3. Stortingets delegasjon
- 3.1 Valg og konstituering
- 3.2 Møter i delegasjonen
- 3.3 Parlamentarisk forankring av det nordiske samarbeidet
- 3.4 Internasjonale kontakter og besøksutveksling
- 3.5 Informasjonsarbeid
Stortinget valgte den 14. oktober 2008 følgende delegasjon til Nordisk Råd:
Odelstingets president Berit Brørby
Stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg
Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen
Stortingsrepresentant Britt Hildeng
Stortingsrepresentant Sigrun Eng
Stortingsrepresentant Reidar Sandal
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen
Stortingsrepresentant Thore A. Nistad
Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Karin S. Woldseth
Stortingsrepresentant Ib Thomsen
Lagtingets president Inge Lønning
Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam
Stortingsrepresentant Inge Ryan
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant Inger S. Enger
Stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen
Ved delegasjonens konstituering 23. oktober 2008 ble Odelstingets president Berit Brørby og Lagtingets president Inge Lønning valgt til hhv. delegasjonens leder og nestleder.
Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:
Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen
Stortingsrepresentant Thore A. Nistad
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant Inger S. Enger
Stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen
På rådets 60. sesjon i Helsingfors ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger:
Presidiet (13 medlemmer)
Berit Brørby (A)
Inge Lønning (H)
Dagfinn Høybråten (KrF)
Rolf Reikvam (SV)
Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)
Britt Hildeng (A)
Inger S. Enger (Sp)
Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)
Bendiks H. Arnesen (A)
Karin S. Woldseth (FrP)
Kari Lise Holmberg (H)
Anne Margrethe Larsen (V)
Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer)
Asmund Kristoffersen (A), leder
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ivar Kristiansen (H)
Velferdsutvalget (14 medlemmer)
Hill-Marta Solberg (A)
Reidar Sandal (A)
Ib Thomsen (FrP)
Jan-Henrik Fredriksen (FrP)
Næringsutvalget (15 medlemmer)
Sigrun Eng (A)
Thore A. Nistad (FrP)
Inge Ryan (SV)
Kontrollkomiteen (7 medlemmer)
Sigrun Eng (A)
Valgkomiteen (7 medlemmer)
Kari Lise Holmberg (H)
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen ble valgt som medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd med stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen (V) som suppleant under sesjonen i 2008 for perioden 1. januar 2009–31. desember 2011.
Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg (H) ble innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. juni 2008–31. mai 2010.
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam ble innvalgt i styret for Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant Karin S. Woldseth som suppleant for årene 2009 og 2010.
I perioden 2. halvår 2008–1. halvår 2009 har delegasjonen holdt 5 møter. Delegasjonens ledelse var i 2008 Odelstingets president Berit Brørby (leder) og Lagtingets president Inge Lønning (nestleder). På delegasjonsmøte 23. oktober 2008 ble det besluttet at daværende delegasjonsledelse og medlemmer av AU gjenvelges for perioden 1. januar til 30. september 2009. På samme møte redegjorde samarbeidsminister Heidi Grande Røys for de viktigste saker som ministerrådet ville legge fram på den kommende Nordisk Råds sesjon.
På møte 2. desember 2008 var nye initiativ i nordisk samarbeid om utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk hovedtema. Delegasjonen hadde invitert tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg til møtet. Han redegjorde for oppdraget han hadde fått av de nordiske utenriksministrene, om å fremlegge en kort utredning som skal se på hvordan det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan utvikles og fordypes de neste 10–15 årene. Hensikten var å stimulere til en bredere debatt om disse spørsmål, samtidig som studien skal se på muligheter for styrket nordisk samarbeid i nærområdene og globalt.
Situasjonen for de regionale informasjonskontorene i Arendal og Alta var tema for møtet 20. januar 2009. Kontorenes daglige ledere var invitert og orienterte for kontorenes organisering og virke, og understreket at kjernevirksomheten er å fremme nordisk samarbeid. Det ble også presisert at pengestøtten fra Nordisk Ministerråd er nødvendig for å utløse regional støtte. Delegasjonen ga uttrykk for at kontorene er viktige instrumenter for det nordiske samarbeidet utenfor hovedstedene og mente at det er viktig med fortsatt støtte fra ministerrådets budsjett.
På delegasjonens møte 2. april 2009 deltok Sinikka Bohlin, Nordisk råds president, og Jan-Erik Enestam, Nordisk Råds direktør. Sinikka Bohlin redegjorde for rammeprogrammet for Nordisk Råds virksomhet og programmet for det svenske presidentskapet i Nordisk Råd i 2009. Det svenske programmet fokuserer på tre områder: det nordiske fellesskapet, naboskapet med Nordens nærområder og Norden som en global foregangsregion. Bohlin kom også inn på koblinger til Thorvald Stoltenbergs rapport, EUs Østersjøstrategi og klimatoppmøtet i København, og påpekte at ikke bare Presidiet, men også arbeidet i alle utvalgene bør bli preget av dette.
På møtet den 8. juni 2009 drøftet delegasjonen de regionale parlamentariske samarbeidsordninger. Delegasjonsleder Berit Brørby redegjorde for organiseringen av det parlamentariske østersjøsamarbeidet, og understreket at det er en nordisk posisjon at alle land, dersom de ønsker det, kan delta som observatører på møtene i den faste komiteen, noe som hittil har blitt blokkert av de tyske deltakerne. Brørby orienterte også fra den seneste Barents parlamentarikerkonferansen, som fant sted i Syktyvkar, Russland 26.–27. mai 2009, der temaene var urfolk, miljø og parlamentarikernes rolle i den sosioøkonomiske utviklingen i Barentsregionen. Vedrørende det arktiske samarbeid opplyste Bjørn Willy Robstad (generalsekretær for den arktiske parlamentarikerkomiteen) at på møtet i Grønland 27. mai 2009 ble Hannes Manninen fra Finland valgt som ny leder av komiteen, etter Hill-Marta Solberg som har ledet komiteen i 5 år.
På samme møte gjennomgikk samarbeidsminister Heidi Grande Røys noen hovedpunkter i ministerrådets budsjettforslag for 2010. Både hun og delegasjonen syntes det kan fremstå som problematisk at alt som kan legges inn under begrepet globalisering blir bygget opp, mens de tradisjonelle arbeidsoppgavene får mindre midler. Grensehindringer var også satt opp på dagsordenen, og samarbeidsministeren uttalte at hun har god kontakt med det norske medlemmet i Grenseforumet, Bjarne Mørk-Eidem. Hun mente at i mange tilfeller kan manglende samforståelse, eller ulike tolkninger av et regelverk være problemet, og trakk fram virksomheten ved grensetjenesten Morokulien, der personer fra både Sverige og Norge jobber sammen, som en god måte å løse problemer.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra nordisk Råds sesjon i 2008 på relevante fagkomiteer i Stortinget. Likeledes har delegasjonen gått gjennom det islandske formannskapsprogrammet i Nordisk Ministerråd og delt opp hovedprioriteringer og initiativ som omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen i Stortinget. I brev av 9. januar 2009 ber stortingspresidenten komiteene gjenomgå de av Nordisk Råds vedtak og de deler formannskapsprogrammet som er relevant for komiteen og tar dette i betraktning i komiteens løpende arbeid, og rapporterer tilbake til Stortingets delegasjon til Nordisk Råd om hvordan komiteen har fulgt opp denne henvendelsen.
Utenrikskomiteen svarer at medlemmene av komiteen og Europautvalget har merket seg at flere av punktene i det islandske formannskapet samsvarer godt med norske politiske prioriteringer, bl.a. Norden og Arktis, Nordens klimaansvar og samarbeid med Canada, de baltiske stater og Russland. Utenrikskomiteen opplyste også at man vektlegger kontakt med utenrikskomiteene i de andre nordiske lands nasjonalforsamlinger, og besøkte i mai 2009 Riksdagen i Sverige. Under møtene i Riksdagen ble spørsmål knyttet til Sveriges påtroppende EU-formannskap diskutert.
Helse- og omsorgskomiteen melder at de ikke har hatt saker til behandling der det har vært naturlig å følge opp relevante punkter i det islandske formannskapet.
Næringskomiteen sier i sitt svarbrev at grensehindringer, felles rovdyrpolitikk, havovervåking og markedsføring av nordisk mat er saker som er relevante for komiteen. Grensehindringer er fortsatt den saken som har hovedfokus og der utfordringene er mange på grunn av grensenære arbeidsregioner. Komiteen spør om ikke Nordisk Råd burde sette større fokus på de utfordringer og muligheter Norden har, og antyder at kanskje for mye av det nordiske samarbeidet dreier seg om Baltikum, Russland, Hviterussland m.m. Næringskomiteen påpeker til slutt at om det skal skje en større grad av samordning nasjonalt og nordisk, må det skje gjennom et mer planmessig arbeid, der Stortingets komiteer med jevne mellomrom bør drøfte hvilke saker som med fordel kan settes på Nordisk Råds agenda.
Energi- og miljøkomiteen melder at man i løpet av inneværende sesjon ikke har hatt saker som direkte har foranlediget nordisk kontakt, men komiteen har i sammenheng med spørsmål knyttet til energispørsmål diskutert utfordringer som kan være sammenfallende i de nordiske land. Det gjelder bl.a. utviklingen i det nordiske el-markedet, tilpasning av klimakravene, bruk av alternativ energi, utvikling av et felles nordisk marked for grønne sertifikater og regler i forbindelse med hjemfall og prinsippet om offentlig eierskap knyttet til vannkraftressursene. Langtransporterte luftforurensninger og miljøproblemer fra kraftverkene på Kolahalvøya er fortsatt en særdeles aktuell problemstilling, og hvor nordisk samarbeid har pågått i lengre tid. Komiteen nevner tilslutt Stortingets vedtak om naturmangfoldloven, og mener at det på sikt kan være naturlig å diskutere bestemmelsene i denne loven også innenfor en bredere nordisk sammenheng.
Familie- og kulturkomiteen har i løpet av inneværende sesjon hatt flere saker til behandling som har hatt nordisk relevans. Komiteen har behandlet St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Om en helhetlig norsk språkpolitikk. I meldingen vies det nordiske språksamarbeidet og språkfellesskapet en relativt stor del. Noen av tiltakene er en direkte oppfølging av den nordiske språkdeklarasjonen, samt den nordiske språkkonvensjonen. Komiteen viser i sin innstilling til at Norge har en lang tradisjon for kulturelt og språklig fellesskap med våre naboland i Norden. Dette er også nedfelt i den nye deklarasjonen om nordisk språkpolitikk som ble vedtatt av Nordisk Råd høsten 2006. Komiteen viser til hvordan St.meld. nr. 35 (2007–2008) er med på å følge opp deklarasjonen gjennom flere prioriterte tiltak beskrevet i meldingen. Komiteen mener derfor skandinavisk språksamarbeid må være en sentral del av den norske språkstrategien. Komiteen mener at målsettingene for et bedret samarbeid må dreie seg om større faktisk forståelse på tvers av de skandinaviske språk, bedre kunnskap og en bevisst tilnærming med hensyn til normeringsarbeidet. Dette betyr bedret samarbeid mellom faglige miljøer, styrking av skandinaviske språk i skolen og bruk av skandinaviske språk på flest mulig felles arenaer. Komiteen peker særlig på medieområdet, der publikum har de beste mulighetene for å venne seg til å lytte til andre skandinaviske språk.
Utviklingen på medieområdet går også i retning av flere og mer spesialiserte kanaler for radio og TV. Ved denne oppdelingen av markedet vil det økede antall brukere som et nordisk marked ville tilsi, være en betydelig styrke. I tillegg kommer at terskelen for brukerne språklig sett ville bli lavere fordi mer spesialiserte interesser vil bli motiverende for bruken. En styrket satsing på dette feltet fordrer målrettet innsats. St.meld. nr. 35 (2007–2008) anerkjenner tegnspråk som fullverdig språk. Dette har vært en av sakene som også et samlet Nordisk Råd har stått bak og fremmet forslag om. Anerkjennelse av tegnspråk som fullverdig språk er særlig sentralt i forhold til den nordiske språkkonvensjonen.
Familie- og kulturkomiteen har også behandlet St.meld. nr. 14 (2007–2008) Dataspill, hvor ett av tiltakene er å videreføre nordisk dataspillprogram.
Komiteen påpeker også at Medborger- og forbrukerutvalget i 2008 har behandlet en rekke saker som faller inn under komiteens områder og der behandlingen til dels har gått parallelt i Stortinget og Nordisk Råd. Viktige saker i den sammenheng er saker om vold i nære relasjoner, menneskehandel og asylsøkerbarn, samt flere forbrukersaker knyttet til transfetter og genmodifisert mat.
Komiteen var representert i en paneldebatt om nordisk språkforståelse. Seminaret fant sted på den Nordiske folkehøyskolen på Biskop Arnø. Seminaret var i regi av det svenske formannskapet i Nordisk Råd.
Justiskomiteen anfører i sitt svar at komiteen i denne sesjonen ikke har hatt saker til behandling som direkte har gitt foranledning til nordisk kontakt eller samarbeid. Et medlem av komiteen deltok på en konferanse i regi av Nordisk Råd i Riga vedrørende problemstillinger knyttet til menneskehandel.
Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til en omfattende kontakt mot myndigheter og organisasjoner i andre nordiske land i denne sesjonen. Bl.a. viser komiteen til en omfattende studietur til Sverige, Finland og Danmark, der man fikk omfattende redegjørelser om de respektive lands infrastrukturplaner/langtidsplaner. Komiteen nevner også at en delegasjon fra Sverige deltok på en høring i Stortinget i forbindelse med komiteens behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019.
Delegasjonsleder Berit Brørby hadde 12.–14. november 2008 møte i Oslo med Valentina Pivnenko, leder for Statsdumaens Komité for problemer i nord og fjerne Østen. Formålet var å drøfte opplegg og innhold av den kommende fjerde Barents parlamentarikerkonferanse. Ytterligere et møte ble holdt i februar i tilknytning til møte i Den utvidede østersjøkomité.
Delegasjonen var 19. november 2008 vertskap for en gruppe tjenestemenn fra Russlands utenriksdepartement. Besøket var et ledd i å gjennomføre Nordisk Ministerråds utvekslingsprogram i forhold til Nordvest-Russland.
Delegasjonen var 4.–7. februar 2009 vertskap for en gruppe parlamentarikere på 20 deltakere fra Russland. Besøket skjedde innen rammen for Nordisk Råds utvekslingsprogram for politikere fra Baltikum og Russland.
Delegasjonen var i september vertskap for 30 unge russere som inngår i det såkalte "Presidentprogrammet" som finansieres av Utenriksdepartementet og har vært i virksomhet i 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere erfaring om ledelse i lokal forvaltning eller i private bedrifter.
Medlemmer av delegasjonen deltok i utvekslingsprogram arrangert av Parliamentary Association of North West Russia i september til Arkhangelsk og Murmansk samt til St. Petersburg og Syktyvkar i mai 2009.
Delegasjonsleder hadde 19. april 2009 møte med hviterussiske politikere fra partier som ikke er representert i parlamentet i Minsk.
Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som koordineres av sekretariatet i København, bygger på tre hovedpunkter: Informasjonssiden Analys Norden, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres elektronisk hver uke, og hjemmesiden på Internett med informasjon om det offisielle samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribueres elektronisk hver måned. Det trykkes på engelsk og russisk.
Den norske delegasjonen har i løpet av det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. Det har også blitt skrevet debattartikler som er publisert i norske og nordiske aviser. I tillegg har den norske delegasjonen til Nordisk Råd en oppdatert side om aktuelle møter og deltagelse på disse på stortinget.no.
Stortingsrepresentant Inge Lønning representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 24. januar 2009, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris Per Petterson og Øyvind Rimbereid ble presentert.
Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med Foreningen Norden og Norden i Fokus.
Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Jan-Henrik Fredriksen og Anne Margrethe Larsen.
Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd fikk gjort en opinionsmåling før sesjonen i Helsinki for å klarlegge hva innbyggerne vet om det nordiske samarbeidet og hvilke er de viktigste samarbeidsområder. Undersøkelsen viste at kjennskapet om Rådet og Ministerrådet var god, 76 pst. av de spurte kjente til en av organisasjonene. Men bare 6 pst. av de spurte anså at Rådets og Ministerrådets vedtak har noen vesentlig betydning for deres hverdag. Totalt 36 pst. anså at vedtakene har en viss innvirkning og 30 pst. mente at vedtakene innvirker ytterst lite eller ingenting på deres hverdag.
De spurte anså at de nyttigste og viktigste nordiske samarbeidsområdene var bekjempning av grenseoverskridende kriminalitet (83 pst.) og miljøvern og forbedring av miljøet (73 pst.). På spørsmål om hva som var de sterke sider i de nordiske samfunn, var svarene likestilling (59 pst.) og utdannelse og forskning (52 pst.), ved hva som var de svake sider, var svarene eldreomsorg (23 pst.) og hjelp til de mest utsatte grupper i samfunnet (26 pst.). Totalt 77 pst. av de spurte anså at den nordiske velferdsmodellen var et eksempel for resten av verden. Fremfor alt kan de nordiske land tjene som eksempel i å fremme demokrati og menneskelige rettigheter (16 pst.) og i klima- og miljøspørsmål (15 pst.).
Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for år 2009 var DKK 90 000. De norske presidiemedlemmer Berit Brørby, Inge Lønning, Rolf Reikvam og Dagfinn Høybråten bestemte hvem som skulle tildeles stipendium. Følgende journalister mottok stipend for i år:
Paul Olai-Olssen, DKK 55 000 og Ole Martin Larsen, DKK 35 000.