Granskingskommisjonens tilgang til opplysninger

Stortinget har vedtatt lov som gir den uavhengige granskingskommisjonen tilgang til de opplysningene den trenger for å utføre sine oppgaver i samsvar med mandatet. Loven fastsetter også de øvrige rettslige rammene for kommisjonens virksomhet.

Granskingskommisjonen er oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene og ledes av Amund Djuve.

Taushetsplikt er ikke til hinder for å gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for at kommisjonen skal få utført sine oppgaver i henhold til mandatet. Taushetsplikt er heller ikke til hinder for at kommisjonen kan foreta de undersøkelser i utenrikstjenesten som den finner nødvendig for å få utført sitt arbeid.

Kommisjonen skal likevel iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større utstrekning enn nødvendig. Den kan anmode EOS-utvalget om å innhente opplysninger fra etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene på sine vegne. 

Det understrekes i loven at kommisjonen utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig av Stortinget. Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat og har ansvaret for den økonomiske styringen av sin virksomhet basert på regelverket for økonomistyring i staten.

Loven ble vedtatt i første behandling og trer i kraft straks hvis den vedtas i andregangsbehandlingen mandag 15. juni.

Kvalitetssikring av støtte til flytende havvind

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind.

Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på tidligere vedtak.

Kvalitetssikringen skal være gjennomført senest innen første halvdel av 2027.

Motorferdsel i utmark og vassdrag

Stortinget har behandlet et forslag fra regjeringen om ny motorferdsellov.

Under behandlingen fremmet flertallet (Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) et helhetlig nytt forslag til lov. Dette vedtok Stortinget.

Formålet med loven er å legge til rette for at det lokale selvstyret kan sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, fremmer trivsel og bolyst, legge til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse og tar hensyn til friluftslivsinteresser.

Med den nye loven gis et en utvidet rett til motorferdsel sammenliknet med tidligere lov, og kommunene får et større ansvar for å tillate motorferdsel. I tillegg fattet Stortinget en rekke vedtak regjeringen må følge opp(anmodningsvedtak), blant annet om barmarkskjøring og kjøreopplæring.

Bedre beskyttelse av barn på institusjon

Stortinget har vedtatt regjeringens foreslåtte endringer i barnevernsloven som skal sette barnevernsinstitusjonene i bedre stand til å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse til barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, bl.a. er det vedtatt at barn kan ha lengre tvangsopphold på institusjon.

I tillegg ble det vedtatt å be regjeringen om å følge opp rapporten fra Stene-utvalget ved å legge fram forslag til nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer innen første halvår av 2027.

Involvering av mindreårige i kriminalitet

Stortinget har vedtatt et nytt straffebud i straffeloven som retter seg mot den som involverer en mindreårig i nærmere angitte lovbrudd eller lovbrudd som kan medføre fengsel i 3 år eller mer.

Straffebudet vil ramme den som bidrar til at en mindreårig begår eller medvirker til en straffbar handling, men også den som trekker en mindreårig inn i en straffbar handling på annen måte.

Strafferammen blir bot eller fengsel inntil 3 år. I tillegg er det vedtatt en egen bestemmelse om grov overtredelse med en strafferamme på fengsel inntil 6 år.  

Utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg.

Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomføre en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg i publikumsrettede offentlige institusjoner, og på grunnlag av kartleggingen vurdere å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg for andre publikumsrettede offentlige institusjoner i den hensikt å sikre kommunikasjon og samhandling. 

Helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

Stortinget har behandlet et representantforslag fra representanter fra Miljøpartiet De Grønne om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind.

Stortinget gjorde seks vedtak i saken og ber regjeringen:

• utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter
• utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften §3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW
• vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag
• utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart
• videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer
• gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner 

Andre saker

Stortinget behandlet også en lang rekke andre saker i uke 24. Blant annet ble det gjort endringer i disse lovene:

• konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling), sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten)
• utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker)
• energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)
• politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer)
• markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet)
• lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs.

Blant representantforslagene ble det gjort vedtak etter behandlingen av forslagene om:

• trygghet for mødre i barselomsorgen
• bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering
• beskyttelse av spedbarn mot RS-virus
• sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov.

En rekke andre representantforslag fikk imidlertid ikke tilstrekkelig antall stemmer og ble ikke vedtatt, blant annet forslagene om:

• sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika
• kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten
• å melde Norge ut av ACER
• ivaretakelse av 2G-nettet
• å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet
• en langtidsplan for effektiv norsk bistand

Meldingen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 ble også behandlet. Meldingen gir en innføring i viktige tema i det internasjonale fiskerisamarbeidet, som det havrettslige rammeverket, internasjonale havmiljøprosesser, kontrollsamarbeid og kampen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske og fiskerikriminalitet.