Vedlegg
Utenriksministrene fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige møttes i Reykjavik 8. og 9. juni 2009 for å diskutere måter å styrke det nordiske samarbeidet innen utenriks- og sikkerhetspolitikk på. Ministrene understreker det sterke verdifellesskapet mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Det eksisterer en felles interesse for å bidra til stabilitet i Norden og i nærområdene. På basis av felles interesser og geografisk nærhet er det naturlig for de nordiske landene å samarbeide, i en solidaritetens ånd, når det gjelder å møte utfordringene innen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Økt nordisk samarbeid er i samsvar med alle de nordiske landenes sikkerhets- og forsvarspolitikk og komplementerer eksisterende europeisk og euro-atlantisk samarbeid. Et arbeid for å fremme demokrati, folkerettslige prinsipper, herunder menneskerettigheter, likhet mellom kjønnene og bærekraftig utvikling er en integrert del av de nordiske landenes utenrikspolitikk.
På bakgrunn av dette hilser ministrene varmt velkommen de forslagene som er blitt fremmet i den rapporten som Thorvald Stoltenberg, tidligere utenriks- og forsvarsminister i Norge, har lagt frem. Ministrene la grunnlaget for denne rapporten på sitt møte i Luxembourg den 16. juni i fjor da de bad Thorvald Stoltenberg om å lage en rapport om hvordan de nordiske landene kan styrke samarbeidet for slik å kunne møte de fremtidige utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene. Ministrene setter svært stor pris på det arbeidet han har utført og vil også takke de andre bidragsyterne for å ha kommet med innsiktsfulle kommentarer.
Forslagene i Stoltenberg-rapporten er en viktig inspirasjon til et utvidet nordisk samarbeid innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Et bredere nordisk samarbeid vil gjøre de nordiske land bedre rustet til å møte felles utfordringer i den nordiske regionen og globalt, inkludert de bekymringer klimaendringene gir.
Ministrene tar til etterretning at noen av forslagene er slike at de krever umiddelbar reaksjon mens andre må vurderes i et mer langsiktig perspektiv. Noen av forslagene blir allerede vurdert av de nordiske landene, noen ganger i et samarbeid med andre nasjoner. Ministrene hilser dette arbeidet velkommen og vil oppmuntre til videre arbeid langs disse linjer. De understreker viktigheten av å involvere andre nasjoner i det nordiske samarbeidet på disse områdene, ikke minst de baltiske landene.
Ministrene er videre enige om at økt nordisk samarbeid skal komme i tillegg til eksisterende forpliktelser og samarbeid i Nato, EU og OSSE. Det er også en generell forståelse av at det kun er gjennom en velfungerende multilaterlisme, ikke minst gjennom et arbeid innenfor rammene av FN, at overnasjonale utfordringer vil la seg overkomme.
Nordisk samarbeid vil bli styrket på en fleksibel måte og med hensyntaken til hvert lands interesser og ressurser.
På forespørsel fra ministrene har høyt oppsatte tjenestemenn sett på det formålstjenlige i å implementere disse forslagene. På basis av det de hittil har kommet frem til, har utenriks-ministrene trukket den konklusjon at forslagene bør studeres videre med det formål å identifisere områder for økt samarbeid, samtidig som man tar hensyn til det arbeid som allerede gjøres.
Enkelte forslag inneholder elementer som krever umiddelbar oppmerksomhet. Dette inkluderer områder som krisehåndtering, luftovervåking og kommunikasjon, satellitt-tjenester, cyber-sikkerhet, utenrikstjenesten og militært samarbeid innen transport, medisinske tjenester, utdannelse, materiell og øvingsfelter.
De nordiske landene vil fremme en enhetlig tilnærmingsmåte til konfliktavverging, krise-håndtering og stabilisering etter at konflikten er over. Som et første skritt vil det bli utviklet et nærmere samarbeid innen opplæring og øving i krisehåndtering. Videre tiltak for å støtte FN-operasjoner vil bli vurdert.
Ministerne noterer seg at det å øke det nordiske samarbeidet innen luftovervåking er et viktig element i utviklingen av praktisk samarbeid mellom landene. Ministerne noterer seg at Norge og Danmark allerede har ytt operasjonell assistanse til Island og deltatt i luftovervåking. Ministerne er enige om å se på det formålstjenlige i forslaget om overvåking av islandsk luftrom, under islandsk ledelse, når det gjelder fase en og to i forslaget.
Når det gjelder forslaget om et mulig system for sivil marin overvåking av miljøspørsmål, noterer ministrene seg at Norge har invitert de andre nordiske landene til å utveksle informasjon om en foreløpig studie av et slikt system (”Barents Watch”). Ministrene noterer seg også det utstrakte internasjonale samarbeidet i Østersjøen. Overvåkingssystemet kan trekke veksler på tilgjengelige satellittressurser, og interesserte nordiske land har opprettet en dialog om hvordan man skal styrke det felles arbeidet på dette feltet.
Det vil bli opprettet en ekspertgruppe som skal studere nytten av å intensivere det nordiske samarbeidet når det gjelder internasjonale satellitt-tjenester. Gruppen skal definere mulige felles interesser og komme med forslag til hvordan arbeidet bør videreføres. Gruppen skal levere sin rapport før det neste utenriksministermøtet.
Ministrene er også enige om at økt kommersiell aktivitet i Arktis og det høye nord vil kreve økt tilstedeværelse av Kystvakt-fartøyer siden disse utgjør en viktig lete- og redningsressurs. Ministrene noterer seg at dette arbeidet bør følges opp i samarbeid med andre nasjoner. De viser her til beslutningen fattet på Arktisk Råds ministermøte i Tromsø den 29. april om å godkjenne opprettelsen av en arbeidsgruppe for å gjennomføre og sluttføre forhandlinger, innen det neste ministermøtet i 2011, om et internasjonalt instrument for samarbeid innen leting og redning i Arktis.
Ministerne noterer seg at Stoltenberg-rapporten inneholder flere forslag knyttet til Arktis og det høye nord der det finnes en rekke ulike fellesnordiske utfordringer i relasjon til fortsatt nordisk arktisk samarbeid. Dette gjenspeiler seg også i det nære samarbeidet Norge, Danmark og Sverige har gjennom at landene etter tur har hatt formannskapet i Arktisk Råd. Det vil bli spesielt fokusert på klimaendringene i Arktis under forberedelsene til klimatoppmøtet i København i desember og i arbeidet som skal utføres etter dette møtet.
Hver for seg har de nordiske landene begrenset kapasitet til å løse det økende antallet praktiske spørsmål knyttet til miljø, klima, sikkerhet og redning i Arktis. Ministerne har derfor besluttet å samarbeide nært for å støtte en oppfølging av noen av de spørsmål som er nevnt i deklarasjonen fra Arktisk Råds møte i Tromsø gjennom relevante internasjonale organer som FNs International Maritime Organization (IMO).
De nordiske landene vil arbeide for å styrke samarbeidet for å fremme, og opprettholde, sitt ualminnelig høye cyber-sikkerhetsnivå på alle områder i samfunnet. Dette vil bli gjort gjennom nasjonale data-grupper (National Computer Emergency Response Teams) og andre autoriserte organer for datasikkerhet. Det å styrke samarbeidet, kan omfatte teknisk og juridisk tilrettelegging for utveksling av klassifisert informasjon mellom myndighetene i de nordiske land for på den måten å kunne reagere mer effektivt på datasikkerhetsproblemer.
Relevante myndigheter arbeider allerede med kriseberedskap innen NORDRED-samarbeidet. Ministerne noterer seg at de vil fortsette å forbedre dette samarbeidet innenfor rammene av eksisterende strukturer.
Ministerne noterer seg med tilfredshet det nordiske ministermøtet om sivilt forsvar og kriseberedskap som ble holdt i Stockholm den 27. april og den oppfølgning man ble enige om på dette møtet. Dette nye forumet er et viktig middel til å konkretisere viljen til å utdype det nordiske samarbeidet.
Sterkt regionalt samarbeid er viktig for å bringe krigsforbrytere inn for en domstol, og den måten de nordiske landene organiserer etterforskning og tiltale på, er i denne forbindelse essensiell. Stoltenberg-rapporten peker på de utfordringer de nordiske land står overfor i dag, og vil stå overfor i fremtiden. Ministerne er enige om å lete etter muligheter for å forbedre det nordiske samarbeidet på dette området.
Ministerne uttrykker at de ønsker et nærmere samarbeid mellom de nordiske lands diplomatiske representasjoner, og ser på dette som en mulighet til å styrke de nordiske lands effektivitet og innflytelse i internasjonale spørsmål. De ser mulighetene for et videre samarbeid innen områder som politiske og økonomiske spørsmål, konsulære spørsmål, kulturspørsmål, handel og forretningsvirksomhet samt administrative spørsmål. De er enige om å arbeide videre med et pilotprosjekt om samarbeid mellom de nordiske ambassadene i Kabul.
Ministrene setter pris på det allerede omfattende samarbeidet mellom de nordiske land på området utenrikspolitikk og forsvar innen et bredt spektrum av militære og sivile spørsmål. Innen NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), NORDSUP (Nordic Supportive Defence Structures) og NORDAC (Nordic Armaments Co-operation) foregår det et aktivt nordisk forsvarssamarbeid. I denne konteksten hilser utenriksministrene velkommen de nordiske forsvarsministrenes beslutning om å slå sammen alle aktiviteter i en forbedret struktur for slik å styrke koordineringen og effektiviteten i samarbeidet. Dette vil styrke de nordiske landenes kapasitet når det gjelder å møte strategiske utfordringer i den nordiske regionen og globalt.
Det fortsatte arbeidet med å styrke det nordiske samarbeidet vil bli gjennomført innenfor rammene av allerede eksisterende strukturer, og de ulike fagministrene vil få ansvaret for det på sitt område. Utenriksministrene gir den politiske ledelsen i departementet i oppgave å følge den videre utviklingen av det nordiske samarbeidet innen utenriks- og sikkerhetspolitikken.