Peter Frølich (H) på talerstolen under debatten om grunnlovsendringer 21. mai. Foto: Stortinget.
Grunnloven endret
21. mai behandlet Stortinget flere grunnlovsforslag. Forslaget om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ble vedtatt.
Se oversikt over grunnlovsforslagene som ble behandlet i dagsordenen for møtet
Følgende grunnlovsforslag ble vedtatt med 168 stemmer (én representant var fraværende):
Aldersgrense for dommere og maksantall i Høyesterett
Det vedtatte grunnlovsforslaget innebærer en rekke endringer:
- Aldergrense for høyesterettsdommere – de skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år. Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.
- Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før var Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå er det slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.
- Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.
- Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske.
- Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Før endringen sto det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter grunnlovsendringen.
– Disse grunnlovsendringene skal sikre at vi også i fremtiden er et liberalt demokrati. Vi vet at det liberale demokratiet er på tilbakegang i verden. Når vi nå verner bedre om uavhengige domstoler er det et viktig grep for å hindre at noe slikt skal skje i Norge, og det gjør maktmisbruk vanskeligere, sier Peter Frølich (H), som fremmet forslaget på bakgrunn av et forslag fra domstolkommisjonen.
121 paragrafer
Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven.
Forslagene som ble behandlet 21. mai ble lagt frem i ett av de tre første årene i forrige stortingsperiode. Deretter er de blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Grunnlovsendringer må vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.
Den høyeste rettskilden i Norge
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike.
Sist oppdatert: 21.05.2024 15:21