6.1 Nordisk toppmøte

Norden og Europa, klimaspørsmål og finanskrisen var hovedtemaene for Nordisk Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre og opposisjonsledere. Fra Norge deltok statsminister Jens Stoltenberg og leder av Fremskrittspartiet Siv Jensen med innlegg.

I sitt hovedinnlegg tok statsminister Jens Stoltenberg opp virkninger av den internasjonale finanskrisen og klimaspørsmålene som dominerende i debatten om Norden og Europa. Han kom inn på dagens situasjon etter finanskrisen og understreket at det viktigste inngrepet som har løftet dagens økonomiske situasjon, har vært bruk av statlige, offentlige budsjetter til å stimulere etterspørselen i økonomien, altså klassisk motkonjunkturpolitikk. Imidlertid tok han opp den økende arbeidsledigheten og den store gjeldsoppbyggingen i mange industriland som et problem. Om klima mente han Norden er samordnet og at utfordringen blir å få med verden på de nordiske standpunktene om klimahåndtering.

Etter statsminister Reinfeldts (Sverige) innlegg ønsket Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) svar på i hvilken grad Sverige, under sitt formannskap i EU, stilte seg det spørsmål at ikke alle verdens land deler de verdier Norden står for.

Per Rune Henriksen (A) stilte spørsmål om statsminister Reinfeldt forkaster den nordiske arbeidslivsmodellen med samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, og om det er et uttrykk for at arbeidstakerne ikke er interessant i møtet med krisen i arbeidsmarkedet. Reinfeldt opplyste om at han skulle ha et møte med den svenske LO-lederen og var beredt til å samtale med både arbeidsgiver- og arbeidstakerinteresser.

Leder av Fremskrittspartiet, Siv Jensen, fremholdt i sitt innlegg at kapitalisme skaper fred, og advarte mot bruk av proteksjonistiske virkemidler som en løsning på finanskrisen. Om globale fattigdomsproblemer mente hun at starten på en løsning kunne være å behandle landene med respekt og likeverd fremfor som klienter. Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne all toll på landbruksvarer importert fra utviklingsland. Hun understreket at Norden har en eksportøkonomi og stilte spørsmål om ikke det er denne delen av den nordiske modellen det bør være verdt å eksportere til Europa.

Etter Mona Sahlins (Sverige) innlegg ville Per-Kristian Foss (H) ha svar på hvorvidt det rød-grønne alternativet i Sverige står bak synet om å arbeide mer enn vi gjør i dag i Norden. Foss lurte også på om hun står bak å videreføre de vellykkede tiltak som den sittende Reinfeldt-regjeringen har gjennomført. Til slutt ville han ha svar på om de rød-grønne i Sverige sto bak et ønske om ikke å øke skattene. Til dette svarte Sahlin at skattene ikke kan senkes så mye at det truer velferdssystemet. Hun mente det også måtte skapes et system som gjør at en arbeider lenger enn i dag, ved blant annet å sørge for at eldre klarer å jobbe lenger, ved å skape et mer aktivt arbeid for arbeidsmiljø og ved å forhindre diskriminering av funksjonshemmede.

6.2 Generaldebatt og ministerrådets formannskapsprogram for 2010

Den islandske samarbeidsministeren Katrín Jakobsdóttir åpnet generaldebatten ved å redegjøre for de viktigste arbeidsområdene og resultatene til det islandske formannskapet i 2009. Hun understreket grensehindringer som et av de viktigste arbeidsområdene i Nordisk Ministerråd og samarbeidsministrene vil sette arbeidet med grensehindringer på dagsordenen i samtlige ministerråd. Et viktig tema har også vært styrking av de nordiske ungdommenes språkforståelse, og hun fremhevet en kampanje for å styrke forståelsen for de nordiske språk. Det har blitt forhandlet frem handlingsprogram for 2010–2013 for blant annet å øke andelen vedvarende energi og for å øke energieffektiviteten i transportsektoren. Ministerrådet har bidratt aktivt til handlingsplanen for EUs østersjøstrategi og opplyste om at ministerrådet har et unikt nettverk i Østersjøregionen og stor erfaring med grenseregionalt samarbeid. Rådet har lagt stor vekt på demokratiutvikling i Nord-Europa som finner sitt uttrykk i prosjekter med partnere fra Nordvest-Russland og i forbindelse med det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius. Naboer i vest har også stått på agendaen, og det er tydelig interesse for samarbeid med Canada om kultur, klima, miljø og energi. Hun opplyste om at ministerrådet har fått en ny og mer fokusert strategi om bærekraftig utvikling og nevnte til slutt lanseringen av kulturministrenes globaliseringsinitiativer.

Den norske samarbeidsministeren Rigmor Aasrud tok i sitt innlegg opp viktigheten av å ta vare på den felles nordiske identiteten som utgangspunkt for å fremme nordiske verdier både nasjonalt og internasjonalt. Til dette understreket hun globaliseringsarbeidets fremtredende plass i det nordiske samarbeidet siden 2007. Hun nevnte at toppforskningsinitiativet går inn i de mest aktuelle utfordringer innen klima, energi og miljø og minnet om, for Norges del, det viktige prosjektet om CO2-lagring. Norden står også overfor felles utfordringer for å hindre utstøting i arbeidslivet. Aasrud la i sitt innlegg også vekt på viktigheten av grensehindringsarbeidet. Nedbygging av grensehindre er komplisert og krever langsiktig arbeid. Hun berømmet Grensehinderforum for deres aktivitet. Det er imidlertid en utfordring å fjerne grensehindre i fem ulike land med ulik lovgivning og tradisjon, og arbeidet må få tilstrekkelig oppmerksomhet. Den nordiske identiteten må bevares ved at kryssing av landegrenser ikke kompliserer hverdagen deres, enten det gjelder jobb eller familieliv. Her har politikere i regjering og parlamenter, og våre embetsmenn, en viktig rolle.

Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen presenterte Danmarks formannskapsprogram for 2010. Programmet hadde fått overskriften Norden i fremdrift og påpekte at hovedsiktet er å støtte, styrke og utbygge den allerede igangsatte nordiske globaliseringsinnsatsen. I Danmarks formannskapsperiode vil det fokuseres spesielt på fire emner: globalisering, den økonomiske krisen, bærekraft og likestilling.

I kapitlet «Norden i verden» fokuserer danskenes formannskapsprogram på Norden som global aktør. Norden skal være en resultatsøkende og resultatskapende region med internasjonal gjennomslagskraft. Klima står høyt på dagsordenen, og Norden skal utgjøre en drivkraft i de internasjonale klimaforhandlingene. Under kapitlet «Norden i Norden» skal danskene fokusere på at det skal være lettere både å være borger og å drive virksomhet i Norden. Alle skal kunne dra nytte av Nordens geografiske, holdningsmessige og kulturelle fellesskap. Danmark vil blant annet arbeide for en fornyelse av og en tilpasning av mandatet for grensehinderforumet, som utløper 2010. Nordisk samarbeid skal bidra til å håndtere konsekvenser av den økonomiske krisen og skal styrke grunnlaget for fremgang i Norden. Formannskapet vil arbeide for å fastlegge en ny, nordisk, grønn yrkesstrategi som skal styrke nordiske virksomheters konkurranseevne. Emner i kapitlet «Norden i fart» skal ta sikte på å effektivisere arbeidsformen i ministerrådene.

Danmarks formannskap vil gjøre mer for å sikre et fleksibelt arbeidsmarked med høy sysselsetting og likestilling. Kjernen i de nordiske velferdssamfunn er utdannelse. Det er et godt samarbeid på utdannelses- og forskningsområdet, og dette ønskes ytterligere styrket. Til slutt tok han opp at toppforskningsinitiativet skal bidra til å utvikle og fremme bæredyktige energi- og klimaløsninger i Norden.

I det påfølgende replikkordskiftet påpekte fra norsk side Alf Egil Holmelid at det er viktig å se på miljøteknologi ikke bare som en løsning på innenlandske klimaproblemer, men også som et veldig viktig nærings- og forretningsområde, som også gir viktige eksportartikler.

6.3 Arktisk politikk og naturressurser

Debatten ble innledet av den islandske samarbeidsministeren Katrin Jakobsdottir som kort redegjorde for den nordiske dialogen i forbindelse med omleggingen av EUs fiskeripolitikk (Dokument 14). Jakobsdottir slo fast at EUs fiskeripolitikk hadde vært mislykket, og kom så inn på arbeidet med en ny fiskeripolitikk og Grønnboken på dette området. Nordisk Ministerråd har levert inn et høringssvar til forslagene i Grønnboken, og det er viktig at alle nordiske politikere bruker de kanaler de har for å påvirke den videre prosessen og utformingen av den nye fiskeripolitikken.

Den grønlandske samarbeidsminister Palle Christiansen redegjorde for Nordisk Ministerråds arbeid i Arktis, i forbindelse med redegjørelsen om nordisk politikk overfor Arktis. Han kom særlig inn på viktigheten av arktisk forskning, det internasjonale polaråret og linken til det nordiske toppforskningsinitiativet. Christiansen redegjorde videre for viktigheten av økt samarbeid omkring sjøfartssikkerhet og redningstjenesten i Arktis, og avsluttet med å påpeke viktigheten av nordisk koordinering i forbindelse med de tre sammenhengende skandinaviske formannskapsperiodene i Arktisk Råd.

I diskusjonen ble det pekt på de raske klimaendringene som skjer i Arktis og de krav de stiller til samarbeid mellom stater og grupper i samfunnet, som politikere og forskere. Nordisk Ministerråds arktiske samarbeidsprogram er den overgripende rammen for den nordiske innsatsen i Arktis, mens EU også har vist økt interesse for Arktis de siste årene.

Flere parlamentarikere kritiserte også EUs forbud mot import av selprodukter.

I debatten rundt medlemsforslag om mer ressursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk, A 1471/miljø, hersket det stor enighet om at det eksisterende regelverket i EU som påbyr utkast av fisk, i flere tilfeller er svært uheldig og må endres.

Under debatten om medlemsforslag om internasjonal konferanse om utviklingen i den arktiske regionen A 1459/presidiet ble det vist til viktigheten av nordisk lederskap i utviklingen i Arktis. En internasjonal konferanse som tar opp saker som miljø og sjøfartssikkerhet, er derfor betimelig.

6.4 Grensehinder

Den svenske samarbeidsministeren Cristina H. Pehrsson og lederen for grensehinderforumet Ole Norrback redegjorde for de grensehindre som man hadde løst i 2009 og for nye initiativ, samt for de forbedringer som man hadde fått til på informasjonsområdet. I den skriftlige rapporten fra ministerrådet som ble framlagt til sesjonen, ble det fastslått at i perioden 1. januar 2009–1. september 2009 har 10 konkrete grensehindre på ulike områder som sosiale spørsmål og helse, næring, miljø og arbeidsmarked mv. blitt avskaffet. Debatten etterpå dreiet seg i første rekke om at samordningen mellom de nordiske land må bli bedre når EU direktiv implementeres eller når ett av de nordiske land innfører ny lovgivning som kan berøre ett eller flere av de andre nordiske land. Det arbeidet som grensehinderforumet gjør, fikk mange lovord fra parlamentarikerne, og bl.a. Hans Frode Kielland Asmyhr uttalte i en replikk at det er et usedvanlig viktig arbeid som gjøres i dette forumet. Hvis vi som nordiske politikere skal ha en misjon i det nordiske samarbeidet, er det nettopp denne type saker vi må satse på, uttalte han.

6.5 Klima og energi

6.5.1 Handlingsplan for energiområdet 2010–2013

Ministerrådets forslag om handlingsprogram for energiområdet 2010–2013 har som hovedprioriteringer det nordiske samarbeidet om utvikling av vedvarende energikilder, satsing på energieffektiviseringer, forskning og teknologiutvikling i nye og klimavennlige løsninger, forsyningssikkerhet samt de spesielle forhold som er knyttet til tynt befolkede områder. Miljø- og ressursutvalget sluttet seg i hovedsak til ministerrådets forslag. Michael Tetzschner fant det paradoksalt at ministerrådet har nedlagt ministerrådet for transport, og Alf Egil Holmelid uttrykte håp om at initiativer for økt satsing på tog og grønn transport vil komme inn i handlingsplanen og ministersamarbeidet. Ministerrådets handlingsplan ble godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 13/2009).

6.5.2 Nordisk innsats i klimaforhandlingene

Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet om den nordiske innsatsen i forbindelse med klimatoppmøtet i København kort tid etter Nordisk Råds sesjon.

6.5.3 Kompetansedatabase innen miljø og energi

Den sosialdemokratiske gruppen hadde fremsatt et medlemsforslag om et fullskalaprosjekt for utvikling av modeller for videre spredning av forskningsresultater innen EU/EES. Dette skal være en del av toppforskningsinitiativet for å skape fri tilgang til forskningsresultater, der Norden kan være en foregangsregion innen EU og EES. Medlemsforslaget ble godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 14/2009).

6.6 Debatt om utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid

Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson presenterte utenriksministrenes redegjørelse. Han opplyste at året hadde vært begivenhetsrikt, ikke bare på grunn av den økonomiske krisen, men også nordiske lands lederskap i viktige internasjonale organisasjoner. I utenriksministrenes arbeid har fokuset vært rettet mot Stoltenbergrapporten og de 13 forslag om utvikling av det nordiske samarbeidet innenfor forsvar og sikkerhet de neste 10–15 år. Utenriksministeren sa at det ved siden av arbeidet med nærmere utarbeidelse av forslagene ble utviklet en omfattende debatt om rapportens innhold og ideer. De nordiske landene har utviklet et viktig internt samarbeid innen utenriks- og forsvarsområdet. Utenriksministrene understreket viktigheten av å involvere andre nasjoner i det nordiske samarbeidet og ikke minst de baltiske landene. De var også enige om at et økt nordisk samarbeid må støtte og styrke nasjonenes samarbeid og forpliktelser for NATO, EU og OSSE. Et viktig element i nordisk samarbeid er økt samarbeid i forbindelse med luftovervåkning. Han trakk også frem utviklingen innen den arktiske region som et viktig fremtidig samarbeidsområde. De nordiske land har besluttet å ha et tett samarbeid om søk og redning innenfor Arktisk Råd og internasjonale organisasjoner som den Internationale Maritime Organization.

Det uformelle samarbeidet mellom de nordiske utenriksministre og ambassader har vært godt, og dette bør styrkes, mente Skarphéðinsson, og ministrene var fornøyde med et godt utviklet samarbeid med de nordiske forsvarsministrene. Til slutt opplyste han at andre aktuelle spørsmål for utenriksministrene har vært EU og nordisk samarbeid i internasjonale anliggender for eksempel i Afghanistan og Midtøsten.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet sitt innlegg med å si at det etter hans mening nå pågår den mest spennende utenriks- og sikkerhetspolitikk i Norden på mange år. Han oppfordret Nordisk Råd og parlamentarikerne, også på sine hjemmebaner, å presse arbeidet med Stoltenbergrapporten videre i de nordiske og nasjonale debatter. Han reflekterte også over at Norden bør være med i debatten om det internasjonale samarbeidets innretning, blant annet i G20, FN og Bretton Woods- institusjonene. Han mente at vi også innen Nordisk Råd og mellom nordiske regjeringer aktivt må vurdere hvordan våre syn skal bli kjent når det internasjonale samarbeidet kommer opp.

I den etterfølgende debatt ble fokus rettet mot det arktiske samarbeidet og ønsket om et utvidet samarbeid mellom de nordiske landene på områdene utenriks, sikkerhet og forsvar. Etter innlegget fra representant fra Den europeiske sikkerhets- og forsvarsforsamlingen Robert Walter understreket Anna Ljunggren at samfunnsutviklingen i de nordiske land har mange fellestrekk. De nordiske landene har en gjensidig avhengighet til hverandre, som bekreftes av ønsket om å få utredet aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål i de nordiske land. Hun mener dette er et område som kan vitalisere samarbeidet ytterligere. Hun fremhevet havovervåkning og arktiske spørsmål rettet mot havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Klimaendringer vil gjøre havene isfrie og det vil bli økt skipstrafikk. Dette krever sterkere fokus på beredskap, redning og miljø, og hun mente forsvarsarbeidet bør styrkes innenfor dette området.

I debatten var det også en ordveksling mellom Baltisk forsamlings president Mantas Adomenas og representanter fro den konservative gruppen om etablering av et informasjonskontor i Minsk. Adomenas stilte spørsmål ved planene og mente at det var feil tidspunkt og form å drive demokratiutvikling. Han ble imøtegått av konservative representanter. Presidiets forslag til rekommandasjon om å åpne et informasjonskontor i Minsk ble vedtatt på sesjonen.

Den finske forsvarsminister Jyri Häkämies redegjorde for forsvarsministrenes arbeid det seneste året. Han trakk frem eksempler på fremskritt og konkrete resultat som har skjedd i det forsvarspolitiske samarbeidet. Til tross for at de nordiske land har ulike forsvarsløsninger, har samarbeidet utvidet og fordypet seg i større utstrekning i de siste årene. Forsvarsmateriellsamarbeidet har pågått i snart 15 år og er en viktig del av det nordiske samarbeidet. Han pekte også på viktige erfaringer i samarbeidet om internasjonal krisehåndtering og felles fredsbevarende innsatser. Han trakk frem at gjennom felles innsatser i sikkerhetssektorreformen har de nordiske landene også fremgangsrikt støttet oppbyggingen av langsiktig stabilitet og sikkerhet blant annet på Vestre Balkan og i Ukraina. Forsvarsministeren tok opp det nordiske samarbeidet innenfor ISAF i Afghanistan. De nordiske landene, gjennom den såkalte OMLT-virksomheten, samarbeider om å utdanne den afghanske armeen slik at de kan ta vare på landet i fremtiden. Som et annet viktig eksempel på godt samarbeid nevnte Häkämies sjøovervåkningen. Det bilaterale samarbeidet har resultert i Sea Surveillance Baltic Sea, som dekker 95 % av Østersjøområdet, og han pekte på SUCFIS og SUCBAS som gode eksempler på hvordan militært samarbeid kan gavne den sivile sektor. Ministeren nevnte spesielt Archer-programmet som et lovende materiellprosjekt mellom Norge og Sverige, der målet er på felles grunn å utvikle et nytt artillerisystem. De nordiske landene har også gjort en stor innsats for å støtte oppbyggingen av afrikansk evne til å forebygge og håndtere kriser.

Presidiets talsmann, Erkki Toumioja, mente at Stoltenbergrapporten gjorde grunnlaget for denne debatten mer konkret enn vanlig. Rapporten var et sentralt tema på møtet mellom presidiet og utenriksministrene under sesjonen. Imidlertid syntes han rapporten inneholdt enkelte problematiske forslag. Han henviste til Skarphéðinsson spørsmål om nordisk deltakelse i Islands luftovervåkning og mente det var realistisk å konstatere at det ikke finnes muligheter for deltakelse fra samtlige nordiske land i et slikt oppdrag. Han trakk også frem at rapporten ikke sier noe om kostnader, der han pekte på finanskrisen som preger verden i dag. Han la til at rapporten kunne handlet mer om spørsmålene omkring Østersjøområdet. Avslutningsvis nevnte han ambassadesamarbeidet og opplyste at Nordisk Råd arbeidet med området allerede før Stoltenbergrapporten. Han konstaterte at det burde foreligge en langsiktig ambisjon innen arbeidet, ikke bare felles ambassadebygninger, men også innen geografisk arbeidsdeling.

6.7 Spørretime med samarbeidsministrene

Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag på Nordisk Råds sesjon. Kulturminister Anniken Huitfeldt møtte i stedet for samarbeidsminister Rigmor Aasrud og representerte den norske regjeringen. Det ble i alt stilt 22 spørsmål fra rådets medlemmer.

Torgeir Trældal (FrP) tok opp at den norske regjeringen vurderer å stenge fire jernbanestasjoner på Ofotbanen som går mot riksgrensen mot Sverige. Han spurte den svenske samarbeidsministeren hva hun mener om måten den norske regjeringen gjør dette på og om hva samarbeidsministeren kan gjøre for å legge press på den norske regjeringen, slik at grensen ikke stenges.

Cristina Husmark Pehrsson svarte at hun ville ta med spørsmålet til den ansvarlige for slike spørsmål i den svenske regjeringen, og anmodet Trældal å komme med et skriftlig spørsmål.

Janne Seurujärvis (Finland) spurte Anniken Huitfeldt om utviklingen i Norges forskningsarbeid vedrørende ambisjonen om at Norge skal bli karbonnøytral før år 2030 og hvordan de nordiske landene sammen kan arbeide om dette spørsmålet.

Til dette svarte Huitfeldt at den norske regjeringen har satt klare ambisjoner for å nå målet. Det har blitt gjort gjennom en avtale med flere partier i det norske storting. Hun svarte at nordisk samarbeid på forskningsfronten, prioritert klimaforskningen, vil være viktig.

Per-Kristian Foss (H) stilte spørsmål til den islandske samarbeidsministeren om hvorfor Island ikke har gjort noe med de bankavgifter som gjør at islandske borgere betaler mer enn nødvendig for å sende penger hjem til Island.

Den islandske samarbeidsministeren Katrín Jakobsdottír svarte at Island har en stor mulighet til å gjøre noe med dette i lys av banksektorens kollaps året før, og at Island er i gang med å gjenoppbygge en ny banksektor med nytt reglement. Hun svarte videre at regjeringen er orientert om problematikken og hvordan lovgivningen medvirker til grensehindre. Island vil ta fatt på lover og regelverk for den islandske banksektoren.

Jan Lindholm (Sverige) stilte spørsmål til kulturminister Huitfeldt om jernbaneforbindelsen mellom Norge og Sverige og mente at den største utfordringen innen klimaområdet er transportsektoren. Lindholm spurte om når vi får et ekspresstog mellom Stockholm og Oslo. På spørsmålet svarte ministeren at det er avgjørende å få til mer på jernbaneområdet for å løse klimautfordringene vi står overfor, og at det har vært et prioritert område for den norske regjeringen. Investeringene til jernbane har økt, og det vil få konsekvenser for den norsk-svenske jernbanen. Den daglige togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm skal styrkes.

Alf Egil Holmelid (SV) tok opp det svenske forsvarets rett til å overvåke all tele- og datatrafikk inn og ut av Sverige. Han opplyste om at 80–90 pst. av norsk datatrafikk også går gjennom Sverige og blir overvåket. Han lurte derfor på om den svenske ministeren vil gjøre noe for at norske borgere får rettssikkerhet i forbindelse med det svenske forsvars overvåking.

Til dette svarte Cristina Husmark Pehrsson at hun tror alle vet hvor viktig det er å kunne drive en forsvarsetterretningsvirksomhet av god kvalitet, men at det må skje i en balanse mellom individets integritet og behovet for god informasjon, som alle land trenger.

Göte Wahlström (Sverige) ønsket svar på om Norge har en bedre situasjon når det gjelder barnefattigdom enn de øvrige nordiske landene. Kulturminister Anniken Huitfeldt svarte at barnefattigdom henger sammen med foreldrenes aktivitet i arbeidsmarkedet og at tiltakene handler om å holde folk i arbeid. Forskjellen er stor mellom dagens generasjon barn og barn tidligere, og for å delta på mange aktiviteter i dag koster det penger. Regjeringens arbeid handler derfor om å bidra til at flere voksne kommer i arbeid og å inkludere barn og unge på fritidsarenaen.

6.8 Menneskehandel og likestilling

Den islandske sosial- og forskningsminister, Árni Páll Árnason, presenterte redegjørelsen om initiativer og innsatser i Nordisk Ministerråd til å bekjempe menneskehandel.

Redegjørelsen ble tatt godt imot, og i den etterfølgende debatt var det enighet om viktigheten av å fortsatt holde menneskehandelsproblematikken høyt på dagsordenen i Norden. Samarbeid med Nordvest-Russland og Baltikum er også viktig på dette området, og det nordisk-baltiske kunnskapsnettverket for politikvinner er et eksempel på dette.

Tiltak for å sikre ofrene, fokus på den skyhøye profitten hos bakmennene, samt ønske om en ordning hvor hotell garanterer at de ikke medvirker til prostitusjon, var ting som ble tatt opp i debatten.

Árni Páll Árnason presenterte så ministerrådets redegjørelse om likestilling. Norden ligger langt fremme når det gjelder likestilling mellom kjønnene, men vi har ennå arbeid som gjenstår. I Nordisk Ministerråd har man satt seg interne mål om å identifisere og integrere relevante likestillingsperspektiv innen 2012. Nordisk Ministerråd skal fremstå som et fyrtårn for likestilling. Kjønns- og likestillingsperspektivet må også ivaretas i ministerrådets globaliseringssatsing.

Flerkulturelle samfunn i Norden gir nye utfordringer for likestillingsarbeidet, f.eks. sosial kontroll som utøves mot unge jenter og gutter i innvandrermiljøene.

I den påfølgende debatten ble lagt vekt på at man ikke måtte «hvile på laurbærene» selv om man har kommet relativt langt på likestillingsområdet i Norden. Det er ennå en vei å gå før man har oppnådd likelønn mellom kjønnene. Likestillingsarbeidet internt i Nordisk Ministerråd er positivt, men sekretariatet preges ennå av at det er en overvekt av menn i ledende stillinger og en overvekt kvinner blant sekretærene.

Medlemsförslag om barn som offer för människohandel (A 1449/medborgar) og Medlemsförslag om gemensam nordisk krafthandling mot narkotika (A 1467/medborgar) ble vedtatt.

6.9 Forskning og utdanning

Den danske samarbeidsminister, Bertel Haarde, redegjorde på vegne av ministerrådet, om strategien for utdannings- og forskningsområdet 2008–2010 (Dokument 11). Haarde viste til målene for hele utdannelses- og forskningsområdet, fra barnehage til universitet, fra språk til it-politikk. Samarbeidet omfatter hele Norden og de nordiske lands samarbeid med EU, de baltiske land og Russland. Haarde var forventningsfull til globaliseringsinitiativene som de nordiske statsministrene står bak, og viste spesielt til «Toppforskningsinitiativet», og på utdanningssiden «Fremme av høyere utdannelse i Norden», samt «God opplæring til unge og voksne» .

Haarde redegjorde også for oppfølgingen av språkdeklarasjonen basert på landrapporter fra de nordiske land og selvstyrte områder (Dokument 10). I forbindelse med arbeidet for å styrke barn og unges nordiske språkforståelse viste Haarde til en nordisk språkkampanje med oppstart i 2010. Kampanjen skal gi lærerne redskaper i undervisningen av nordiske språk og kultur. Haarde viste til en rekke andre tiltak som allerede er satt i verk for å styrke den nordiske språkforståelsen blant barn og unge, eksempelvis nordiske språkpiloter, og en nordisk språkkanon. Haarde understreket at det danske formannskapslandet vil ha fokus på oppfølgingen av språkkonvensjonen i 2010.

Til behandling under dette punktet lå også medlemsforslag fra Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg om økt forskningssamarbeid i og om den nordlige regionen (A 1474/ Kultur), medlemsforslag om nordisk forskning på polare lavtrykk (A 1472/ kultur), utvalgsforslag om kultur i skolen (A 1469/kultur), samt utvalgsforslag om nordisk samarbeid om de små håndverksfag/kulturfag (A 1473/kultur).

Kultur- og utdanningsutvalget, ved talskvinne Katrin Dahl Jakobsen, var fornøyd med ministerrådets strategi på utdanningsområdet, men ønsket enda sterkere innsats for å motkjempe frafall blant ungdom under utdannelse. Dahl Jacobsen understreket viktigheten av å gå bak problemet og ha mennesket i fokus. Dahl Jacobsen ønsket sterkere fokus på bl.a. tospråklige elever og lesesvake elever, der man ser på komparative analyser i nordiske skoler og mer forskning for å oppnå bedre løsninger på frafallsproblematikken. Utvalget ønsker derfor en ny meddelelse fra ministerrådet på rek. 31/2008 til neste sesjon.

Katrin Dahl Jacobsen etterlyste på vegne av Kultur- og utdanningsutvalget også en evaluering av NORIA-konseptet, der man ser på det horisontale samarbeidet og synergien mellom forskning, næringsliv og innovasjon, og hva som blir gjort for å sikre et tverrfaglig fokus. Evalueringen kan ifølge Dahl Jacobsen munne ut i en ny hvitbok om forsknings- og innovasjonssamarbeid, og bli diskutert ved neste sesjon.

Dahl Jacobsen tok også til orde for en konferanse om den femte frihet, som kan gjøre det lettere for forskere og studenter og lærere å krysse Nordens og EUs indre grenser.

Flere av utvalgets medlemmer viste til viktigheten av å styrke forskningssamarbeidet i og om den nordlige regionen, og mente de nordiske land i enda sterkere grad burde støtte opp om og gjøre nytte av det nettverket av universiteter og høyskoler som Arktisk universitet utgjør.

6.10 Velferd og kultur

Til behandling under dette dagsordenspunkt lå følgende saker: ministerrådsforslag om omdanning av NIOM til et nordisk samarbeidsorgan (B 264/velferd), redegjørelse om status for handlingsplanen for kost og mosjon (Dokument 16), utvalgsforslag om hvordan skape et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv i Norden (A 1480/velferd), utvalgsforslag om forbrukerpolitisk nettverk (A 1478/næring), medlemsforslag om trafikkinfrastruktur i Midt-Norden (A 1458/næring), utvalgsforslag om oppfølging av kulturreformen (A 1481/kultur), utvalgsforslag om opphavsrett (A 1482/kultur), samt utvalgsforslag om nordisk støtteordning for utvikling av computerspill (A 1475/kultur).

Den islandske helseministeren Árni Páll Árnason ga en orientering om omdannelsen av Nordisk Institutt for odontologiske materialer til et nordisk samarbeidsorgan, med virkning fra 1. januar 2010. NIOM ble etablert i 1972 og dets fremste oppgaver er å sikre at de materialer som brukes i tannpleien i Norden, er sikre og hensiktsmessige både for pasienter og tannpleiepersonalet. Hensikten med å gjøre omorganiseringen er å styrke NIOMs muligheter for en sterkere faglig forankring i et nasjonalt forskningsmiljø. NIOM skal være eid av Norge og etableres ved universitetet i Oslo. Selv om NIOM formelt sett blir nedlagt som nordisk institusjon, vil NIOM ifølge Árnason fortsette med å opprettholde en sterk og tydelig nordisk profil.

Ministerrådets handlingsplan for kost og mosjon ble godt tatt imot av Nordisk Råds medlemmer. Folketingsmedlem Marianne Kierkemann viste til at Velferdsutvalgets hovedtema for 2010 om hvordan man skaper god livskvalitet for eldre i Norden, godt kan ses i sammenheng med denne rapporten, og likeledes et medlemsforslag initiert av riksdagsmedlem Anita Brodén om økt satsing på friluftsvirksomhet for barn og unge. Alltingsmedlem Siv Friðleifsdóttir viste til WHOs fremtidige mål om reduksjon av inntak av mettet fett og transfett, på grunn av helseskader og dødelighet. Friðleifsdóttir mente Nordisk Råd burde stå sammen i en felles oppfordring til de nordiske lands regjeringer om å vedta samme lov som Danmark, om maksimalt 2 prosent transfetttilsetting i maten.

Velferdsutvalget, ved talsmann Göte Wahlström, la frem utvalgets forslag om hvordan skape et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Etterfølgende taler, folketingsmedlem Line Barfod, mente at det var viktig å se på hvordan de nordiske land kan få bukt med den stigende ungdomsarbeidsløsheten.

Folketingsmedlem Henrik Dam Kristensen la på vegne av medborger- og forbrukerutvalget, frem forslaget om å opprette et forbrukerpolitisk nettverk, i mangel av et nordisk forbrukerministerråd. Forbrukerministerrådet ble nedlagt etter omorganiseringen i 2006, tross protester fra Nordisk Råd.

Gunnilla Tjernberg var Kultur- og utdanningsutvalgets talskvinne på utvalgsforslaget om oppfølgingen av den nordiske kulturreformen. Kulturreformen ble gjennomført i 2007, og Tjerneberg viste til at forslagene fra utvalget var basert på utvalgets erfaringer og dialog med profesjonelle og amatører innen kulturverdenen. Utvalgets forslag tar for seg noen forbedringer av den nye strukturen, deriblant forslag for å sikre at amatørkulturen ikke faller mellom to stoler i de nordiske støtteordningene.

Mats Johansson var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for utvalgsforslaget om opphavsrett. Gjennom forslaget ønsker Nordisk Råd å lage en plattform for den fortsatte debatten om opphavsretten, som er så sentral for kulturutøvere og kulturskapere som skal leve av det de produserer og som i dag er truet av den illegale fildelingen på Internett. Kultur- og utdanningsutvalget vil i tiden fremover ha ekstra fokus på dette området.

Riksdagsmedlem Monica Green var kultur- og utdanningsutvalgets talskvinne på utvalgsforslaget om computerspill. Green oppfordret de nordiske ministrene til å fortsette støtten til utviklingen av nordiske pedagogiske og kvalitetsmessige gode dataspill, slik at det ikke kun blir de kommersielle kreftene som får utvikle spillene i fremtiden.

6.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2010

Nordisk Ministerråds budsjett for 2010 er på 899 MDKK. Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen, mens Nordisk Råd, ifølge Helsingforsavtalen, kan påvirke innholdet i budsjettet. I sin innstilling til budsjettforslaget understreket presidiet nok en gang viktigheten av at de politiske prioriteringene bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagministerne bør koples inn i budsjettprosessen og at relevante fagministerråd diskuterer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk Råd. Det vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen. Hans Frode Kielland Asmyhr påpekte at for å ha en god budsjettprosess må alle parter i Nordisk Råd bli hørt i den prosessen, slik at man også får forankret de vedtak som gjøres i forbindelse med budsjettet, i hele Nordisk Råd. Etter hans oppfatning var det ikke etablert noen gode og faste rutiner for at de partier som står utenfor partigruppene, kan komme med innspill til budsjettarbeidet.

I en protokolltilførsel fra den konservative partigruppen ble det foreslått besparelser i ministerrådets budsjett på 18 MDKK.

Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK, og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2010 er 28,1 pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer fra Stortingets budsjett.

6.12 Nordisk Råds priser

Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet, til et verk eller en komponist, og annethvert år til en utøver på musikkområdet.

I 2009 gikk prisen til den finske musikeren og stjerneklarinettisten KariKriikku. Temaet for musikkprisen for 2009 var individuell musikkutøver eller -gruppe, som eksperimenterer med nye uttrykksformer på tvers av forskjellige genrer, eller er banebrytende innen sin genre med et innovativt musikkuttrykk. Nominerte fra Norge var musikerne Arve Henriksen og Paal Nilssen-Love. Norsk medlem i bedømmelseskomiteen er komponist og musikk-kritiker Synne Skouen.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962. Den norske forfatteren Per Petterson får Nordisk Råds litteraturpris 2009 for verket «Jeg forbanner tidens elv». Den norske forfatteren Øyvind Rimbereid var nominert for diktsamlingen Herbarium. Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var professor Erik Bjerck Hagen og forfatteren Trude Marstein.

Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i 1994. I 2009 gikk prisen til den svenske skolevirksomheten I Ur och Skur. I Ur och Skur er en modell for barnehager, som hjelper barn til egen utvikling ved hjelp av naturen.

De nordiske speiderorganisationene, inkludert den norske, var av de nominerte kandidatene.

Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Generalsekretær i Naturvernforbundet Tore Killingland. Suppleanter er stortingsrepresentantene Alvhild Hedstein og Tore Nordtun.

Nordisk Råds filmpris tildeles manusforfattere, regissører og produsenter. I 2009 gikk filmprisen til den danske filmregissøren Lars von Trier og filmprodusenten Meta Louise Foldager for filmen Antichrist. Fra Norge ble regissør Rune Denstad Langlo og manusforfatter Erlend Loe nominert for filmen Nord. Norske medlemmer i juryen er filmkritiker Le LD Nguyen og suppleant Øyvor Dalan Vik.

Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske kroner og ble delt ut i Stockholm forbindelse med Nordisk Råds 61. sesjon.

Fra og med 2011 har den norske delegasjonen overtatt sekretariatsansvaret for Nordisk Råds natur- og miljøpris