Verket «Kulturelt folkemord» av Ole Lislerud skal i følge kommisjonens rapport vise tapet av språk som konsekvens av fornorskingspolitikken. Komposisjonen er basert på bokstaver fra de ti samiske språkgruppene.
Kunstverkene fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble vist frem for inviterte gjester i forbindelse med overleveringen av rapporten 1. juni. Foto: Stortinget.
Se kunsten fra Sannhets- og forsoningskomiteens rapport
Den 1. juni 2023 mottok Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som inkluderte 13 kunstverk. Du kan se verkene digitalt her.
Stortinget har mottatt resultatet av et grundig arbeid med å granske fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Dette arbeidet inkluderte en rapport, som leder av kommisjonen Dagfinn Høybråten overleverte til stortingspresident Masud Gharahkhani 1. juni. Sammen med rapporten ble det overlevert 13 kunstverk.
Se video fra Stortingets kunstsamling, som også presenterer kunstverkene som er innlemmet i kommisjonsrapporten:
Bakgrunnen for dette var at Sannhets- og forsoningskommisjonen ønsket å inkludere visuell kunst for å formidle rapporten og temaene fornorsking og forsoning. Kommisjonen har tidligere brukt skapende og utøvende kunstformer i forbindelse med kommisjonens åpne møter og arrangement.
Kommisjonen utlyste høsten 2022 en kunstkonkurranse der temaet var «Fornorsking og forsoning». I juryen satt kunstnere fra henholdsvis samisk, kvensk og skogfinsk miljø i tillegg til et kommisjonsmedlem. Det kom inn 147 bidrag. 13 av disse ble kjøpt inn av kommisjonen og overlevert Stortinget sammen med rapporten. 12 av kunstverkene er nå utlånt til Sametinget i forbindelse med Sametingets plenumsbehandling..
Se alle de 13 verkene fra rapporten på Flickr
Les mer om Sannhets- og forsoningskommisjonen
Nedenfor er noen av verkene fra rapporten:
Bildet «Motsetninger. Ketchup- og sennephuset» av Hilde Skancke Pedersen symboliserer ifølge kommisjonen en konflikt mellom to parter, med den iboende konsekvensen at fordi partene er uenige har huset forfalt, og hvis de ikke kommer til enighet vil huset falle sammen til slutt.
Til venstre: «Tuuli hyksissä (perintö)/Vind i håret (arven)» av Siri Skogstad Berntsen. I følge kommisjonens beskrivelse av verket viser maleriet viser en ung kvinne, i ferd med å ikle seg kvendrakten. Mange kvenske etterkommere utforsker nå kultur og identitet om gikk tapt ved fornorskningsprosessene. Kvendrakten er et av kultursymbolene som flere tar i bruk.
Til høyre: Verket «Epitafium» av Christian Fjeldbu. I følge kommisjonens rapport har kunstneren latt seg inspirere av skogfinnenes svedjebruk, og brukt sot og kull som kunstnerisk uttrykksform. Innskriften under sirkelen er laget ved ta utsnitt av sporene som barkbillene etterlater seg. Han har systematisert de fragmenterte sporene slik at det fremstår som en tekst. Men teksten kan ikke leses, det er et umulig språk, et språk som ikke finnes – en referanse til skogfinnenes tapte språk, men også til skogen – som skogfinnene levde i og av.
Sist oppdatert: 08.03.2024 09:38