Høsten 2010 ble det tidligere Politiets overvåkingstjeneste (POT) anklaget for å ha forfalsket det såkalte «pengebeviset». Dette fremgikk av boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholtsaken». Deretter kom det oppslag i media om at POT i halv-annet år skal ha overvåket familien Treholt i deres leilighet i Oscars gate 61 i Oslo. Overvåkingen skulle angivelig ha skjedd frem til Arne Treholt ble pågrepet og siktet for spionasje 20. januar 1984. POTs påståtte metodebruk ble kritisert i media.

Utvalget overveide om det på eget initiativ skulle iverksette en undersøkelse i Treholt-saken. På bakgrunn av den tiden som er gått, ligger en undersøkelse av POTs metodebruk i saken i ytterkant av utvalgets kontrollformål etter kontrolloven § 2. Alvoret i de anklagene som var rettet mot POTs metodebruk og sakens samfunnsmessige og historiske betydning, medførte at utvalget 22. september 2010 likevel besluttet å undersøke POTs metodebruk i saken. Utvalget opplyste om dette i en pressemelding samme dag.

I etterkant av utvalgets beslutning om å undersøke saken kunngjorde tidligere leder av kommisjonen som i 1994 ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere, Lund-kommisjonen, i en pressemelding at kommisjonen ble gjort kjent med videoovervåking av Treholts leilighet under arbeidet med sin rapport. Videoovervåkingen ble likevel ikke omtalt i Lund-rapporten.

Tidligere er påstander om romavlytting av familien Treholts leilighet blitt omtalt i Trond Berghs og Knut Einar Eriksens bok «Den hemmelige krigen – overvåking i Norge 1914–1997», bind 2, på side 325.