II Generelt om undersøkelsen
Kontrolloven § 2 fastsetter at formålet med EOS-utvalgets kontroll er «å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene». Formålet med utvalgets kontroll er videre å påse at utøvelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste) ikke utilbørlig skader samfunnslivet og at virksomhetene holdes innenfor rammen av lov, direktiver og ulovfestet rett.
Selv om utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i hovedsak er rettet mot virksomheten i dagens tjenester, er ikke utvalget forhindret fra å utøve kontroll med virksomhet som ligger tilbake i tid, heller ikke før etableringen av EOS-utvalget i 1996. Kontrolloven § 3 annet ledd annet punktum fastsetter at utvalget av eget tiltak skal ta opp «alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle, og særlig slike som har vært gjenstand for offentlig kritikk».
Følgende mandat for undersøkelsen ble vedtatt på møte i EOS-utvalget 24. november 2010:
«Utvalget skal undersøke om Politiets overvåkningstjeneste (POT), eventuelt annen EOS-tjeneste, benyttet ulovlige metoder i Treholt-saken. Utvalget skal i så fall særlig søke å kartlegge omfanget av slik metodebruk, hjemmelsspørsmålet, hvem som kjente til metodebruken og hvem som godkjente denne.»
Utvalget meddelte Stortinget at det ønsket å rapportere om sine funn og konklusjoner i en ugradert, særskilt melding i samsvar med kontrolloven § 8 nr. 2, jf. kontrollinstruksen § 13.
Utvalgets mandat har vært å undersøke hvorvidt POT, eventuelt annen EOS-tjeneste, benyttet «ulovlige metoder i Treholt-saken».
De øvrige organiserte tjenestene på den tiden var Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S) og Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben (FO/E).
Det finnes ingen entydig definisjon av hva en metode er i politifaglig sammenheng. I vid forstand omfatter begrepet alle virkemidler politiet benytter seg av for å løse sine oppgaver, også kalt politimetoder. Med etterforskingsmetoder menes virkemidler for informasjonsinnhenting i forbindelse med etterforsking av et straffbart forhold. Slike metoder kan ha hjemmel både i lov og ulovfestet rett, alt ettersom hvor inngripende i borgernes rettssfære metoden er ansett å være.
På den tid da Treholt ble overvåket, hadde POT adgang til å benytte både lovfestede og ulovfestede metoder i sin virksomhet. EOS-utvalget har i undersøkelsen særlig fokusert på metoder som er av en slik karakter at de ifølge legalitetsprinsippet må ha hjemmel i lov, for eksempel romavlytting. Bruk av ulovfestede metoder som visuell spaning i det offentlige rom, provokasjon, infiltrasjon og bruk av informanter og kilder mv., er i mindre grad undersøkt.
Utvalgets undersøkelse er i all hovedsak begrenset til POTs overvåking av Treholt på norsk territorium før pågripelsen. Undersøkelsen omfatter både POTs metodebruk overfor Treholt i overvåkingsøyemed og metodebruk som i lovens forstand ble ansett som etterforskingsmidler. Skillet mellom forebyggende virksomhet og etterforsking var imidlertid langt mindre klart på den tiden enn i dag.
Utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste omfatter ikke kontroll med overordnet påtalemyndighet, jf. kontrolloven § 1 annet ledd. Overordnet påtalemyndighet omfatter Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene. Disse embeters ansvar og rolle under etterforskingen av saken har derfor ikke vært gjenstand for vurdering. Heller ikke Justisdepartementets ansvar og rolle i saken er vurdert, fordi dette faller utenfor utvalgets kontrollområde.
Utvalget har likevel, i samsvar med mandatet, undersøkt hvem som kjente til POTs metodebruk overfor Treholt, også innenfor overordnet myndighet
Med overordnet myndighet menes i denne sammenheng Justisdepartementet og overordnet påtalemyndighet..
Formålet med EOS-utvalgets undersøkelse har vært å kartlegge metodebruken forut for pågripelsen av Treholt i januar 1984. Utvalgets undersøkelse har særlig vært rettet mot å klargjøre fakta i saken.
Utvalgets undersøkelse er gjennomført på selvstendig grunnlag og har vært løsrevet fra og uavhengig av Gjenopptakelseskommisjonens fornyede behandling av Treholts gjenåpningsbegjæring av straffesaken, som også ble påbegynt høsten 2010. Utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken er dermed ikke forbundet med en even-tuell gjenåpning av straffesaken.
EOS-utvalget og Gjenopptakelseskommisjonen har i sine respektive undersøkelser til dels gjennomført avhør av de samme personene (tjenestemenn i POT). På grunnlag av samtykke fra personer Gjenopptakelseskommisjonen har avhørt, har utvalget fått tilgang til kommisjonens avhør.
Utvalget har i undersøkelsesperioden opprettholdt sin ordinære kontrollvirksomhet med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i medhold av kontrolloven.