Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden
Riksvåpenet brukt som dekor i gamle bilderammer. Foto: Stortinget.

Riksvåpenet brukt som dekor i gamle bilderammer. Foto: Stortinget.

Riksvåpenets historie på Stortinget

Gjennom Stortingets over 200 år lange historie har riksvåpenet vært en viktig del av Stortingets identitet. 

Vi har lett i stortingsarkivet og funnet dokumentasjon på Stortingets bruk av riksvåpenet fra 1815 og frem til i dag. Her kan du lese om utvalgte historiske eksempler.  

Har voktet presidentpodiet siden 1866

Stortingets tydeligste bruk av riksvåpenet er som utsmykning i stortingssalen. Siden Stortinget fikk sitt eget hus i 1866, har riksvåpenet hengt over presidentpodiet. Det var Christopher Borch, kunstneren bak steinløvene på Løvebakken, som utformet det første riksvåpenet i stortingssalen. Det er imidlertid ikke dette som henger der i dag. I 1915 ble det bestilt et nytt riksvåpen til stortingssalen, utformet av Enevold Thømt, sannsynligvis fordi det opprinnelige var skadet.

Riksvåpenet i to ulike utgaver over presidentpodiet i stortingssalen. Foto: Stortinget.

Riksvåpenet i to ulike utgaver over presidentpodiet i stortingssalen. Foto: Stortinget.

Det startet i 1815

Første gang Stortinget benyttet riksvåpenet var i 1815 – året etter at Stortinget var samlet for første gang – da riksrettsprotokollen ble beseglet. Stortinget benytter fortsatt segl med riksvåpenet på til å forsegle Stortingets protokoll. Gjennom historien har man på  Stortingets segl hatt ulike utgaver av riksvåpenet. Det første seglet er dessverre gått tapt, men segl fra midten av 1800-tallet, 1905 og 1962 ligger godt bevart i stortingsarkivet, alle med riksvåpenet som symbol.

Brukt på mange ulike måter

Når du går gjennom stortingsbygningen i dag, ser du riksvåpenet mange steder, men i ulike utforminger. I tillegg til i stortingssalen og på segl, finner du riksvåpenet på tronstolene, i presidentskapets virksomhet, på brevhoder og som dekor på gamle bilderammer.

Fasaden på stortingsbygningen dekorert med riksvåpen. Foto: Stortinget.

Fasaden på stortingsbygningen dekorert med riksvåpen. Foto: Stortinget.

Historisk har riksvåpenet også dekorert stortingsbygningen utvendig ved store nasjonale begivenheter, som unionsoppløsningen i 1905 og 150-årsjubileet for Grunnloven i 1964.

Nyere bruk

I dag er det særlig på de parlamentariske dokumentene Stortinget aktivt benytter riksvåpenet. Denne praksisen er imidlertid av nyere dato. Fra sesjonen 1997–1998 begynte regjeringen systematisk å bruke riksvåpenet på sine proposisjoner og meldinger. Fra år 2000 tok Stortinget så i bruk riksvåpenet på sine parlamentariske dokumenter, som innstillinger og dokument-serien.

Når riksvåpenet er valgt som symbol i Stortingets visuelle identitet, vil riksvåpenet få en mer systematisert og fremtredende plass i Stortingets visuelle uttrykk. Dette er nytt, men bygger på en lang tradisjon for å benytte riksvåpenet i Stortingets virksomhet.

Les om rekonstruksjonen av det opprinnelige riksvåpenet fra 1866 her.

Sist oppdatert: 23.10.2019 14:05
: