Se også sentrale saker i sesjonen 2020–2021

I stortingssesjonen 2020–2021, den fjerde sesjonen i valgperioden 2017–2021, har Stortinget holdt 105 møter og behandlet 678 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har stilt 3444 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2020–2021

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2020–2021 ble det holdt 105 plenumsmøter. Dette er tre flere enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Saksgrunnlag	2015–2016	2016–2017	2017–2018	2018–2019	2019–2020	2020–2021
Proposisjon	161	188	123	148	150	241
Melding	39	49	22	27	29	46
Redegjørelse	9	12	16	15	14	21
Representantforslag	126	195	206	169	137	356
Grunnlovsforslag	27	0	8	21	16	0
Dokumentserien*	25	33	23	27	20	30
Andre saker**	27	18	39	23	26	22
Innberetning	3	2	9	4	10	5
Totalt	417	497	446	434	402	721

Stortinget har behandlet 705 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har gått dramatisk opp sammenlignet med de tre foregående sesjonene. Dette skyldes nok mye den parlamentarisk situasjonen etter at FrP gikk ut av regjering.

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner. Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2020–2021 ligger godt over det som er vanlig i fjerde sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2020–2021, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Til sammen er det stilt 3444 spørsmål til regjeringen i sesjonen 2020–2021. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Parti	Hovedspørsmål i muntlig spørretime	Spørsmål i ordinær spørretime	Interpellasjoner	Skriftlige spørsmål
A	48	62	11	913
Sp	28	104	14	682
SV	23	31	6	499
R	5	7	3	83
MDG	7	4	0	47
KrF	0	0	1	10
V	0	0	5	32
H	0	0	9	36
FrP	36	19	7	696
Uavhengig	0	0	0	16
Totalt	147	227	56	3014

Antall besvarte spørsmål i den muntlige spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på over tid er blitt tydelig mindre populær enn å stille spørsmål i den muntlige spørretimen. I de to siste sesjonene har antallet interpellasjoner imidlertid tatt seg noe opp igjen.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen er på et rekordhøyt nivå.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.