Heraldiker Hans Cappelen. Foto: Morten Brakestad/Stortinget.
Et symbol på statsmakt
Stortinget har utviklet en ny visuell identitet med riksvåpenet som symbol, men hva er egentlig et riksvåpen?
Heraldiker Hans Cappelen – ekspert på våpenskjold – redegjør her for hva riksvåpenet symboliserer, hvem som kan bruke det og hvordan det skal se ut.
Hva er et riksvåpen?
Et riksvåpen er et våpenskjold for et geografisk område som et rike, land eller stat. Også betegnelsen statsvåpen blir brukt.
Hvorfor er løven symbol i det norske riksvåpenet?
Riksvåpenet med løve kom i bruk som kongens våpen på 1200−tallet i Norge. Kongen ville vise at han var konge og hadde et kongerike, tilsvarende andre konger på den tiden. Han tok derfor i bruk løven som kongesymbol, dels på linje med Danmark, England, Skottland og Sverige, dels fordi løven er kjent som et eldgammelt symbol på kongemakt i Sør-Europa og Midtøsten. Kongevåpenet ble et rent riksvåpen for Norge i 1319, da Sverre-ætten døde ut i mannslinjen med kong Håkon V Magnusson.
Hva symboliserer det norske riksvåpenet?
På den ene siden symboliserer riksvåpenet statsmakt. På den annen side er løven symbol på et eget rike, mens øksa i labbene både er Hellige Olavs martyrsymbol og skiller Norges løve fra andre våpenskjold med løver.
Hvem kan benytte det norske riksvåpenet?
Riksvåpenet kan benyttes som symbol av Stortinget, regjeringen med underliggende etater, og domstolene – altså den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt. Det kan selvfølgelig også benyttes av kongehuset.
Finnes det en beskrivelse av hvordan det norske riksvåpenet skal se ut?
Ja, i kongelig resolusjon av 19. mars 1937 defineres riksvåpenet slik:
«Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.»
Et våpenskjold kan formgis på mange måter, fordi et våpenskjold ikke er en bestemt avbildning. Et våpenskjold er den farge- og figursammensetning som er «innholdet» i avbildningene, og som blir beskrevet heraldisk på bestemte måter i en definisjon, slik som i den kongelige resolusjonen fra 1937.
Hvordan ser vi riksvåpenet i bruk i dag?
Flere stilmessige utforminger er i bruk i dag, da særlig regjeringens versjon fra 1992 (formgitt av Sverre Morken) og kongehusets våpen. På bygninger, skilt og lignende kan vi fortsatt se regjeringens versjon fra 1936 (formgitt av Hallvard Trætteberg) og den tidligere versjonen fra 1905 (formgitt av Eilif Peterssen). Noen få steder finnes fortsatt den gamle versjonen fra perioden 1844−1905 som har en mer naturalistisk utformet løve.
Når Stortinget nå har utformet et riksvåpen som symbol har dere fulgt den kongelige resolusjonen fra 1937, men gitt riksvåpenet en ny stilmessig utforming. Det har Stortinget som statsmakt anledning til å gjøre, sier Cappelen.