Generell bevæpning av norsk politi

Stortinget har vedtatt endringer i politiloven som åpner for at Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i den daglige tjenesten, såkalt generell bevæpning.

Det foreslås samtidig at Politidirektoratet gis hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte.

Stortinget har også behandlet et forslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om generell bevæpning av norsk politi. Stortinget vedtok å be regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre generell bevæpning av politiet. 

Klimamål for 2035

Stortinget har vedtatt endringer i klimaloven om klimamål for 2035. Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70–75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.

I tillegg vedtok Stortinget å be regjeringen:

• planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres
• vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp

Stortinget har i tillegg behandlet en stortingsmelding om forslag til nytt klimamål for 2035. I denne saken behandlet Stortinget også en rekke representantforslag om reduksjon av utslipp. Det ble vedtatt en rekke anmodninger til regjeringen innen dette temaet.

Stortinget har også vedtatt endringer i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser.

Lovendringene gir hjemmel til å fullføre den nasjonale gjennomføringen av EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2) i Norge.

Befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk

Stortinget har vedtatt endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. Endringene gjelder først og fremst befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Det er vedtatt en hjemmel knyttet til legemiddelloven § 31, som åpner for en modell med forenklede forelegg ved de mindre alvorlige narkotikaovertredelsene.

For ungdom mellom 15 og 18 år skal det normalt reageres med betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker ved første gangs overtredelse av den foreslåtte straffebestemmelsen.

Ungdom mellom 15 og 18 år faller utenfor reaksjonsordning for rusmiddelavhengige. 

Endringer i partiloven om offentliggjøring av bidrag

Stortinget har vedtatt endringer i partiloven om innberetning og offentliggjøring av bidrag til politiske partier og partiledd som blir gitt via organisasjoner, aksjonsgrupper o.l.

Det ble blant annet vedtatt at partier og partiledd skal innrapportere identiteten til de bakenforliggende giverne og størrelsen på bidragene hvis bidragene er over de vedtatte beløpsgrensene partiloven.

Økt kapasitet i strømnettet

Stortinget har behandlet et forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om et mer effektivt strømnett for økt kapasitet.

Stortinget vedtok å be regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.

Stortinget vedtok også å be regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i energiloven og gjøre endringer i tilhørende forskrifter slik at nettselskapene kan utrede og planlegge for nytt nett tidligere og starte konsesjonsbehandlingen for å få innvilget betinget konsesjon i områder hvor det er stor sannsynlighet for etablering av nytt forbruk.  

Ny barnelov

Stortinget har vedtatt ny barnelov. I et innledende kapittel fastslås og beskrives barns grunnleggende rettigheter.

Loven skal bidra til å forebygge eller dempe konflikter mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Utgangspunktet skal være delt daglig myndighet over barna.

Utøvelsen av myndigheten krever ikke enighet mellom foreldrene, unntatt spørsmål om flytting. Barn og foreldre som ikke bor sammen har gjensidige rett til samvær, med mindre samværet ikke er til beste for barnet.

Stortinget har også vedtatt en rekke anmodningsforslag. Blant annet bes regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold i nære relasjoner som utøves av en forelder, ikke i utgangspunktet skal ha samvær med den voldsutøvende forelderen, og skal gis rett til midlertidig å stanse samvær dersom de opplever dette som utrygt eller belastende. 

Godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter

Stortinget har vedtatt en ny lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter.

Lovforslaget er utformet i tråd med de føringer for ny lov som presidentskapet og finanskomiteen tidligere har lagt fram for Stortinget. Loven viderefører dagens regler på de fleste punkter, men inneholder også noen nye bestemmelser og endringer sammenliknet med gjeldende rett.

Dagens «etterlønn» får navnet «omstillingsytelse». Den maksimale lengden på ytelsen reduseres fra tolv til seks måneder. Det innføres også et krav om ansiennitet på minst to valgperioder for å ha rett til omstillingsytelse.

Loven trer i kraft 1. oktober 2025. 

Særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter

Stortinget har vedtatt endringer i skatteloven og folkeregisterloven om særlige bostedsregler og pendlerregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Regjeringens forslag til lovendringer ble vedtatt enstemmig, med unntak av det foreslåtte kravet om avstand til arbeidssted. Stortingets flertall vedtok at det må være minst 40 kilometer mellom bolig og arbeidsstedet for å bli ansett som pendler etter særreglene.

Stortinget anmodet i tillegg regjeringen om å gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere, og utrede forslag til forenkling og klargjøring av regelverket. 

Andre saker

I uke 24 ble det behandlet et stort antall saker på Stortinget. Mange av sakene var representantforsalg, i behandlingen av flere av disse ble det gjort vedtak om å be regjeringen følge opp. Blant annet i de tidligere omtalte forslagene om økt kapasitet i strømnettet og bevæpning av politiet. Langt de fleste av representantforslagene ble imidlertid behandlet uten å få tilstrekkelig flertall for å be regjeringen følge opp.

I tillegg har Stortinget også behandlet Riksrevisjonens undersøkeleser av  kapasiteten i strømnettet, årsaker til utfordringer i barnevernet og statlige virksomheters leieavtaler for lokaler i markedet. Stortinget slutter stort sett seg til Riksrevisjonens konklusjoner, og har fulgt opp enkelte av undersøkelsen med anmodninger til regjeringen.

Videre har Stortinget samtykket til å innlemme flere EU-direktiver i EØS-avtalen, blant annet direktiv om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder (EU) 2022/759.