4. Hovedsakene i 2009/2010
- 4.1 Den nordiske dagsordenen
- 4.2 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid
- 4.3 Spørsmål og interpellasjoner
Nordisk Råd har i denne perioden prioritert avvikling av grensehindringer mellom de nordiske landene, samt bevare og utvikle det nordiske fellesskapet og den nordiske språkforståelsen. Samtidig har man vektlagt samarbeidet med nærområdene; Østersjøen, Arktis, nordvestlige Russland og utviklingen av den nordlige dimensjonen.
Arbeidet med å fjerne unødige grensehindre har høy politisk prioritet. De nordiske statsministrene har gitt ministerrådet i oppdrag å utrede og fjerne grensehindre. Alle land er forpliktet til å delta aktivt i arbeidet, hvilket er nødvendig når lover og regler behøver å endres. Men mange spørsmål kan være av bilateral karakter og kan løses direkte mellom berørte land. Aller viktigst i arbeidet med å fjerne unødige grensehindre er organisasjonen «Grensehinderforum» som statsministrene opprettet høsten 2007. Arbeidet ledes av ambassadør Ole Norrback fra Finland, mens norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet har som oppdrag å identifisere grensehindre, prioritere blant disse og forankre utvalgte grensehinderproblemer i sine respektive regjeringer, samt få hjelp fra sine nasjonale myndigheter og ministerier til å utarbeide konkrete løsningsforslag. Forumet skal rapportere til statsministrene en gang pr. år. I den skriftlige rapporten fra ministerrådet som ble framlagt til sesjonen, ble det fastslått at i perioden 1. januar 2009–1. september 2009 har 10 konkrete grensehindre på ulike områder som sosiale spørsmål og helse, næring, miljø og arbeidsmarked mv. blitt avskaffet. Det er gledelige resultater av det nordiske samarbeidet. De nordiske samarbeidsministrene besluttet på sitt møte i februar 2010 å forlenge mandatet for grensehinderforumet med ytterligere tre år, regnet fra 1. januar 2011.
Nordisk Råd har aktivt forsøkt å påvirke ministerrådets globaliseringsprosjekter og gitt disse konkret innhold gjennom satsing på utdanning, forskning, utvikling og innovasjon. Fra Nordisk Råds side er det fremmet kritikk for at ministerrådet ikke i tilstrekkelig grad har forankret globaliseringsarbeidet i rådet, og derav manglende informasjon for parlamentarikerne om ministerrådets arbeid. Et tilbakevendende tema i diskusjonen mellom Nordisk Råd og ministerrådet har vært knyttet til finansieringen og utformingen av de ulike globaliseringsprosjektene. For budsjettåret 2009 avsatte ministerrådet 62 MDKK til ulike globaliseringsprosjekter, og for 2010 5 MDKK mer.
Rådet deltok i statsministrenes globaliseringsforum, og var en aktiv pådriver for en felles nordisk innsats under klimakonferansen i København.
Stoltenbergrapporten ga nye impulser til diskusjonen om et fordypet nordisk utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid. Nordisk Råds seminar om Nordens rolle innen den internasjonale krisehåndteringen i samband med høstmøtene høsten 2009 knyttet an til det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og hovedinnleggene ble holdt av Thorvald Stoltenberg og tidligere president Martti Ahtisaari.
Den 7. januar 2010 diskuterte Stortinget Innst. S. nr. 125 (2009–2010) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 6 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 126 S (2009–2010) fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008–1. halvår 2009, jf. Dokument nr. 21 (2008–2009).
Saksordfører Sverre Myrli (A) presiserte innledningsvis at det er stor politisk enighet om viktigheten av et godt og velfungerende nordisk samarbeid. Selv om Norge og Norden lever i en verden med økende grad av globalisering og internasjonalisering, og at landegrensene har mindre betydning enn tidligere, er Norden med sitt felles kultur- og språkfellesskap noe spesielt. Det er viktig å holde fokus på det som har betydning i hverdagen til de nordiske innbyggerne, og man trakk spesielt frem siste års arbeid mot grensehindre. Saksordføreren understreket at det hadde liten hensikt å holde store taler om viktigheten av nordisk samarbeid, dersom dette opplevdes problematisk for nordiske innbyggere. Han var glad nedbygging av grensehindre er et prioritert arbeidsområde for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Uklarheter knyttet til rettigheter og regelverk innenfor trygd, pensjon og sosiale ytelser er det viktig å få rettet opp. Til slutt omtalte han Stoltenbergrapporten, der tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg skisserer 13 konkrete forslag til nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, og mente det var svært interessant lesning.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) syntes saksordføreren hadde et godt poeng om å forankre det nordiske samarbeidet hos innbyggerne i Norden. Han mente det er et viktig ansvar for politikerne å sørge for å fylle det nordiske samarbeidet med et innhold som gjør at innbyggerne ser på dette som god ressursbruk. Han berømmet arbeidet med grensehindringer de siste to år, under ledelse av ambassadør Ole Norrback, men stilte imidlertid spørsmål om arbeidet kan intensiveres. Etter fire år i Nordisk Råd hadde han også vanskelig for å se hva de konkret fikk ut av globaliseringsprosjektet. Han stilte spørsmål om arbeidsformen i Nordisk Råd er god nok og om det blir brukt for mye tid på små saker og om rådet heller bør konsentrere seg om de store linjene.
Per-Kristian Foss (H) startet med å referere til en uttalelse fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i progresjonen av EUs utenrikspolitikk, der Støre mente det vil ta lang til før EU-landene kan samles om en sterk, felles utenrikspolitikk. Han var enig i dette og mente det ville gi større rom for at det nordiske samarbeidet kunne utvikle seg til å omfatte utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han viste til Stoltenbergrapporten og mente det var gode muligheter for en bredere debatt på nettopp dette området innenfor nordisk samarbeid. Han minnet også om at den konservative gruppen i Nordisk Råd, før Stoltenbergrapporten forelå, hadde foreslått et fordypet samarbeid mellom nordiske regjeringer om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Han mente de nordiske landene bør forsøke å koordinere langsiktige planer vedrørende ambassadene med ikke bare samlokalisering, men også geografisk arbeidsdeling. Han kritiserte også samarbeidet om energiforsyningssikkerheten mellom de nordiske land. Han utfordret til slutt samarbeidsministeren til å redegjøre for hvordan hun og regjeringen har organisert oppfølgingen av grensehindringsarbeidet.
Alf Egil Holmelid (SV) mente det er stort potensial for å videreutvikle samarbeidet både internt og i den globale innsatsen. Han minnet om at det er viktig å se på Norden som et selvstendig alternativ utover samarbeidet med EU. Representanter i Nordisk Råd var på sesjonen i Stockholm opptatt av Nordens utvikling innen miljøteknologi. Han minnet om viktigheten av å skape robuste næringer og trygge arbeidsplasser i et langsiktig perspektiv.
Videre tok han opp forskning og innovasjon som sentrale områder i Nordisk Råd og presiserte at Sosialistisk Venstreparti ser positivt på utviklingen i Nordisk Råd spesielt når det gjelder klima, miljø, forskning og innovasjon.
Per Olaf Lundteigen (Sp) startet også sitt innlegg med å presisere viktigheten av et nordisk samarbeid og sa at samarbeidet har sterk støtte fra Senterpartiet. Han pekte på det sterke fellesskapet de nordiske innbyggerne har trass ulik tilknytning til EU og NATO. Lundteigen fortsatte med å peke på det han mener er den største utfordringen i det nordiske samarbeidet, finanskrisen. Den krevende økonomiske utviklingen kan skape større forskjeller i Norden. Han minnet om den vanskelige økonomiske situasjonen på Island og nevnte også utfordringene i Baltikum. Han sa det nå er i Nordens interesse å bidra til stabil utvikling til dem som sliter sterkest, og at Norge har valgt å innta en aktiv rolle med å koordinere en felles nordisk opptreden overfor Island, i regi av Det internasjonale pengefondet.
Knut Arild Hareide (KrF) sa seg enig med tidligere talere om de viktige tette båndene til det nordiske nabofolk og ville i sitt innlegg også ta opp den vanskelige situasjonen på Island. Han uttrykte bekymring for den islandske økonomiske situasjonen og påpekte at dersom Island sier nei til Icesaveavtalen, vil trolig IMF stanse utbetalingene. Han stilte spørsmål til utenriksministeren om Norge vil gjøre som IMF og stanse hjelp til islendingene dersom islendingene nekter å betale Icesave-gjelden, eller det bør velges en annen linje. Hareide meddelte at Kristelig Folkeparti vil videreutvikle det nordiske samarbeidet. Om grensehindre sa han seg enig med saksordfører, men minnet om at det ikke bare må arbeides med å bygge ned hindre, men også for at det ikke vokser frem nye. Avslutningsvis tok han opp Kristelig Folkepartis engasjement i Hviterussland og mente det ville være bra om nordisk side kan benytte sine erfaringer til å hjelpe frem demokratiet der.
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet sitt innlegg med å presisere at det nordiske samarbeidet spenner over et vidt felt og at det har kommet ny dynamikk inn i de nordiske møtene. Stoltenbergrapporten har satt fokus på mulige samarbeidsområder på flere felter, og det har gitt større vitalitet inn i Nordisk Ministerråds samarbeid. Hun understreket at samarbeidet med Nordens naboområder er viktige, spesielt Nordvest-Russland og Østersjøregionen, men også vestover. Hun sa at statsministrene har lagt vekt på å synliggjøre Norden i en globalisert verden der satsingsområdene har vært forskning, innovasjon, klima, energi og miljø.
Videre trakk hun frem helse og velferd som nytt samarbeidsområde og var opptatt av å utvide det nordiske samarbeidet innenfor de relevante ministerrådene på områder som helse, sosiale spørsmål, næring og kunnskap. Det er viktig for meg å unngå opprettelse av nye grensehindringer som følge av nasjonal lovgivning og iverksettelse av EU-direktiver, sa hun. Hun berømmet Grensehinderforum som sørget for at aktuelle saker blir behandlet i respektive fagområder.
Hun viste til en undersøkelse foretatt av Universitetet i Lund som pekte på at Nordens innbyggere stadig får vanskeligheter med å forstå hverandre og uttrykte bekymring over at dette spesielt gjelder unge mennesker. Hun mente de kanskje ikke er bevisst på fordelen ved å beholde det nordiske språkfellesskapet, og at det måtte jobbes med. Hun fremhevet en felles nordisk språkkampanje lansert av fjorårets islandske formannskap og videreført av det danske i vinter, der fokus var å nå barn og unge med ulike arrangementer.
Til tross for landets økonomiske situasjon berømmet hun Island for sitt formannskap i 2009 og så frem til å videreføre den norske aktive linjen i det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det var gledelig at flere av representantene trakk frem Stoltenbergrapporten i sine innlegg og beskrev den som et viktig drivmiddel innen det nordiske samarbeidet. Han var enig med representanten Foss om at det åpnes rom for fordypet nordisk samarbeid. Mange forhold tilsier økt samarbeid mellom de nordiske landene og trakk frem språkdebatten som eksempel. Han opplevde mange forhold i sin hverdag der Norden er utgangspunkt, blant annet forholdet til og grensesamarbeidet med Russland, forholdet til G20-landene og FN. I tillegg er Norden et lim i de regionale rådene i nord; Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Stoltenbergrapporten inviterte til å se 10–15 år frem i tid. Rapporten vil derfor være på dagsordenen i de fleste møtene utenriksministrene kommer til å ha i årene som kommer. Avslutningsvis kommenterte han situasjonen på Island, og uttalte at vi skal vise solidaritet med vårt broderfolk. Men situasjonen er menneskeskapt, og derfor må strategien være at vi på en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide seg ut av dette uføret. For å lykkes er det avgjørende med en internasjonal ramme rundt det økonomiske gjenreisingsprogrammet. Han understreket viktigheten av at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt samarbeid og at IMF er et viktig fundament. Norge vil holde sitt løfte og yte lån til Island. Det skal holdes nær kontakt med de nordiske land om dette, og det er viktig for Island og forholdet til de nordiske landene at de er i stand til å overholde sine internasjonale forpliktelser, herunder EØS-forpliktelsene.
Ellers i debatten medvirket Olemic Thommesen, Peter N. Myhre, Ivar Kristiansen, Bendiks H. Arnesen, Torgeir Trældal, Ingalill Olsen, Per Rune Henriksen, Vigdis Giltun, Tone Merete Sønsterud, Eirik Sivertsen, Gunn Olsen, Anna Ljunggren og Svein Roald Hansen.
Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommesen (H) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren (20.1.2010):
Hva er status for arbeidet med handlingsplanen for nordisk språksamarbeid?
Spørretimespørsmål fra Elizabeth Skogrand (H) til justisministeren (20.1.2010):
Nordisk Råd (Rek. 19/2009) har anbefalt de nordiske landenes myndigheter å jobbe aktivt for å forebygge menneskehandel med barn og særlig se nærmere på asylsaker med mindreårige. Kan statsråden redegjøre for hva konkret regjeringen gjør for å identifisere, beskytte og følge opp barn som er, eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel i Norge, og videre hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingen fra Nordisk Råd?
Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til utenriksministeren (2.2.2010):
Om hvordan andre aktørers nordområdestrategier blir målt opp mot norske interesser og målsettinger for bruk og beskyttelse av Arktis, og om å få en klarere forståelse av nordområdebegrepet?
Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren (8.12.2009):
NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært kysten vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel noe som vi bør gi stor oppmerksomhet. Vi er i et gjensidig forhold til det russerne foretar seg ikke minst siden vi har felles grense og felles fokus på nordområdene. Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne vite hva Forsvarsministeren mener om den økte aktiviteten og hvordan trusselbilde mot Norge påvirkes av den russiske tilstedeværelsen langs kysten vår?
Skriftlig spørsmål fra Kjell Arvid Svendsen (KrF) til utenriksministeren (26.11.2009):
EU besluttet 17. november å opprettholde sanksjonene mot Hviterussland, blant annet på bakgrunn av manglende fremgang når det gjelder organisasjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje mot å tillate registrering av politiske partier. Undertegnede deltok 31. oktober på et nytt registreringsmøte i partiet Belarusian Christian Democracy (BCD). Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp organisasjonsfriheten i Hviterussland og registreringen av BCD?