Se også sentrale saker i sesjonen 2021–2022

I stortingssesjonen 2021–2022, den første sesjonen i valgperioden 2021–2025, har Stortinget holdt 97 møter og behandlet 468 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2897 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2021–2022

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2021–2022 ble det holdt 97 plenumsmøter. Dette er 8 færre enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker

Tabell: Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner

Saksgrunnlag	2016–2017	2017–2018	2018–2019	2019–2020	2020–2021	2021–2022
Proposisjon	188	123	148	150	241	152
Melding	49	22	27	29	46	20
Redegjørelse	12	16	15	14	21	17
Representantforslag	195	206	169	137	356	227
Grunnlovsforslag	0	8	21	16	0	12
Dokumentserien*	33	23	27	20	30	26
Andre saker**	18	39	23	26	22	36
Innberetning	2	9	4	10	5	6
Totalt	497	446	434	402	721	496

Stortinget har behandlet 489 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er færre enn forrige periode, da det ble stilt usedvanlig mange representantforslag og regjeringen fremmet flere proposisjoner enn vanlig. Antall saker ligger på et mer normalt nivå denne sesjonen.

En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har gått mye opp de siste par årene sammenlignet med tidligere sesjoner.

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2021–2022, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2021–2022, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2021–2022 ligger noe over det som er vanlig i første sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger.

Til sammen er det stilt 3444 spørsmål til regjeringen i sesjonen 2020–2021. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Tabell: Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2021–2022, fordelt på parti og type spørsmål

Parti	Hovedspørsmål i muntlig spørretime	Spørsmål i ordinær spørretime	Interpellasjoner	Skriftlige spørsmål
H	59	157	35	589
FrP	41	107	5	1064
SV	23	21	2	381
R	14	50	2	336
V	14	55	8	325
MDG	3	5	1	140
KrF	6	1	0	115
Pasientfokus	0	0	0	7
A	1	0	0	6
Sp	0	0	2	8
Totalt	160	397	55	2971

Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant. Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året og antallet spørsmål forventes å øke fram mot sesjonslutt 30. september. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå og forventes å havne på omtrent det samme antallet som de to foregående sesjonene.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.