tiden fremover.
Ut fra vitneforklaringene fremstår det som klart at ransakingene hovedsakelig ble gjennomført av ansatte på teknisk avsnitt. Ingen av spanerne utvalget har avhørt, har vært inne i leiligheten til Treholt. Personell fra utenlandsk samarbeidende tjeneste ser ut til å ha vært inne i leiligheten i alle fall to ganger. Én gang i forbindelse med en rekognosering før det tekniske utstyret ble installert og én gang i forbindelse med boringen mot Treholts bibliotek. Utvalgets inntrykk er at bistanden fra den utenlandske tjenesten hovedsakelig ble gitt uten at personell fra denne tjenesten var inne i leiligheten til Treholt.
Ingen av vitnene har kunnet gi et klart svar på hvor mange ganger POT har vært inne i leiligheten. Det ble i liten grad informert bredt om slike hendelser, og eventuell kunnskap er derfor avhengig av at vedkommende fikk kjennskap til ransakingen. Et vitne anslo at POT neppe var inne i leiligheten mer enn én gang i måneden. Et vitne har forklart at han trolig var inne i leiligheten mellom fem og åtte ganger, et annet vitne anslår at han var i leiligheten fem eller seks ganger.
Basert på vitneforklaringer vil utvalget anslå at POT må ha vært i leiligheten til Treholt i alle fall syv ganger i tillegg til ransakingene 17. mai og 22. august 1983.
Samtlige vitner utvalget har avhørt har fått spørsmål om de kjenner til om det ble utført andre inngripende tiltak overfor Treholt. Til dette har de fleste vitnene svart klart nei.
En rekke vitner har imidlertid forklart at to POT-tjenestemenn ved en anledning, trolig 14. august 1983, tok seg inn i Treholts leilighet for å kopiere nøkkelen til leiligheten. Bakgrunnen for operasjonen skal ha vært at POT via telefonkontrollen ble oppmerksom på at nøkkelen til inngangsdøren lå i entreen i leiligheten denne dagen. Treholt og hans familie oppholdt seg ikke i leiligheten på dette tidspunktet. Formålet med å kopiere nøkkelen var at POT da lettere kunne ta seg inn i leiligheten ved senere anledninger.
Utvalget har ikke funnet noe skriftlig materiale som dokumenter denne hendelsen, verken i observasjonssaken eller andre steder. Vitneforklaringene er entydige på dette punktet, og utvalget legger derfor til grunn at POT kopierte nøkkelen til Treholts leilighet.
Utvalget har ikke sett noe skriftlig dokumentasjon, verken i observasjonssaken eller andre steder, som tyder på at annen EOS-tjeneste var involvert i overvåkingen av Treholt.
Flere vitner ble spurt om FO/E var involvert i overvåkingsopplegget, enten med teknisk utstyr eller personell. Utvalget har i tillegg avhørt nestkommanderende i FO/E under Treholt-saken. Dette vitnet fortalte at POT hadde benyttet ham som diskusjonspartner, særlig i den innledende fasen av saken da POT fortsatt gikk bredt ut for å finne ut hvem som var den mulige etterfølgeren etter Gunvor Galtung Haavik. Vitnet hadde derfor fått en del informasjon fra POT underveis i saken, men understreket at han ikke hadde noe med overvåkingen av Treholt å gjøre.
Utvalget kan ikke se at verken FO/E eller annen EOS-tjeneste var involvert i overvåkingen i Treholt-saken.
Utvalget har i sin undersøkelse søkt å kartlegge hvorvidt POT vurderte lovligheten av de metodene som ble tatt i bruk. Det skriftlige materialet inneholder ikke spor av at POT foretok rettslige vurderinger i forbindelse med metodebruken. Det foreligger imidlertid to nedtegnede beslutninger om ransakingene som fant sted 17. mai 1983 og 22. august 1983. Ransakingsordren datert 15. mai 1983 er signert av overvåkingssjefen og angir hjemmelen for ransaking til å være den daværende straffeprosesslov § 223 første ledd, jf. § 221 første ledd
Straffeprosessloven 1887 § 223 første ledd lyder som følger: «Uden Vedkommendes Samtykke kan Ransagning kun foretages i Henhold til Rettens Beslutning, der skal indeholde Angivelse af Ransagningens Grund, Øiemed og Gjenstand. Samme lov § 221 første ledd lyder slik: Naar nogen medskjellig Grund mistænkes for en straffbar Handling, der kan medføre høiere Straf end Bod kan Ransagning saavel af hans Bolig og andre Rum som af hans Person finde Sted, naar der er Grund til at antage, at den vil lede til hans Paagribelse eller til Opdagelse af den strafbare Handlings Spor eller Beslagleggelse.». Ransakingsordren datert 22. august 1983 er likelydende.
Det er ikke noe skriftlige materiale som berører hjemmelen for romavlyttingen, videoovervåkingen eller de øvrige ransakingene.
Utvalget har stilt spørsmål til flere vitner om de kjenner til hvorvidt hjemmelsgrunnlaget for overvåkingen ble vurdert av POT. Ingen av vitnene har sagt at de var involvert i diskusjoner om det rettslige grunnlaget for overvåkingen. En person sentralt i ledelsen i POT har forklart til utvalget at vilkårene for nødrett aldri ble diskutert, men at det var snakk om at det forelå en nødrettssituasjon. Noen større bevissthet om hjemmelsspørsmålet er det ikke funnet holdepunkter for.
Utvalget har fått inntrykk av at det operative personellet mener at ledelsen hadde vurdert de rettslige sidene ved metodebruken.
Det har ikke vært mulig å kartlegge hvilke vurderinger som ble foretatt av øverste ledelse i POT i den aktuelle perioden, da to er avgått ved døden og én har vært forhindret fra å forklare seg for utvalget av medisinske grunner. Noe endelig svar på i hvilken grad POT vurderte eget hjemmelsgrunnlag for overvåkingstiltakene, kan derfor ikke gis.
Utvalgets undersøkelse har vist at POT informerte både riksadvokaten og Justisdepartementet om saken, se kapittel V. Det skriftlige materialet fra kontakten mellom POT og overordnet myndighet sier ikke noe om hjemmelsgrunnlaget for overvåkingen.
Det er få skriftlige opplysninger om bakgrunnen for de enkelte overvåkingstiltakene. De to ovenfor nevnte ransakingsordrene oppgir at ransakingene «antas å ville lede til oppdagelse av den straffbare handlings spor».
Ansatte i POT på etterforskningssiden og teknisk side har forklart at formålet med overvåkingstiltakene var å skaffe bevis slik at man kunne gå til pågripelse av Treholt. Relatert til kameraet i biblioteket har én fra POTs ledelse sagt at formålet var å se hva Treholt foretok seg før og etter møtene med KGB og hva han gjorde med dokumentene.
Utvalget har stilt spørsmål til flere vitner om hva som var formålet med overvåkingen av Treholt. Det er flere spanere og én tekniker som deler den oppfatning at formålet med overvåkingen var å «ha kontroll på Treholt». Spanerne peker på at POT skulle være et «hestehode foran Treholt», ved å skaffe oversikt over familiens rutiner, Treholts kommende reiser og møter med sovjetiske tjenestemenn. En spaner betegnet overvåkingen i leiligheten som en forlengelse av spaningen ute.
Det er etter dette særlig to beslektede formål som trer frem. For det første kan overvåkingen ha vært iverksatt for å effektivisere eller lette spaningen. Et annet formål med overvåkingen kan ha vært å skaffe bevis mot Treholt.
Det er i undersøkelsen også søkt å avklare hvorvidt det ble vurdert alternativer til å gjennomføre overvåkingen av Treholt i hans leilighet, eller gjøre dette på en mindre inngripende måte. Utvalgets undersøkelse tyder på at en slik vurdering ikke ble gjort.