Se også sentrale saker i sesjonen 2023–2024

Se bilder fra stortingsåret 2023–2024

I stortingssesjonen 2023–2024, den tredje sesjonen i valgperioden 2021–2025, har Stortinget holdt 102 møter og behandlet 492 innstillinger fra komiteene. Det er gjennomført 66 åpne høringer og tatt imot skriftlig innspill i 186 saker. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2285 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2023–2024

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2023–2024 ble det holdt 102 plenumsmøter. Dette er ett mer enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker

Stortinget har behandlet 504 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er på samme nivå som forrige periode, men mye lavere enn sesjonen 2020-2021, da det ble stilt usedvanlig mange representantforslag og regjeringen fremmet flere proposisjoner enn vanlig. Antall saker de to siste sesjonene ligger på et mer normalt, men likevel høyt nivå.

Mange av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Den største andelen av saker Stortinget har behandlet har imidlertid opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har ligget høyt i mange år nå.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2023–2024, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2023–2024, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2023–2024 ligger omtrent på normalen for andre sesjon etter et stortingsvalg, men antallet saker har lagt seg på et høyere nivå enn det var tidligere.

Besvarte spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger.

Parti	2018-2019	2019-2020	2020-2021	2021-2022	2022-2023	2023-2024
Arbeiderpartiet	1031	1060	1035	7	11	11
Fremskrittspartiet	139	494	759	1251	1166	794
Høyre	63	75	45	859	926	656
Kristelig Folkeparti	27	7	11	124	137	99
Miljøpartiet De Grønne	67	38	58	157	185	125
Pasientfokus	0	0	0	7	17	15
Rødt	94	85	98	410	468	335
Senterpartiet	858	770	828	10	17	11
Sosialistisk Venstreparti	489	601	559	436	485	380
Uavhengig representant	2	4	16	0	0	0
Venstre	47	24	37	414	458	326
Totalt	2817	3158	3446	3675	3870	2752

Til sammen er det stilt 2739 spørsmål til regjeringen så langt i sesjonen 2023–2024. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant.

Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året og antallet spørsmål forventes å øke fram mot sesjonslutt 30. september. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå og forventes å havne på omtrent det samme antallet som de siste foregående sesjonene.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.