Det er Stortingets presidentskap som har lagt frem saken, som ble behandlet i stortingsmøtet i dag, torsdag 23. mai.

Stortinget har ulike måter å kontrollere regjeringen på, og flere organerutfører kontroll med forvaltningen på Stortingets vegne. Det er nå nærmere 20 år siden sist Stortingets kontrollfunksjon ble utredet, den gang av Frøiland-utvalget, ledet av Ranveig Frøiland.

«Det har i løpet av de snart 20 årene som har gått, oppstått nye behov for å evaluere praksis eller revidere regelverk knyttet til Stortingets kontrollfunksjon på en rekke punkter», sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen om bakgrunnen for initiativet.

Presidentskapet skal oppnevne utvalg

I fortsettelsen blir det presidentskapets oppgave å oppnevne leder og medlemmer av utvalget, i forståelse med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Alle partigruppene på Stortinget vil bli invitert til å delta i arbeidet. I tillegg vil det bli oppnevnt tre til fem medlemmer med relevant faglig bakgrunn. Utvalget får frist for sitt arbeid ut januar 2021.

Utvalget skal blant annet se nærmere på:

• Kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgaver og arbeidsformer
• Ordningen med anmodningsvedtak
• Regelverk for parlamentariske granskingskommisjoner
• Eksterne kontrollorganers organisatoriske og administrative tilknytning til Stortinget
• Revisjon og kontroll med Stortingets administrasjon
• Stortingets tredje hovedfunksjon

Kontroll med den utøvende makt er en av Stortingets viktigste oppgaver, av sentral konstitusjonell og politisk betydning. Stortingets kontroll med regjering og forvaltning er en demokratisk garanti som skal sikre folkevalgt innflytelse, avdekke og forhindre maktmisbruk og mangler, og garantere ansvarlighet i det politiske system. Slik kontroll er ofte betegnet som Stortingets tredje hovedfunksjon, ved siden av å vedta lover og budsjetter.

Kontrollfunksjonen ble nedfelt i Grunnloven i 1814, og har siden vært utøvet kontinuerlig, frem til i dag.